Av alle nålevende indoeuropeiske språk er litauisk det språket som er mest arkaisk og har beholdt mye av den opprinnelige grammatikken og bøyningsformene som fantes i det opphavlige urindoeuropeiske grunnspråket. Dagens litauisk har således slående likheter med gamle utdødde språk som sanskrit, latin og gammelgresk, og skaffer språkforskere et vell av ledetråder når det gjelder å rekonstruere urformer av de eldste urindoeuropeiske ord, røtter, stammer, lydoverganger og bøyningsendelser.
Kasus og de 6 substantivendelsene i nominativ hankjønn entall
Litauisk er det mest arkaiske språket av alle nålevende indoeuropeiske språk. Litauisk har bevart substantivendelsene -AS, -ES, -IS, -OS, -US og -YS i (normalt) hankjønnsord entall og nominativ (kasus for substantivets grunnform, altså i ubøyd tilstand), endelser som eksisterte i de eldste språktrinnene av for eksempel sanskrit, latin og gresk. I dag er disse endelsene bevart fullstendig i litauisk, delvis i latvisk og bare enkeltvis i gresk.
Fra det urindoeuropeiske grunnspråket har litauisk arvet og beholdt 7 kasus, samt komplett bevaring av de 6 endelsene -AS, -ES, -IS, -OS, -US, -YS i substantiv entall nominativ og vanligvis hankjønn.
Kasus og litauisk betegnelse
Nominativ
Vardininkas
Akkusativ
Galininkas
Genitiv
Kilmininkas
Dativ
Naudininkas
Lokativ
Vietininkas
Instrumentalis
Įnagininkas
Vokativ
Šauksmininkas
Den 8. indoeuropeiske kasus "ablativ" (abliatyvas) synes å ha gått opp i de andre 7 kasus (men mest i genitiv) på litauisk, alt avhenging av grammatisk betydning og sammenheng.
Litauisk sammenliknet med dagens indoeuropeiske språkgrener
Dagens indoeuropeiske språk inndeles i 10 grener, disse er :
Den baltiske språkgrenen består av litauisk og latvisk, og er den mest arkaiske grenen av alle de 10 språkgrenene.
Begge baltiske språk har bevart 7 kasus, men bare litauisk har bevart substantivendelsene -AS, -ES, -IS, -OS, -US og -YS i grunnformen nominativ.
Latvisk har kun bevart substantivendelsene -S, -AS, -IS, -US i grunnformen nominativ, mens endelsene -AS, -ES, -IS, -OS og -US opptrer i bøyd form i andre kasus.
Baltiske språk er fortsatt av syntetisk språktype.
Den slaviske språkgrenen er den nest arkaiske grenen etter den baltiske grenen.
De fleste slaviske språk har bevart 6 - 7 kasus, men har mistet substantivendelsene -AS, -ES, -IS, -OS, -US og -YS i grunnformen nominativ.
Slaviske språk (bortsett fra bulgarsk og makedonsk) er fortsatt av syntetisk språktype.
Bulgarsk og makedonsk er blitt analytiske språk, og har bevart 4 - 5 kasus.
Baltiske og slaviske språk er syntetiske språk, det vil si at de bruker kasus med bøyningsendelser og til en viss grad fri ordstilling.
Det motsatte av en syntetisk språktype er en analytisk språktype. Analytiske språk bruker preposisjoner, artikler og fastere ordstilling, og i noe mindre grad kasusendelser. De to slaviske språkene bulgarsk og makedonsk er blitt analytiske.
Armensk har bevart 7 kasus, og har kun i noen få substantiv og egennavn bevart endelsene -AS, -ES, -IS, -OS og -YS, men har ikke grammatisk kjønn i substantivene.
Armensk er syntetisk, men har noen analytiske trekk. Syntetiske verbformer er for det meste erstattet av analytiske verbkonstruksjoner med hjelpeverb.
Ordstillinga er normalt S-V-O, men delvis fleksibel.
Gresk har bevart 4 - 5 kasus, og har i entall bevart substantivendelsene -AS, -IS (genitiv hunkjønn) og -OS. I flertall er endelsene -ES, -IS og -OUS bevart.
Gresk er et overveiende syntetisk bøyningsspråk, men med klar tendens til å være en analytisk språktype.
Germanske språk har bevart 4 - 5 kasus, men har mistet substantivendelsene -AS, -ES, -IS, -OS, -US og -YS i grunnformen nominativ.
Germanske språk er blitt analytiske språk.
De germanske språkene som er mest arkaiske og som har beholdt kasussystemet levende, er islandsk, færøysk, tysk og luxemburgsk.
Noen norske og svenske dialekter har også beholdt kasusbøying, som for eksempel talemålene i Setesdal, Valdres, Nord-Møre og älvdalsk i Sverige.
Engelsk og nederlandsk har ikke kasus lenger, kun subjektsform og objektsform, men har overlevninger og spor av kasus i noen få faste uttrykk.
I standard bokmål og nynorsk opptrer 5 kasus bare i faste uttrykk og adverb :
Kasusendelser i faste uttrykk på norsk
Nominativ
Akkusativ
vidEN kjent, i vildEN sky, på lettEN fot
Genitiv
til gårdS, til landS, for MIN / DIN / HANS / HENNES skyld, på MINE vegne, av hjertENS godhet. Nynorsk : dykkAR, hennAR, på havSENS botn
Dativ
av gårdE, av dagE, på tidE, på ferdE, i HENDE, i livE, i søvnE, av / til synE, ved likE, uten likE, det → forDI. Nynorsk : det → av DI
Lokativ
Er blitt stedsadverb : utenrikS, innenrikS, hjem - hjemmE, ut - utE, opp - oppE
Vokativ
kjærE Kari ! KjærE venner ! FolkENS !
