Et humoristisk kort fra skuddåret 1908 som viser kvinner som lurer på en ung mann. Skuddår var tradisjonelt det eneste året da også kvinner kunne fri.
Et skuddår, eller skotår, er et år som har ett døgn mer enn et normalår: 29. februar.
2024 er skuddår, det neste blir 2028. Det er skuddår i hovedsak hvert fjerde år.[1]
Jorden bruker i gjennomsnitt 365,24221065 døgn (epoke J2000.0) på én runde rundt solen (= ett tropisk år). For at dette skal passe inn med den gregorianske kalenderen, settes det inn skuddår. Et normalår har 365 døgn, med 28 døgn i februar. I et skuddår har februar ett ekstra døgn (skuddag), altså 29 døgn og dermed 366 døgn til sammen i hele året. Dette tilsvarer nøyaktig 52 uker og to døgn, dermed begynner det neste året to ukedager senere.
Grunnen til at det ekstra døgnet ble lagt til februar, og grunnen til at februar er så mye kortere enn de andre månedene, er at i den romerske kalenderen var mars opprinnelig den første måneden i året og februar den siste.
En kuriositet er at det «nye» døgnet ikke ble lagt sist i måneden, men som et dobbeltdøgn, 24. februar, hvor skuddagen var det første døgnet av disse to. Denne datoen ble av romerne kalt døgn 6 før Kalendae i mars. Skuddagen ble da kalt det første døgnet 6 før Kalendae i mars. Kalendae var romernes navn på den første døgnet i måneden, og de regnet seg bakover fra Kalendae, der døgn 1 før Kalendae var Kalendae selv (romerne hadde ikke «oppdaget» 0 ennå).
I den gregorianske kalenderen er det normalt skuddår hvert fjerde år – alle årstall som er delelige med 4 er skuddår, unntatt hundreårene (1700, 1800, 1900 osv.) som ikke er skuddår med mindre de er delelige med 400 (1600, 2000, 2400 osv.). Dermed ble 2000 et skuddår, mens 1900 ikke var skuddår og 2100 blir heller ikke skuddår. Dette kommer av at man runder av 365,24221065 til 365,2425 = 365 + 1⁄4 − 1⁄100 + 1⁄400 = 36597⁄400 (altså 97 skuddår i løpet av en 400-års periode, i motsetning til den julianske kalenderen som har 100 skuddår i løpet av en tilsvarende periode). Dermed får man skuddår hvert fjerde år og vanlige år hvert hundrede år, unntatt hvert firehundrede år, der det igjen er skuddår. Avrundingen fra 365,24221065 til 365,2425 gir ett døgn feil etter 3456 år (men i løpet av den tiden er det tropiske året blitt rundt 18,3 sekunder kortere).
Den gregorianske fordelingen av skuddår ble innført i Norgemandag1. mars1700. I Norden ble år 2000 det første hundreåret som var skuddår etter at den gregorianske kalenderen ble innført.
Ifølge tradisjonen kan kvinner fri til menn 29. februar. I 1288 vedtok Skottland en lov som sa at denne dagen kunne en kvinne fri til en mann. Om han sa nei, ble han ilagt en bot.[2]
