PROFILPELAJAR.COM

Uken har syv ukedager. De syv ukedagene finnes på mange språk, og navnene har ulik betydning, basert på landenes kulturer og tradisjoner. Man er ikke sikker på hvem som opprinnelig bestemte ukedagenes navn. Det er lett å observere hvordan hedenske navn har påvirket de tidlige kristne. Majoriteten av kristne i verden betrakter søndag som første dagen i uken, mens minoriteten ser lørdagen som hviledagen, etter den mosaiske loven.

Ukedagsnr. (ISO 8601)	1 Mandag	2 Tirsdag	3 Onsdag	4 Torsdag	5 Fredag	6 Lørdag	7 Søndag
Ukedag	1 Mandag	2 Tirsdag	3 Onsdag	4 Torsdag	5 Fredag	6 Lørdag	7 Søndag
Himmel- legeme
Himmel- legeme	Månen	Mars	Merkur	Jupiter	Venus	Saturn	Solen

I dag, søndag 22. desember 2024 (2024-W51-7), er det uke nummer 51 ifølge ISO 8601, som vi benytter i Norge.

Den moderne uken med syv ukedager kommer opprinnelig fra Kaldea/Babylon (Irak/Iran) eller Egypt, der det fantes religiøse forestillinger om at syv himmellegemer kunne ses røre seg over himmelen som guder som hersket over ulike dager og timer på døgnet. De nåværende ukedagenes navn og ordning kan utledes fra dette. Tallet 7 har sannsynligvis en mytologisk/religiøs opprinnelse eller forestillinger om ulike talls magiske karakter, snarere enn at ukens lengde skulle være en omtrentlig inndeling av måneden i fire deler.^{[trenger referanse]} Selve ordet «uke» er trolig av gotisk opprinnelse og har ingen direkte astronomisk kopling.

Rekkefølgen på ukedagene fremkommer ved å ordne himmellegemene i rekkefølge etter observert frekvens. Først kommer da månen som bruker litt over 27 dager. Deretter følger Merkur (88 dager), Venus (225 dager), Solen (1 år), Mars (2 år), Jupiter (12 år) og Saturn (30 år). Grekerne tenkte seg at hver time var under innflytelse av sin stjerne, og at hver dag skulle oppkalles etter den stjerne som innledet døgnet. Vi begynner med solen som gir navn til Søndag. Solen hersker da over første, åttende, femtende og tjueandre time. Nest etter solen kommer Venus i den tjuetredje time, Merkur får den tjuefjerde time. Månen hersker da over den tjuefemte time og innleder derfor neste dag. Fortsetter vi slik får vi et heptagram som gir rekkefølgen til våre ukedager. I Norden brukes navnene til de norrøne gudene som har noenlunde samme egenskaper som de gamle greske gudene.

Ukedagene:
•	Mandag	–	Månens dag
•	Tirsdag	–	Tyrs dag
•	Onsdag	–	Odins dag
•	Torsdag	–	Tors dag
•	Fredag	–	Friggs dag
•	Lørdag	–	laugardagen («vaskedagen»)
•	Søndag	–	solens dag

Enkel utregning av ukedag

Et år som følger etter et normalår (52 uker og én dag), begynner alltid én ukedag senere enn normalåret gjorde.
Et år som følger etter et skuddår (52 uker og to dager), begynner alltid to ukedager senere enn skuddåret gjorde.

Ukedagene kan enkelt beregnes (basert på Augustus De Morgans^[1] regel^[2]):

Ukedagsnr. i den gregorianske kalenderen, udnr_g = (døgnnr + år + (år − 1) div 4 − (år − 1) div 100 + (år − 1) div 400 − 2) mod 7 + 1
Ukedagsnr. i den julianske kalenderen (år ≥ 5), udnr_j = (døgnnr + år + (år − 1) div 4 + 3) mod 7 + 1
hvor 
døgnnr = 1 → 365/366, år er et årstall, div betyr heltallsdivisjon (dvs. at resten etter en divisjon tas ikke med) og mod gir resten etter en heltallsdivisjon.

Ved bruk av serienumre for datoer (bl.a. i regneark) er døgnnr = serienr. for en dato − serienr. for 31/12 året før (eller serienr. for 1/1 samme år + 1).