Albansk har bevart 5 - 6 kasus, men er blitt et analytisk språk.
Keltiske språk har bevart 5 kasus i noen av språkene, men er blitt analytiske språk.
Irsk og skotsk-gælisk har bevart 5 kasus.
Walisisk og bretonsk har mistet kasussystemet.
På irsk brukes syntetiske verbformer i dialektene i sør, og antallet av analytiske verbformer blir større jo lenger nord i Irland man kommer.
Karakteristisk for det gammelirske språk er den vekslende verbalbetoningen, som mest av alt har medvirket til å gjøre det irske verbalsystemet til det mest flokete innenfor de indoeuropeiske språk.
Romanske språk har for det meste mistet kasussystemet, og man finner bare rester av kasus i pronomener.
Alle romanske språk er blitt analytiske. Rumensk har til en viss grad bevart 5 kasus.
Iranske språk har mistet kasussystemet, og er for det meste blitt analytiske språk.
Et unntak er ossetisk i Kaukasus, som har 9 kasus. Man antar at 3 av dem er en arv fra indoeuropeisk, og at 6 av dem er innovasjoner som skyldes kontakt med andre språk i kaukasusområdet.
Et annet unntak er pashto i Afghanistan som har 4 kasus.
Indiske språk har mistet kasussystemet, og er blitt analytiske språk.
Bare sporadisk, i noen ord og uttrykk, finner man rester etter de mange kasus som sanskrit opprinnelig hadde.
Kasussystemet er som regel redusert til subjektform, objektform, vokativ i tiltale og genitiv for å markere tilhørighet / eiendomsforhold. Lokativ brukes både som adverb og som kasus for sted / lokasjon.
Eksempler på ord
Taip – ja
Ne – nei
Aš - jeg
Tu – du
Jis - han
Ji - hun
Mes - vi
Jūs - Dere, dere (også høflighetsform)
Jie - de (hankjønn)
Jos - de (hunkjønn)
Ačiū - takk
Labai ačiū - mange takk
Gal – kanskje
Diena – dag
Naktis – natt
Labas rytas - god morgen
Laba diena - god dag
Labas vakaras - god kveld
Personlige pronomen
Deklinasjon / bøying av de personlige pronomen i kasus ser slik ut :
Kasus
Singularis / Entall
Pluralis / Flertall
1. person
2. person
3. person (hankjønn)
3. person (hunkjønn)
1. person
2. person
3. person (hankjønn)
3. person (hunkjønn)
jeg
du
han
hun
vi
dere
de (hankjønn)
de (hunkjønn)
Nominativ
aš
tu
jis
ji
mes
jūs
jie
jos
Akkusativ
mane
tave
jį
ją
mus
jus
juos
jas
Genitiv
manęs
tavęs
jo
jos
mūsų
jūsų
jų
jų
Dativ
man
tau
jam
jai
mums
jums
jiems
joms
Instrumentalis
manimi
tavimi
juo
ja
mumis
jumis
jais
jomis
Lokativ
manyje
tavyje
jame
joje
mumyse
jumyse
juose
jose
Forholdet mellom litauisk og latvisk
Den språklige avstanden mellom litauisk og latvisk, både i tale og skrift, er betydelig større enn avstanden mellom norsk, svensk og dansk. En samtale mellom personer som snakker norsk, svensk og dansk kan foregå forholdsvis problemfritt og med stor grad av gjensidig forståelse. Derimot vil den språklige forståelsen mellom personer som snakker litauisk og latvisk være mye mindre enn halvparten. Imidlertid er ordenes stammer og røtter nokså like i de baltiske språkene, men ulike bøyningsendelser, ulik uttale og ulik plassering av trykk i ordenes stavelser gjør sitt til at språkene får større avstand til hverandre. Litauisk er også mer arkaisk, og latvisk har ofte mistet vokaler og konsonanter i ord, slik at latviske ord til en viss grad ser kortere ut enn de tilsvarende litauiske ordene.
Noen eksempler på likheter og ulikheter i ord, ordstammer og bøyningsendelser mellom litauisk og latvisk er :
Presens indikativ av verbet "å være" (būti på litauisk, būt på latvisk)
Norsk (å være)
Litauisk (būti)
Latvisk (būt)
jeg er
aš esu
es esmu
du er
tu esi
tu esi
han er
jis yra
viņš ir
hun er
ji yra
viņa ir
vi er
mes esame
mēs esam
dere er
jūs esate
jūs esat
de er
jie yra (hankjønn)
viņi ir (hankjønn)
de er
jos yra (hunkjønn)
viņas ir (hunkjønn)
Substantivet "bror" på litauisk og latvisk
Litauisk
Latvisk
entall
flertall
entall
flertall
Nominativ
brolis
broliai
brālis
brāļi
Akkusativ
brolį
brolius
brāli
brāļus
Genitiv
brolio
brolių
brāļa
brāļu
Dativ
broliui
broliams
brālim
brāļiem
Instrumentalis
broliu
broliais
ar brāli
ar brāļiem
Lokativ
brolyje
broliuose
brālī
brāļos
Vokativ
broli
broliai
brāli
brāļi
Tallene i nominativ fra 0 til 10 på litauisk og latvisk