RudakiRudaki på tadsjikisk minnemyntRudakis grav i Panjakent
Abu Abdillah Jafar Rudaki (født 858, død 940) var en persiskpoet som i dag er nasjonalpoet i Tadsjikistan. Han går for å være «den persiske diktnings far». Eldre stavemåte av hans navn er Rudagi.
Biografi
Hvor Rudaki egentlig ble født eller kommer fra, er uklart. Noen kilder hevder Rudaki ble født i en landsby nær Samarkand mens han ifølge andre ble født i Rudak, en landsby i en sogdisk provins i den vestlige delen av Tadsjikistan. Rudaki blir ansett[av hvem?] som den moderne persiske litteraturens far, og det sies at han skal ha skrevet over en million vers.[6] I dag finnes kun fragmenter og deler av hans dikt, da mye har gått tapt og forsvunnet, blant annet Rudakis persiske oversettelse av den indiske fabelboken Kalila og Dimna.
Rudaki skrev innenfor alle de persiske diktsjangrene, qaside, ghazal og masnavi. Rudakis ghazal la grunnlaget for khurasanisk panegyrikk.[klargjør] Rudaki beskrives[av hvem?] ofte som en lystig og optimistisk poet som også var sanger og musikant. Hans dikt handlet ofte om liv og lykke, men også kjærlighet og, eller til, vin.
Rudaki var hoffpoet under den samanidiske kongen Nasr II i Bukhara. Han skal ha hatt to hundre slaver, og han måtte ha hundre kameler for å bære sin bagasje.[7]
Det sies[av hvem?] at Rudaki skal ha vært født blind, på den andre siden hevdes det at Rudaki ble gjort blind senere fordi han var ismailitt og tilhørte sjusekten innen sjiaislam. Andre[hvem?] påstår han kunne se med henvisning til hans dikt.
Rudakis storhetstid synes å være basert på at han var ismailitt, i tillegg til sitt talent.[klargjør] Men da vesiren Abu'l-Fadl Balami falt, forsvant også støtten for ismailittene som videre førte til Rudakis fall. Rudaki er mer sitert i Asadis Loghato’l-Fors enn noen av de gamle poetene.[trenger referanse]
.jpg)
