Menneskespråk omtales vanligvis som naturlige språk, og vitenskapen om menneskespråk kalles lingvistikk. Den vanligste progresjonen for menneskespråk er at de først snakkes, deretter skrives, og at grammatikken så blir studert.
Naturlige språk lever, dør ut, endrer seg og flytter seg fra sted til sted. Et språk som ikke lenger endrer seg regnes som et utdødd språk. Språk som er levende, som altså er i stadig endring, kalles moderne språk.
Å sette et prinsipielt skille mellom to språk er ofte umulig. For eksempel er noen dialekter av tysk veldig like noen dialekter av nederlandsk. Overgangen fra ett språk til et annet i samme språkfamilie er ofte gradvis. Det finnes flere tusen språk i verden i dag, men det nøyaktige antallet er omstridt.
Flere personer eller grupper har konstruert egne kunstige språk, av praktiske, eksperimentelle, personlige eller ideologiske grunner. Internasjonale hjelpespråk blir som regel laget med tanke på at de skal være lettere å lære enn naturlige språk, for eksempel esperanto. Andre blir konstruert for å skulle være mer logiske enn naturlige språk; et eksempel på dette er lojban.
Diverse forfattere, som for eksempel J.R.R. Tolkien, har skapt forskjellige fantasispråk. Et av Tolkiens språk heter quenya. Det har sitt eget alfabet, finsk ble brukt som modell for fonologi og syntaks. Mark Okran ble i 1983 leid inn av Paramount Pictures for å skape et språk til serien Star Trek, med der fant han opp klingonsk[1]. Han organiserte setningsoppbyggingen i rekkefølgen objekt, verb, subjekt. Han lånte fonetiske lyder fra indianske språk. Målsettingen var å få klingonsk til å virke så fremmedartet som mulig. I 1985 ga Okrand ut ordboken «The Klingon Dictionary». Én ting var at klingonsk ble brukt i nye filmer og sesonger av TV-serien «Star Trek». Noe helt annet var entusiasmen språket vakte blant fansen. Og hvordan interessen spredte seg og ble forvaltet på kreativt vis. Kort sagt; klingonsk ble faktisk tatt i bruk.
Et programmeringsspråk er et spesialtilfelle av formelle språk som kan brukes til å kontrollere oppførselen til en maskin, vanligvis en datamaskin, og få den til å utføre spesifikke oppgaver. Programmeringsspråk defineres med syntaktiske og semantiske regler, for å definere henholdsvis strukturen og betydninga til språket.
«Ordfattige» og «ordrike» språk
Forskjellige språk kalles gjerne ordfattige eller ordrike etter hvor mange forskjellige ord og nyanser man kan bruke i uttrykkelsen. Når man sammenligner to språk kan de ha ulike grader av nyanser på ulike områder, og for eksempel har norsk flere nyanser enn engelsk på noen områder mens det er motsatt på andre områder. For eksempel har norsk svært mange ord for ulike typer snø.[2]
Bertrand Besigye har uttalt at han er kritisk til hvordan universitet, høyskoler og massemedia reduserer språket, og mener at de dyrker et «pragmatisk minimalistisk norsk med forkorta uttrykk» slik at norsk er i ferd med å bli et mer ordfattig språk.[3]
Begrepet «dyrespråk» blir ofte brukt for måten dyr kommuniserer på. De aller fleste lingvister regner ikke disse kommunikasjonsmetodene som «språk», men betegner dem som «dyrekommunikasjon», fordi kommunikasjonen mellom dyr er grunnleggende forskjellig fra menneskelig språk. Noen forskere har imidlertid forsøkt å motbevise dette gjennom eksperimenter med å lære sjimpanser å snakke. Karl von Frisch mottok nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1973 for sitt bevis på at bier har språk og dialekter.
