Italias regioner

Italias regioner
Autonome regioner i Italia

Italias regioner (italiensk regioni, entall regione) er Italias forvaltningsnivå mellom staten og provinsen/storbyområdet. Landet er delt inn i 20 regioner, hvorav fem har særstatus som autonome regioner.[1]

Struktur og forvaltning

Hver region har en folkevalgt regionsråd (Consiglio regionale), som er regionens parlament. Regionens regjering heter Giunta regionale og ledes av en president (Presidente della Regione).

Regionsrådet har lovgivende makt. Inntil 2001 var denne makten begrenset til områder som staten eksplisitt hadde utpekt som kompetanseområde for regionene. Etter grunnlovsreformen i 2001 ble dette forholdet snudd. Regionene kan nå vedta lover på alle områder som grunnloven ikke eksplisitt forbeholder statens lovgivning.

Autonome regioner

Fem av de 20 regionene er såkalte regioner med særstatus (Statuto speciale), som gir dem mye større autonomi enn de øvrige 15 regionene. Disse fem regionene er Aostadalen, Friuli-Venezia Giulia, Sardinia, Sicilia og Trentino-Syd-Tirol.

De autonome regionene har større kompetanser innen lovgivning og forvaltning. Dessuten har de større økonomisk selvstendighet enn andre regioner.

Inndeling

Regionene er delt inn i provinser og storbyområder, samt noen særlige administrative enheter i noen av de autonome regionene. Det laveste forvaltningsnivået er kommunen (som Italia har mer enn 8000 av). Delvis er kommuner sammenfattet i distrikter, som dermed altså ligger mellom provins- og kommunenivå.

Spesialtilfeller

Den automone regionen Aostadalen er ikke delt i provinser og storbyområder. Regionen ivaretar her også provinsens oppgaver (og er også i størrelsen sammenlignbar med andre provinser).

Den autonome regionen Trentino-Syd-Tirol er delt i to autonome provinser. Regionens kompetanser og oppgaver er stort sett gått over til disse, slik at Trentino og Syd-Tirol i praksis er (minst) like autonome som andre italienske regioner. Regionen har her nesten bare samordnende og administrative oppgaver.

Den autonome regionen Friuli-Venezia Giulia er ikke delt i provinser og storbyområder, men 18 unioni territoriali intercomunali, «interkommunale unioner»; en type administrativ enhet som er unik for regionen. De interkommunale unionene er videre delt inn i kommuner.

Den autonome regionen Sicilia er ikke inndelt i provinser, men storbyområder og frie kommunale konsortier (libero consorzio comunale); en type administrativ enhet som er unik for regionen. Storbyområdene og konsortiene er videre delt inn i kommuner.

Historie

De autonome regionene Aostadalen, Sardinia, Sicilia og Trentino-Syd-Tirol ble opprettet i 1948, Friuli-Venezia Giulia i 1963. Grunnene til at disse regionene fikk innrømmet autonomi var ofte av språklig art, og/eller for å imøtekomme autonomi- og separasjonsbevegelsene i disse områdene. På 1970-tallet ble de resterende («vanlige») regionene opprettet.

At Trentino-Syd-Tirol avstod sine kompetanser til de autonome provinsene Trentino og Syd-Tirol, ble vedtatt i 1972. Det tok imidlertid omtrent ytterligere 20 år før endringene hadde trådt i kraft.

Liste over Italias regioner

Tabellen baserer seg på befolkningstall fra Istituto nazionale di statistica fra 2006. Tabellen kan sorteres på de ulike kolonnene ved å trykke på pilsymbolet.

Flagg Regionens navn Hovedstad Areal Innbyggertall Befolkningstetthet Antall provinser/
storbyområder
Autonom region Språklige minoriteter
Abruzzos flagg Abruzzo (tidlegare Nord-Abruzzi) L'Aquila 10 793 1 305 000 121 4
Aostadalens flagg Aostadalen Aosta 3 266 124 000 38 0 20 % frankoprovençalsk
2 % fransk
Basilicatas flagg Basilicata Potenza 9 992 594 000 60 2
Calabrias flagg Calabria Catanzaro 15 083 2 004 000 133 5
Campanias flagg Campania Napoli 13 592 5 791 000 426 5
Emilia-Romagna Bologna 22 122 4 188 000 189 9
Friuli-Venezia Giulias flagg Friuli-Venezia Giulia Trieste 7 712 1 208 000 157 0 50 % friulisk
8 % slovensk
Lazios flagg Lazio Roma 17 210 5 305 000 308 5
Ligurias flagg Liguria Genova 5 421 1 610 000 297 4
Lombardias flagg Lombardia Milano 23 861 9 475 000 397 12
Marches flagg Marche Ancona 9 695 1 529 000 158 5
Molises flagg Molise (tidlegare Sør-Abruzzi) Campobasso 4 438 321 000 72 2
Piemontes flagg Piemonte Torino 25 398 4 342 000 171 8 2 % oksitansk
Puglias flagg Puglia Bari 19 364 4 072 000 210 6
Sardinias flagg Sardinia Cagliari 24 090 1 656 000 69 5 80 % sardisk
1 % katalansk
Sicilias flagg Sicilia Palermo 25 701 5 017 000 195 9 1 % albansk
Toscanas flagg Toscana Firenze 22 990 3 620 000 158 10
Trentino-Syd-Tirols flagg Trentino-Syd-Tirol Trento 13 599 985 000 72 2 36 % tysk,
2 % ladinsk
Umbrias flagg Umbria Perugia 8 454 868 000 103 2
Venetos flagg Veneto Venezia 18 390 4 738 000 258 7
Italias flagg Italia Roma 301 171 58 752 000 195 107 2 % sardisk,
1 % friulisk

Referanser

  1. ^ «Italy Regions». statoids.com. Besøkt 23. mars 2018. 

Eksterne lenker