PROFILPELAJAR.COM

Færøyenes historie strekker seg tilbake til omkring år 625, med den første menneskelige bosetningen på øyene. Her følger en kort oversikt.

Før 1500

625 – Irske munker bosetter seg på Færøyene.
825 – Norske vikinger, samt skotter og irer bosetter seg på øyene.
900 – Det færøyske alltinget (senere kjent som Lagtinget) blir etablert for å opprettholde lov og orden.
999 – Kristendommen blir innført på Færøyene av Sigmundur Brestisson.
1035 – Leivur Øssursson gjør Færøyene til et norsk len.
1111 – Kirkjubøur bispedømme opprettes, og underlegges Nidaros erkebispedømme.
1151 – Kong Sverre blir født i Kirkjubøur.
1274 – Den yngre Gulatingslov trer i kraft. Lagmannen, som hittil hadde vært folkevalgt, ble fra nå av kongelig embedsmann. Alltinget ble omdannet til et Lagting, som kun hadde rett til å dømme og ikke utforme lover.
1298 – Fårebrevet ble skrevet, sannsynligvis av biskop Erlendur av Færøyene.
1380 – Norge, og dermed også Færøyene, blir underlagt dansk herredømme.
1469 – Christian I pantsetter Orknøyene og Shetland som medgift for sin datter, men holder Færøyene utenfor.

1500-tallet

1524 – Christian II er i pengeknipe og forsøker å låne penger av Henrik VIII av England, som til gjengjeld tilbyr Færøyene og Island i pant. Henrik VIII avslår tilbudet.
1536 – Borgerkrigen i Danmark avsluttes, men har kostet Christian III mye og dermed kommet i en pengeknipe. Han prøver å låne 100 000 pund hos Henrik VIII, og blir tilbudt Færøyene og Island i pant. Hanrik VII avslår for andre gang tilbudet.
1538 – Reformasjonen kommer til Færøyene, som blir et prosti under Bergens biskop.
1547 – Latinskolen ble grunnlagt.
1579 – Den færøyske sjøhelten Magnus Heinason får handelsmonopol på all handel til og fra Færøyene.
1573 – Magnus Heinason mister handelsmonopolet etter beskyldninger om svindel og dårlige varer.
1580 – Magnus Heinason bygde Skansin i Tórshavn som vern mot sjørøvere.
1589 – Magnus Heinason blir dømt til døden ved henrettelse for sjørøveri i København til fordel for Nederland.

1600-tallet

1619 – København overtar handelsmonopolet fra Bergen
1620 – Færøyene blir underlagt Sjællands biskop
1687 – Den nye Norske Lov blir innført på Færøyene

1800-tallet

1814 – Færøyene forblir en del av Danmark, når Norge går ut av union med Danmark og over til en union med Sverige.
1816 – Det færøyske lagtinget legges ned, og Færøyene blir et dansk amt.
1846 – V.U. Hammershaimb la grunnlaget for det færøyske skriftspråket med sin ortografi, som var et kompromiss mellom det norrøne skriftspråket og de moderne, færøyske dialektene.
1848 – Færøyene blir 24. november underlagt innenriksministeriets islandske departement.
1850 – Den danske grunnloven fra 1849 blir gjeldende på Færøyene.
1852 – Lagtinget gjenopprettes.
1856 – Opphevelse av monopolhandelen.
1866 – Tórshavn blir kjøpstad og offisiell hovedstad.
1888 – Julemøtet i 1888 blir starten på en nasjonal vekkelse.

1899 – Føroya Fólkaháskúli er den første skole med færøysk som undervisningsspråk.

1900–1950

1903 – Niels Ryberg Finsen får Nobelprisen i fysiologi eller medisin for sin behandling av hudtuberkulose med lys.
1906 – Færøyenes to første politiske partier stiftes, Sambandsflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin. Jóannes Patursson velges inn på Lagtinget, og blir partiformann i Sjálvstýrisflokkurin tre år senere.
1908 – Forbud mot all omsetning, produksjon og servering av alkohol innføres.
1918 – Forliset ved Lítla Dímun i november ender med at hele mannskapet på seks overlever.
1926 – Det sosialdemokratiske partiet Javnaðarflokkurin stiftes.
1928 – Forbudsloven fra 1908 modereres, og øl, vin og sprit må bestilles fra Danmark med rasjoneringskort.
1930 – Flaggskandalen under Ólavsøka.
1938 – Færøysk erstatter dansk som undervisningsspråk i skolene.
1939 – Vinnuflokkurin og utbrytere fra Sjálvstýrisflokkurin med Jóannes Patursson stifter Fólkaflokkurin.
1940 – Storbritannia okkuperer Færøyene fra 12. april, mens Danmark er okkupert av Tyskland. Færøyenes flagg (Merkið) blir tatt i bruk.
1943 – Fólkaflokkurin får nesten rent flertall på Lagtinget, og får vedtatt at færøyingene skal få færøyske pass, at kun færøysk kan brukes som retts- og lovspråk, og at kun det færøyske flagg skal vaje ved Tinghuset.
1946 – Flertall for løsrivelse (5 656 for, 5 490 imot) fra Danmark i en folkeavstemning. Den danske kongen oppløser Lagtinget.
1948 – En hjemmestyrelov blir vedtatt for Færøyene, hvor Færøyene ble et Selvstyrende Folkesamfund i Det Danke Rige.
1948 – Tjóðveldisflokkurin blir stiftet i protest mot at resultatet fra folkeavstemningen i 1946 ikke førte til full løsrivelse fra Danmark. Erlendur Patursson, sønn av Jóannes Patursson, blir første partiformann.
1948 – Andrass Samuelsen fra Sambandsflokkurin blir øyenes første statsminister.

