Venceslaus (Vensil) Ulricus Hammershaimb (1819–1909) var en færøyskprest, filolog og folklorist. Han regnes som opphavsmann til det færøyske skriftspråket.
Han baserte sin rettskrivning på det norrøne utgangspunktet, og til slutt ble det et kompromiss som var akseptabelt for alle de færøyske dialektene.
Liv og virke
Bakgrunn
Han ble født på lagmannsgården på Steig i Sandavágur. Foreldrene var lagmannJørgen Frantz Hammershaimb og Armgard Marie Egholm. Faren døde da sønnen bare var ett år gammel, og den lille familien flyttet inn hos mormoren i Tórshavn.[7]
Han var lærer ved Frelsers Sogns Friskole i København, samt lærer i svensk ved Langkjærs Handels- og Sprogakademi, fra 1849. Hammershaimb var sogneprest på Norðurstreymoy 1855–1862, sogneprest på Eysturoy 1862–1878 og prost på Færøyene 1867–1878. Han flyttet så fra Færøyene til det danske Sjælland der han ble prest i Lyderslev 1878–1898.
Han var kongevalgt medlem av Landstinget 1866–1878, og møtte på Lagtinget mens han var prost. Han besøkte Færøyene for siste gang i 1893 og fikk en hjertelig mottakelse som prest og vitenskapsmann.
Hammershaimb var gift med Elisabeth Christiane «Jane» Augusta Gad (1829–1908), datter av sogneprest, og senere prost, Pram Gad (1801–1877) og Marie Elisabeth Olsen.
Lingvistisk arbeid
I 1846 ga Hammershaimb ut en bok om færøisk ortographie eller rettskriving. Denne boken har vært gjeldende for færøysk språkføring opp til våre dager. Skriftspråket la han sterkt opp til det norrøne utgangspunktet. Til slutt ble det et kompromiss som var akseptabelt for alle de færøyske dialektene. I tillegg ligger ikke skriftspråket altfor fjernt fra gamle tekster og andre skandinaviske språk.
Han er sammen med konen gravlagt ved Lyderslev kirke på Sjælland.
Bibliografi
1848 – Meddelelser fra en rejse på Færøerne 1847–48
