Middelhavsklima, også kalt subtropisk klima, er klima som ligner klimaet til landene rundt Middelhavet med varm, solrik sommer og regn om vinteren.^[1] Utenom rundt Middelhavet, finner man stort sett denne typen klima på vestkysten av kontinentale landmasser, hovedsakelig mellom 30º og 45º nord og sør for ekvator. Under Köppens klimaklassifisering er klima som «tørre subtropiske somre» (klassifisert som Csa) og «tørr sommertemperatur» (klassifisert som Csb) ofte referert til som middelhavsklima.^[2] Slike klima har typisk tørre somre og våte vintre, med sommerforhold som spenner fra varmt til veldig varmt og vinterforhold som typisk er milde til kjølige. Disse værforholdene oppleves vanligvis i de fleste regioner og land med middelhavsklima, men er fortsatt svært avhengige av nærhet til havet, høyde og geografisk plassering. Hovedårsaken til middelhavsklima, eller tørt sommerklima, er den subtropiske ryggen, som strekker seg mot polen på den aktuelle halvkule om sommeren og vandrer mot ekvator om vinteren. Dette er på grunn av sesongmessige variasjoner av temperaturer mellom pole og ekvator.^[3]

Bortsett fra området rundt Middelhavet, har man middelhavsklima i store deler av California, Wes-Kaap i Sør-Afrika, sentrale områder av Chile, kystområder i sørlige deler av Vest-Australia og vestlige deler av Sør-Australia.^[4]

Man har også isolerte eksempler på mikroklima som ligner middelhavsklima i områder der man generelt har andre klimatyper.

Flytter man seg fra områder med middelhavsklima og mot polene går man som regel gradvis over i maritimt klima der det er mer regn om sommeren. Går man mot ekvator går man over i steppeklima.

Om sommeren er været i områdene med middelhavsklima dominert av subtropiske høytrykk,^[5] der synkende luft fanger den marine luften i et lag nær bakken. Man kan ha forskjellig fuktforhold, men lite nedbør bortsett fra et og annet tordenvær. Om vinteren vil den polare jetstrømmen, og lavtrykkene den fører med seg gå nærmere ekvator, og det blir mer regn, eller snø i høye områder. Derfor får disse områdene nesten all nedbør om vinteren, og man kan ha to til fem måneder om sommeren uten særlig nedbør.

Et eksempel er San Francisco i California, USA som har en nedbørsnormal på 448 mm fra november til april, mens det bare regner 52 mm resten av året, og nesten ingen nedbør i juli og august.

Middelhavsklima betyr relativt milde vintre, men sommertemperaturene kan variere fra område til område. Aten i Hellas kan få svært høye temperaturer om sommeren, mens San Francisco har kjøligere og milde somre på grunn av oppstrømning av kaldt havvann utenfor kysten. Fordi alle områder med middelhavsklima ligger nær store havområder, er det ikke så store temperaturendringer mellom sommer og vinter (selv om den daglige temperaturvariasjonen om sommeren er stor).

Temperaturen om vinteren varierer og kan av og til gå under 0°C og føre til snø, men dette skjer sjelden ved havnivå. Det nærliggende havet hindrer temperaturen i å stige like høyt som i ørkenområdene, som man ofte har i nærheten av områder med middelhavsklima. De høyeste temperaturene får man som regel i forbindelse med vind fra ørkenområdene.

Områder som er vernet fra kysten eller ligger såpass langt unna kysten at solgangsbrisen ikke påvirker temperaturen, kan få de høyeste temperaturene, og temperaturer rundt og over 40℃ er ikke uvanlig.^{[trenger referanse]}

Høyereliggende områder og områder som er i ly for den milde havluften kan få kaldere vintre. Dette «tempererte» middelhavsklimaet er mest utbredt i nordlige områder av Italia og Hellas. I disse områdene kan planter som man ofte har i forbindelse med middelhavsklimaet fryse og dø. De høyeste områdene på steder med middelhavsklima kommer ofte inn under kontinentalklima.

(en) Mediterranean climate – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

• «Explanation of Mediterranean Climate», University of Wisconsin