Begge formlene er enkle å huske når man kjenner skuddårsreglene.

For å finne døgnnr når serienumre ikke brukes, kan en av tabellene under være til hjelp.

Finn *døgnnr*
Månedsnr.	1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	11	12
Ant. døgn	0	31	59	90	120	151	181	212	243	273	304	334
Døgn i måned	+ 1, …, 28, 29, 30, 31
Ved skuddår	0		+ 1
Total sum	= døgnnr

eller

Finn *døgnnr*
Månedsnr.	1	2	3	8
Omtr. døgn	heltall (30,4 × (månedsnr. − 1))
Justering	0	+ 1	− 1	0
Døgn i måned	+ 1, …, 28, 29, 30, 31
Ved skuddår	0		+ 1
Total sum	= døgnnr
hvor heltall ( ) betyr at desimalene i produktet tas ikke med.

eller

Finn *døgnnr*
Månedsnr.	1	2	3
Omtr. døgn	heltall (30,4 × (mndnr. − 1)) − (14 − mndnr.) div 7
Justering	+ 1	+ 2	0
Døgn i måned	+ 1, …, 28, 29, 30, 31
Ved skuddår	0		+ 1
Total sum	= døgnnr
hvor heltall ( ) og div betyr at desimaler tas ikke med.

Ukedagsnumrene 1, …, 7 tilsvarer henholdsvis ukedagene mandag, …, søndag (som i ISO 8601).

Eksempel: Finn ukedagen for 16. desember 1770 (i den gregorianske kalenderen):

udnr_g = ((30,4 × (12 − 1) − (14 − 12) div 7 + 16) + 1770 + (1770 − 1) div 4 + (1770 − 1) div 400 − (1770 − 1) div 100 − 2) mod 7 + 1
udnr_g = ((334 − 0 + 16) + 1770 + 1769 div 4 + 1769 div 400 − 1769 div 100 − 2) mod 7 + 1
udnr_g = (350 + 1770 + 442 + 4 − 17 − 2) mod 7 + 1
udnr_g = (2566 − 19) mod 7 + 1
udnr_g = 2547 mod 7 + 1
udnr_g = 6 + 1 = 7.

udnr_g = ((98967 − 98617) + 1770 + (1770 − 1) div 4 + (1770 − 1) div 400 − (1770 − 1) div 100 − 2) mod 7 + 1
udnr_g = (350 + 1770 + 1769 div 4 + 1769 div 400 − 1769 div 100 − 2) mod 7 + 1
udnr_g = (350 + 1770 + 442 + 4 − 17 − 2) mod 7 + 1
udnr_g = (2566 − 19) mod 7 + 1
udnr_g = 2547 mod 7 + 1
udnr_g = 6 + 1 = 7.

Så Ludwig van Beethoven ble født søndag 16. desember 1770 (3. søndag i advent).

Ukedager på ulike språk

Liste over ukedager på ulike språk:^[3]