1950–1970

1950 – Kristian Djurhuus tar over som statsminister i Samuelsens regjering.
1951 – Danmarks Nationalbank trykker færøyske pengesedler med samme verdi som de danske.
1954 – Det kristendemokratiske partiet Framburðsflokkurin (fra 1984 kjent som Kristiligi Fólkaflokkurin) blir stiftet.
1955 – Klaksvíkstriden. Drapsforsøk mot både Kristian Djurhuus og Hákun Djurhuus.
1957 – 6. februar startet Útvarp Føroya med sine første regelmessige sendinger.
1959 – Peter Mohr Dam blir statsminister i en regjering utgått fra Javnaðarflokkurin, Sambandsflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin.
1963 – Hákun Djurhuus blir statsminister i en selvstyreregjering med Fólkaflokkurin, Tjóðveldisflokkurin, Sjálvstýrisflokkurin og Framburðsflokkurin.
1967 – Hákun Djurhuus' regjering går av, og etterfølges av to kortvarige regjeringer med Peter Mohr Dam og Kristian Djurhuus som statsministre.

1970–1990

1970 – Atli Dam, sønn av Peter Mohr Dam, blir statsminister. Han blir etterhvert Færøyenes lengstsittende statsminister med 16 år i embetet.
1973 – Danmark og Grønland medlem av EF samtidig som Færøyene står utenfor.
1975 – Utgivelse av de første færøyske frimerker.
1980 – Etter lagtingsvalget danner Pauli Ellefsen fra Sambandsflokkurin regjering sammen med Fólkaflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin – den første rene, borgerlige regjeringen siden 1959. Økonomisk gikk øyene inn i en periode med høykonjunktur og jappetid.
1985 – Pauli Ellefsens regjering går av etter lagtingsvalget, og Atli Dam blir statsminister.
1988 – Lagtingsvalget fører til en 10 uker lang regjeringskrise. I januar 1989 danner Jógvan Sundstein fra Fólkaflokkurin en bred regjeringskoalisjon.
1989 – Økonomisk krise. Bruttonasjonalprodukt faller med en tredjedel.
1989 – Frihandelsavtale med EF.

1990–2000

1990 – Kongsboken kommer tilbake fra Sverige. Den inneholder blant annet Fårebrevet fra 1298.
1990 – Færøyenes herrelandslag i fotball deltar for første gang i en internasjonal kvalifiseringskamp og slår overraskende Østerrike 1–0.
1991 – Atli Dam blir for tredje gang statsminister.
1992 – Forbudsloven fra 1908 oppheves. Mulighet for å få kjøpt øl, vin og sprit uten rasjoneringskort på salgsmonopolet Rúsdrekkasøla Landsins.
1992 – Utbrytere fra Kristiligi Fólkaflokkurin (tidligere Framburðsflokkurin) stifter Miðflokkurin.
1993 – Bankkrisen fører til økonomiske nedgangstider med masseemigrasjon og massearbeidsløshet. Marita Petersen blir Færøyenes første kvinnelige statsminister i en storkoalisjon mellom Javnaðarflokkurin og Fólkaflokkurin.
1994 – Velgerne vender regjeringspartiene ryggen, og særlig Javnaðarflokkurin opplever et massivt tap av velgere. Edmund Joensen fra Sambandsflokkurin danner en unionsregjering.
1997 – Filmen Barbara blir en stor suksess. Hovedpersonen bygger på Beinta Broberg, og spilles av Anneke von der Lippe.
1998 – Selvstyrepartiene vinner lagtingsvalget, og det dannes en selvstyreregjering med Anfinn Kallsberg fra Fólkaflokkurin som statsminister. Færøyene henvender seg til Danmark med sikte på løsrivelse.
1999 – Danmark og Færøyene inngår en avtale med Storbritannia om havgrensene.

2000-tallet

2000 – Færøyene tildeler de første letelisensene etter olje og gass. Statoil får, som ett av tolv oljeselskaper, tildelt tilsammen syv letelisenser.
2002 – Selvstyreregjeringen får fornyet tillit ved lagtingsvalget, men unionspartiene har størst fremgang på bekostning av selvstyrepartiene.
2004 – Lagtingsvalget gir ikke store endringer. Javnaðarflokkurin, Fólkaflokkurin og Sambandsflokkurin danner regjering med Jóannes Eidesgaard som statsminister.
2005 – Fámjinserklæringen gir Færøyene utvidet selvstyre i utenriks- og sikkerhetspolitikken.
2005 – Hoyvíkavtalen sikrer frihandel mellom Færøyene og Island.
2006 – Færøyene er det siste land i Norden som lovbeskytter homoseksuelle mot diskriminering (§ 266b i Straffeloven).
2007 – Tjóðveldisflokkurin skifter navn til Tjóðveldi.
2008 – Forhandlingene mellom regjeringspartiene strander. Ved lagtingsvalget er landet én valgkrets, og i etterkant danner Javnaðarflokkurin regjering med Tjóðveldi og Miðflokkurin med Jóannes Eidesgaard som statsminister.
2008 – Regjeringssamarbeidet bryter sammen, og partiene fra Jóannes Eidesgaards første regjering finner sammen med Kaj Leo Johannesen fra Sambandsflokkurin som statsminister.
2009 – Færøyene blir assosiert medlem i UNESCO og observatør i EFTA.