Huset Oranien-Nassau

Et våpen brukt av nederlandske konger av huset Oranien-Nassau

Huset Oranien-Nassau (nederlandsk: Huis van Oranje-Nassau) er et europeisk fyrstehus eller adelsslekt, igjen en gren av det vidt forgrenede huset Nassau, en opprinnelig tysk adels- og fyrsteslekt. Oranien-Nassau-grenen av huset Nassau har regjert i flere europeiske stater, herunder i Nederland. Huset Nassau har spilt en sentral rolle i Nederlands politiske liv siden Vilhelm I av Oranien organiserte det nederlandske opprøret mot spansk styre. Opprøret utviklet seg til uavhengighetskrigen (åttiårskrigen) mot Spania, som førte til en uavhengig nederlandsk stat.

Flere medlemmer av huset tjenestegjorde under og etter krigen som guvernør eller stattholder under den nederlandske republikk. I 1815, etter lang tid som republikk, ble Nederland et monarki under styre av huset Oranien-Nassau.[1] Dynastiet ble etablert som et resultat av ekteskapet mellom Henrik III av Nassau-Breda fra Tyskland og Claudia av Châlon-Oranien fra franske Bourgogne i 1515. Deres sønn René arvet i 1530 det uavhengige fyrstedømmet Oranien fra sin mors bror Filibert av Châlon. Som den første Nassau som ble fyrste av Oranien kunne René ha benyttet Oranien-Nassau som sitt nye familienavn, men hans onkel hadde stipulert i sitt testamente at René skulle fortsatt bruke navnet Châlon-Oranien. Etter at René døde i 1544 var det hans fetter Vilhelm av Nassau-Dillenburg som arvet alle hans besitelser. Denne Vilhelm I av Oranien, som han er kjent som, ble grunnleggeren av huset Oranien-Nassau.[2]

Orange (Oranien, Oranje) er en by og tidligere fyrstedømme i Syd-Frankrike. Nassau er en by i Rheinland-Pfalz og et tidligere hertugdømme i dagens Hessen, Nordrhein-Westfalen og Rheinland-Pfalz, alle tyske delstater. Tittelen fyrste eller prins av Oranien ble en stund brukt både av huset Nassau og huset Hohenzollern i Preussen som sekundære titler. Nassau-slekten tapte imidlertid det tidligere Fyrstedømmet Oranien i 1713.

Huset Oranien-Nassau har vært regjerende fyrstehus i en rekke stater, herunder i Kongeriket Nederland frem til 1948, i Hertugdømmet Limburg og i Luxembourg i perioden 1772–1890. I Nederland ble Wilhelmina av Nederland den siste monarken som tilhørte huset Oranien-Nassau i mannslinjen, og hun ble avløst av sin datter som tilhørte huset Mecklenburg-Schwerin i mannslinjen.

Referanser

  1. ^ «Kingdom of the Netherlands, House of Orange-Nassau», Almanach de Saxe Gotha
  2. ^ Rowen, Herbert H. (1988): The princes of Orange: the stadholders in the Dutch Republic, Cambridge University Press, s. 10

Litteratur

Eldre litteratur
  • Motley, John Lothrop (1855): The Rise of the Dutch Republic. New York: Harper & Brothers.
  • Motley, John Lothrop (1860): History of the United Netherlands from the Death of William the Silent to the Synod of Dort. London: John Murray.
  • Motley, John Lothrop (1900): The Life and Death of John of Barenvelt. New York & London: Harper and Brothers Publishing.
  • Blok, Petrus Johannes (1898): History of the people of the Netherlands. New York: G. P. Putnam's sons.
Nyere litteratur
  • Israel, Jonathan I. (1995): The Dutch Republic: Its Rise, Greatness, and Fall, 1477–1806, Oxford University Press, ISBN 0-19-820734-4
  • Rowen, Herbert H. (1988): The princes of Orange: the stadholders in the Dutch Republic. Cambridge and New York: Cambridge University Press.
  • Geyl, Pieter (2002): Orange and Stuart 1641-1672, Phoenix Press.
  • Hay, Mark Edward (2016: «The House of Nassau between France and Independence, 1795–1814: Lesser Powers, Strategies of Conflict Resolution, Dynastic Networks» i: The International History Review, 38 (3), s. 482-504

Se også

Eksterne lenker