Det persiske alfabetet er en variant av det arabiske alfabetet. Det brukes til å skrive farsi. Alfabetet består av 32 bokstaver. 28 av dem er identisk med det arabiske alfabetet.
Det persiske alfabetet, eller modifiseringer av det, brukes også blant annet til å skrive urdu, aserbajdsjansk og usbekisk.
Tegn som ikke henger sammen med etterfølgende bokstav
Syv bokstaver (و, ژ, ﺯ, ﺭ, ﺫ, ﺩ, ﺍ) er ikke sammenføyd med etterfølgende bokstav, til forskjell fra de øvrige bokstavene i alfabetet. Disse syv bokstavene har samme utforming alene som først i ordet, og en annen form midt i ordet og sist. For eksempel, med bokstaven ا "alef" i begynnelsen av et ord som اینجا "injā" (her), blir samme form brukt som når "alef" står alene. I et ord som امروز "emruz" (idag), har bokstaven ﺮ "re" samme form som sist i ordet og bokstaven و "vāv" har samme form som alene selv om de står midt i ordet. ﺯ har også form som når den står alene selv om den avslutter ordet.
Diakritiske tegn
Persisk benytter et forenklet sett av arabiske diakritiske tegn: zabar (fatḥah på arabisk), zir (kasrah på arabisk), pesh (ḍammah på arabisk, uttalt zamme på persisk), sukūn, tanwīn nasb (nunasjon), og shadda (konsonantforlengelse). Andre arabiske diakritiske tegn kan bli brukt i arabiske låneord.
Utvidelse fra arabisk
Det persiske alfabetet har fire egne bokstaver i tillegg til det arabiske alfabetet: p, ɡ, t͡ʃ (tsj i Tsjeka), og ʒ (sj).
^«??»(PDF). Persianacademy.ir. Arkivert fra originalen(PDF)Bruk av |arkiv_url= krever at |arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 5. september 2015.«Arkivert kopi»(PDF). Arkivert fra originalen(PDF) 24. september 2015. Besøkt 28. april 2017.
