Persisk og varianter av persisk har offisiell status i Iran, Afghanistan og Tadsjikistan. Persisk har vært et middel for litteratur og vitenskapelige bidrag til den muslimske verden så vel som til den vestlige. Det har hatt innflytelse på flere nabospråk, inkludert de tyrkiske språkene i Sentral-Asia, Kaukasus og Anatolia. Det har hatt en mindre innflytelse på arabisk og andre mesopotamske språk.
I fem hundre år før det britiske kolonistyret var persisk i utstrakt bruk som et andrespråk på Det indiske subkontinent; det ble et kultur- og utdanningsspråk i flere hoff i India, og ble det «offisielle språket» under Mogulriket. Det var ikke før i 1843 at engelsk ble dominerende. Bevis på persisks innflytelse i regionen kan ses i måten det har påvirket urdu, hindi, marathi, bengali og sindhi på.
I noen flerspråklige iranske byer snakkes persisk ved siden av de lokale språkene både som morsmål og lingva franka, for eksempel Ahvaz & Abadan (arabisk & farsi), Gorgan & Gonbad-Kavous (farsi & turkmensk), Kermanshah & Sanandaj (kurdisk & farsi), Zahedan & Zabol (balutsji & farsi), Zanjan & Urumiyeh (aserbajdsjansk & farsi), Borujerd & Kangavar (luri & farsi), Shahre-Kord & Lor-degan (bakhtiari & farsi), Piranshahr & Mahabad (kurdisk, azeri, farsi), Asadabad & Razan (luri, kurdisk, farsi), Sari & Amol (mazeni & farsi), Rasht & Lahijan (gilaki & farsi).