Norsk (bokmål)	Mandag	Tirsdag	Onsdag	Torsdag	Fredag	Lørdag	Søndag
Norsk (nynorsk)	Måndag	Tysdag	Onsdag	Torsdag	Fredag	Laurdag	Sundag
Albansk	ë Henë	ë Marte	ë Merkure	ë Eite	ë Premte	ë Shtunde	ë Diele
Arabisk	Al-Ithnayn	Ath-Thulathaa'	Al-Arba'aa	Al-Khamees	Al-Jum'ah	Al-Sabt	Al-Ahad
Bahai	Fullkommenhet	Nåde	Rettferdighet	Majestet	Uavhengighet	Herlighet	Skjønnhet
Bosnisk	Ponedjeljak	Utorak	Srijeda	Cetvrtak	Petak	Subota	Nedjelja
Dansk	Mandag	Tirsdag	Onsdag	Torsdag	Fredag	Lørdag	Søndag
Engelsk	Monday	Tuesday	Wednesday	Thursday	Friday	Saturday	Sunday
Farsi	Doshanbeh	Seshanbeh	Cha-hur-shanbeh	Panjshanbeh	Âdine / Jom'eh	Shanbeh	Yekshanbeh
Finsk	Maanantai	Tiistai	Keskiviikko	Torstai	Perjantai	Lauantai	Sunnuntai
Fransk	Lundi	Mardi	Mercredi	Jeudi	Vendredi	Samedi	Dimanche
Færøysk	Mánadagur	Týsdagur	Mikudagur / Ónsdagur	Hósdagur / Tórsdagur	Fríggjadagur	Leygardagur	Sunnudagur
Gresk	Δευτέρα	Τρίτη	Τετάρτη	Πέμπτη	Παρασκευή	Σάββατο	Κυριακή
Grønlandsk	ataasinngorneq	marlunngorneq	pingasunngorneq	sisamanngorneq	tallimanngorneq	arfininngorneq	sapaat
Hebraisk	יום שני yom shení	יום שלישי yom shlishí	יום רביעי yom revi’í	יום חמישי yom chamishí	יום שישי yom shishí	יום שבת yom shabat	יום ראשון yom rishon
Islandsk	Mánudagur	Þriðjudagur	Miðvikudagur	Fimmtudagur	Föstudagur	Laugardagur	Sunnudagur
Italiensk	Lunedì	Martedì	Mercoledì	Giovedì	Venerdì	Sabato	Domenica
Japansk	月曜日 Getsuyoubi	火曜日 Kayoubi	水曜日 Suiyoubi	木曜日 Mokuyoubi	金曜日 Kinyoubi	土曜日 Doyoubi	日曜日 Nichiyoubi
Katalansk	Dilluns	Dimarts	Dimecres	Dijous	Divendres	Dissabte	Diumenge
Lakota	Aŋpétu tȟokáhe	Aŋpétu núŋpa	Aŋpétu yámni	Aŋpétu tópa	Aŋpétu záptaŋ	Owáŋgyužažapi	Aŋpétu wakȟáŋ
Latin	Dies Lunae	Dies Martis	Dies Mercurii	Dies Iovis	Dies Veneris	Dies Saturni	Dies Solis
Litauisk	Pirmadienis	Antradienis	Trečiadienis	Ketvirtadienis	Penktadienis	Šeštadienis	Sekmadienis
Nederlandsk	Maandag	Dinsdag	Woensdag	Donderdag	Vrijdag	Zaterdag	Zondag
Nedertysk	Maandag	Dingsdag	Middeweken / Woensdag	Dunnersdag	Freedag	Sünnavend / Saterdag	Sünndag
Polsk	Poniedziałek	Wtorek	Środa	Czwartek	Piątek	Sobota	Niedziela
Portugisisk	segunda-feira	terça-feira	quarta-feira	quinta-feira	sexta-feira	sábado	domingo
Russisk	понедельник	вторник	среда	четверг	пятница	суббота	воскресенье
Spansk	lunes	martes	miércoles	jueves	viernes	sábado	domingo
Svensk	Måndag	Tisdag	Onsdag	Torsdag	Fredag	Lördag	Söndag
Sørestisk	Iispäiv	Tõõsõpäiv	Kolmapäiv	Neläpäiv	Riidi	Puulpäiv	Pühäpäiv
Thai	วันจันทร์ Wan Chan	วันอังคาร Wan Angkhān	วันพุธ Wan Phut	วันพฤหัสบดี Wan Phruehatsabodi	วันศุกร์ Wan Suk	วันเสาร์ Wan Sao	วันอาทิตย์ Wan Āthit
Tysk	Montag	Dienstag	Mittwoch	Donnerstag	Freitag	Samstag / Sonnabend	Sonntag
Ukrainsk	Понеділок	Вівторок	Середа	Четвер	П'ятниця	Субота	Неділя

Når uken begynner

System	Uken begynner på	Første uke av året inneholder alltid			Kan være siste uke av forrige år	Brukt av/i
ISO-8601	Mandag	4. januar	1. torsdag	4 – 7 dager av året	Ja	EU og de fleste andre europeiske land, mestedelen av Asia og Oseania
Midtøsten	Lørdag	1. januar	1. fredag	1 – 7 dager av året	Ja	En god del av Midtøsten
Nord-Amerika og islamske land	Søndag	1. januar	1. lørdag	1 – 7 dager av året	Ja	USA, Canada, Syd-Afrika, India, Japan, Filippinene, Taiwan, Hongkong, Macao, Israel, Egypt, mesteparten av Latin-Amerika