PROFILPELAJAR.COM

Utenfor et fiskemottak i Vágur.
Foto: Erik Christensen

Færøysk fiskeri er i dag uten sidestykke den viktigste faktoren i Færøyenes økonomi, og sørger sammen med færøysk fiskeoppdrett for 92–95 % av Færøyenes eksportinntekter. Øyenes avhengighet av fiskeriet er ikke uproblematisk, ettersom økonomien er sårbar overfor svingninger i fangst og priser på det internasjonale markedet.

Færingerne har valget mellem at fiske og at sulte, derfor fisker de.
Jørgen-Frantz Jacobsen

Bakgrunn

Fiskeriet fikk først betydning for det færøyske samfunnet fra midten av 1800-tallet. Før den tid var 68 % av befolkningen sysselsatt i landbruket. Fiskeri var mest til eget behov, og de fleste færøyske hus hadde én eller flere færinger, og fiskeriet var et nødvendig supplement til det jorden og buskapen kunne gi. Også hvalfangst (færøysk: grindadráp) og jakt på seler og fugler var et viktig tiltak for å holde sulten borte. I dag er Færøyene en moderne fiskerinasjon, med en stor flåte af trålere, mindre langlinefiskebåter, fiskemottak og oppdrettsanlegg med laks og ørret.

Finanskrisen på Færøyene 1989–1995 gav fiskeriet en alvorlig knekk etter en lang oppgangstid. I 2004 var det imidlertid 2 500 fiskere på Færøyene, noe som tilsvarer 10 % av de sysselsatte i befolkningen, mens ytterligere 9 % (ca. 2 200 personer) arbeidet i forarbeidingsprosessene. I tillegg kommer sysselsatte i tilhørende virksomheter som transportfirmaer, skipsverft, produksjon av fiskeredskaper med mer. Flåten omfattet 249 fiskefartøyer som fanget i alt 580 800 tonn fisk.

Eksport

Hensynet til fiskeriet har veid tungt i Færøyenes beslutning om å stå utenfor EU, og dermed unngå å være underlagt EUs felles fiskeripolitikk. Der er inngått særegne handelsavtaler mellom Færøyene og EU i forbindelse med handel av fiskevarer. For fisk og fiskevarer gjelder også regler for EU, Færøyene og Island, slik at all handel med fiskevarer mellom Færøyene og Danmark/EU er tollfri. Det blir samarbeidet med spesielt Island om gjensidig fiskeri. For å beskytte det lokale fiskeriet er det innført en fiskersone på 200 nautiske mil.

Litteratur

Degn, Anton (1929). Oversigt over fiskeriet og monopolhandelen paa Færøerne, 1709–1956 (på dansk). Tórshavn: i hovedkommisjon hos F. Varoin. OCLC 29128106.
Guttesen, Rolf (2014). «Fisketiendesagen. Nye produktionsformer giver problemer for gamle beskatningsmåder». Fróðskaparrit (på dansk). 61: 5–19. ISSN 0367-1704. doi:10.18602/fsj.v0i61.11.
Guttesen, Rolf (2005). «Fiskens betydning som ernæringskilde på Færøerne i første halvdel af 1800-tallet». I Mortensen, Andras. Fólkaleikur. Heidursrit til Jóan Paula Joensen (på dansk). Tórshavn: Fróðskapur. s. 103–115. ISBN 99918-41-89-X.
Guttesen, Rolf (2005). «Food production, climate and population in the Faeroe Islands 1584–1652» (PDF). Geografisk Tidsskrift (på dansk). 104: 35–46. ISSN 0016-7223. doi:10.1080/00167223.2004.10649517. Arkivert (PDF) fra originalen 6. mai 2014.
Guttesen, Rolf (1991). «Fishing management experiences on the Faroe Islands since 1977» (PDF). Geografisk Tidsskrift (på engelsk). 91: 19–25. ISSN 0016-7223. doi:10.1080/00167223.1991.10649304.
Hansen, Jørn Astrup (2007). «Færøerne – fra planøkonomi til markedsøkonomi» (PDF). Samfundsøkonomen (på dansk) (1): 14–18. ISSN 0108-3937. Arkivert (PDF) fra originalen 15. juli 2015.
Justinussen, Jens Christian Svabo (1997). Fanget i fisken? En analyse af den politiske økonomi på Færøerne i efterkrigstiden (Masteroppgave i teknologisk-samfunnsvitenskapelig planlegging) (på dansk). Roskilde: Roskilde Universitetscenter. ISBN 87-7753-142-6. Arkivert fra originalen 14. september 2016.
Solemdal, Per (1996). «Ei sild, og ei til. V. Færøyane, halvvegs til Island» (PDF). Fiskets Gang (på norsk). Norges Sildesalgslag (6): 17–22.
Wåhlin, Vagn (1987). «Fra bonde til fisker – omkring Færøernes overgang til et moderne fiskerisamfund ca. 1880–1939». Historie. Jyske Samlinger (på dansk). Ny rekke, 17 (1987–1989) (1): 96–108. ISSN 0107-4725. Arkivert fra originalen 16. januar 2017. Besøkt 13. januar 2017.