Alliance for Italy, Toward North, Possible, Future to the Left, Article 1 – Democratic and Progressive Movement, Movimento Repubblicani Europei, Action, Italy Alive
Partito Democratico (PD) er et italiensk sentrum-venstreparti.
Grunnleggelse
Partiet ble grunnlagt den 14. oktober2007 som en sammenslåing av forskjellige partier til venstre og sentrum som hadde vært en del av valgalliansen L'Unione. Partiene som gikk inn i det nye partiet var:
Sammensetningen av den italienske venstresiden har, i likhet med den på høyresiden, gjennomgått store forandringer siden begynnelsen av 1990-tallet. Fram til sistnevnte tidspunkt hadde venstresiden vært preget av to partier, Partito Comunista Italiano (PCI) og Partito Socialista Italiano (PSI). Kommunistpartiet, PCI, ble ansett for å være et anti-systemparti og ble derfor systematisk og permanent ekskludert fra regjeringsmakten. Sosialistpartiet, PSI, var mye mindre i størrelse. Under ledelse av Bettino Craxi ble partiet en del den korrupsjonskulturen (Tangentopoli-systemet) som tidlig på 1990-tallet ble avslørt etter en omfattende granskning, omtalt som Mani pulite. Disse avsløringene førte til at sosialistene og deres kristeligdemokratiske allierte, Democrazia Cristiana, kollapset organisatorisk og velgermessig, samt at det italienske partisystemet dermed gjennomgikk en omfattende omveltning.
Endringene i partisystemet var på dette tidspunktet allerede i gang, etter som det allerede sterkt reformerte eurokommunistiiskePartito Comunista Italiano i 1991 hadde oppløst seg selv og dannet Partito Democratico della Sinistra (PDS). Med andre ord, de to partiene som hadde utgjort den italienske venstresiden forsvant tidlig på 90-tallet, sammen med det fremste regjeringspartiet, kristeligdemokratene. I det siste tiåret har det derfor vært pågående forsøk på å danne nye allianser, samt å etablere nye partier som allianser av gamle partier. Siden venstresiden ikke har vært stor nok til å regjere alene, har den også måttet trekke med seg progressive deler av sentrum. En tilsvarende prosess har funnet sted på høyresiden. Sentralt for å forstå denne prosessen er endringene i valgsystemet i 1993 med overgang fra forholdstallsvalg til et system som hovedsakelig var basert på flertallsvalg, men med visse proporsjonale elementer. Normalt har man antatt at dette burde føre til et topartisystem (jfr. Duvergers lov), men i Italia har man i stedet fått en utvikling mot valgallianser.
Sommeren 2003 foreslo Romano Prodi at sentrum-venstre-alliansen skulle delta ved EU-parlamentsvalget i 2004 med en felles liste. Selv om UDEUR og det ytre venstre avslo tilbudet, ble det akseptert av fire partier; Democratici di Sinistra, Democrazia è Libertà – La Margherita, Socialisti Democratici Italiani (SDI) og Movimento Repubblicani Europei (MRE). De stilte en felles liste under betegnelsen Uniti nell'Ulivo per l'Europa. I 2005 trakk SDI seg fra dette samarbeidet, da de heller ville samarbeide med Radicali Italiani, i det de etablerte alliansen Rosa nel Pugno.
Mot et nytt parti
Seieren ved parlamentsvalget i 2006 bidro positivt til en fortgang i arbeidet for et mer enhetlig sentrum-venstre-parti. Den 19. april2007 holdt Democratici di Sinistra sin siste partikongress, etter at omtrent 75 % av partiets medlemmer hadde støttet dannelsen av Partito Democratico. En venstreopposisjon valgte imidlertid ikke å bli en del av det nye partiet. Dette førte til dannelsen av Sinistra Democratica.
Dannelsen av det nye partiet har ikke skjedd uten vanskeligheter. Et spørsmål som det har vært strid om, er hvilket europeisk parti det nye partiet skal ha tilknytning til. Her har skillelinjene fulgt de gamle partiene, med personer fra Democratici di Sinistra som ønsker at partiet skal slutte seg til Det europeiske sosialdemokratiske partiet, mens de fra Democrazia è Libertà – La Margherita ønsker å slutte seg til Det europeiske demokratiske partiet.