Storbritannias postkoder er alfanumeriske koder som brukes av Royal Mail for å identifisere steder, tilsvarende postnummer. De ble innført gradvis i perioden 1959–1974. I tillegg til at postverket bruker kodene, blir de også brukt til identifisering av steder i ruteplanleggere, utregning av forsikringspremier og annet.

Ettersom postkodene ikke identifiserer hovedsorteringskontor og underkontor er det ikke optimale for postombæringen, og det er derfor innført en femsifret kode, Mailsort. Forretningskunder som skriver Mailsort-koden på sine brev ved sendinger på minst 4 000 enheter får rabatt på porto.

Det vanlige formatet for kodene er:

A9 9AA

A99 9AA

A9A 9AA

AA9 9AA

AA99 9AA

AA9A 9AA

der A står for en bokstav og 9 for et tall. Det er et hierarkisk system som leses fra venstre mot høyre, der den første eller de to første bokstavene representerer området, det første tallet representerer er distriktet innen det området og så videre. Hver postkode viser normalt til en gate, deler av en gate eller en enkelt adresse. Det er dette som gjør koden anvendbar i ruteplanleggere.

Den første delen av koden, før mellomrommet, kalles «utkoden» («out code») og er ment å dirigere brevet til rett hovedsorteringskontor blant de 124 postområdene, mens delen etter mellomrommet, «innkoden» («in code») brukes til å identifisere ombæringsruten. Hver kode viser til gjennomsnittlig 14 adresser; maksantallet er omkring 80, mens noen større bedrifter og etater har en egen kode bare for sin adresse.

Man kan dermed sette opp følgende tabell:

Bokstavene i utkoden kan ofte gi et hint om stedet, for eksempel BS for Bristol, G for Glasgow og CF for Cardiff. Innen London har man i stor grad koder som angir geografisk plassering innen byen ut fra himmelretningene, se nedenfor. Det er også spesielle tilfeller som BT for Belfast, som dekker hele Nord-Irland.

Bokstavene i innkoden er begrenset til ABDEFGHJLNPQRSTUWXYZ (CIKMOV er ekskludert). Årsaken til dette er at man ønsker å unngå bokstaver som ligner på hverandre eller på tall i håndskrift.

Britiske oversjøiske territorier har postkoder med noe avvikende oppbygning. Det samme gjelder to spesielle tilfeller innen Storbritannia:

• Postkoden for Girobank, som eies av Post Office Ltd., er GIR 0AA
• Postkoden for brev til julenissen er SAN TA1^[1]

Postkodene i Stor-London baserer seg på postdistriktene fra 1856 med endringer fra 1917. Det er således et langt eldre system enn postkodene i resten av landet. Det sentrale London er delt i WC (West Central) og EC (East Central), mens resten av postområdet er delt inn etter himmelretningene N, NW, SW, SE, W og E.

Postdistriktene er sjelden i overensstemmelse med grensene mellom Londons bydeler, selv ikke de som eksisterte da systemet ble laget. På et kart virker kodene innenfor hver bokstavkode også noe tilfeldige, ettersom for eksempel NW1 er nær det sentrale London mens NW2 ligger langt ut. Dette er fordi man da man nummererte dem begynte med 1 for det sentrale sorteringskontoret, og deretter fulgte en alfabetisk liste over postkontorene.

Før 1965 dekket Londons postdistrikter et områder i Kent, Essex, Surrey, Middlesex og Hertfordshire, men da Stor-London ble opprettet strakk grensen seg utenfor de fleste av distriktene. De områdene i Stor-London som ligger utenfor Londons postområde har vanlige postkoder. Man finner derfor innenfor byens grenser EN for Enfield, KT for Kingston upon Thames, HA for Harrow, UB for Uxbridge, TW for Twickenham, SM for Sutton, CR for Croydon, DA for Dartford, BR for Bromley, RM for Romford og IG for Ilford. Disse postdistriktene dekker både områder i Stor-London og områder i andre grevskap.

I sentrale områder er det så mange adresser at man har blitt nødt til å lage ekstrakoder, som EC1A 1AA.

Noen postkoder er laget spesielt, uten hensyn til det vanlige systemet. Et eksempel er en serie adresser i Westminster:

SW1A 0AA – House of Commons

SW1A 0PW – House of Lords og Palace of Westminster

SW1A 1AA – Buckingham Palace

SW1A 2AA – 10 Downing Street, Statsministeren og First Lord of the Treasury

SW1A 2AB – 11 Downing Street, Chancellor of the Exchequer

SW1A 2HQ – HM Treasury

Postkodene ble innført kun for å sortere og dele ut post på en effektiv måte, og stemmer derfor i liten grad med administrative grenser. Allikevel har de blitt en viktig geografisk referanse, og visse postkoder har blitt synonyme med områdene de betegner. De har også blitt brukt til statistikkinnhenting, markedsføring og utregning av forsikringspremier basert på hvor stor risiko det er i område.

Noen steder er personer, vanligvis bosatt i utkanten av et postkodeområde, påvirket på en eller annen måte av koden. I Windsor and Maidenhead har det vært en bevegelse for å få endret koden fra SL til WM, for å unngå å bli forbundet med Slough. Bakgrunnen for dette er at Windsor og Maidenhead regnes som et bedre sted å bo, mens Slough er forbundet med industriområder. Det har også kommet krav fra en næringsdrivende i Ilford om å få endret kode fra IG1 til E19 fordi potensielle kunder ikke oppfatter at bedriften holder til i London.

I forhold til forsikringspremier har innbyggere i West Heath i SE2 bedt om å bytte til koden for Bexleyheath, DA6/DA7, fordi andre deler av SE2 har høyere kriminalitet og dermed trekker premiene opp. Det samme er tilfelle i Kingston Vale, hvor man ønsker å bruke koden for Kingston upon Thames. I Denham i Buckinghamshire brukes koden for Uxbridge, hvilke skaper forvirring blant varebud med forsinkede leveranser som konsekvens.

Royal Mail har i alle disse sakene svart at det er «praktisk talt intet håp» om å få endret postkode, ettersom dette bare gjøres for å tilpasse systemet til Royal Mails operative behov.^[2] Det har blitt gjort noen endringer i tråd med dette, som da innbyggerne på Wirral-halvøya gikk fra L (Liverpool) til CH (Chester) da et nytt sorteringskontor ble åpnet.^[3]

En del selskaper deler inn sine kunder etter postkoder. Da noen koder krysser grensene mellom England og Wales eller Skottland har dette ført til at en del av British Sky Broadcastings kunder blir plassert i feil BBC- og ITV-regioner, og at radioamatører har fått feil kallesignal.

Før det moderne postkodesystemet ble innført hadde også enkelte andre byer, som Belfast, Birmingham, Edinburgh, Glasgow, Liverpool, Manchester, Salford, Newcastle upon Tyne og Sheffield egne postkoder. Da de nye kodene ble innført ble disse i stor grad innarbeidet; for eksempel har Toxteth tidligere Liverpool 8, som ble til L8 som første ledd i den nye koden.

Manchester og Salford hadde separate koder, men i det nye systemet fikk begge byer M for Manchester. De gamle postkodene i Salford finnes fortsatt på en del eldre gateskilt, i form av Salford 4 og lignende.

Glasgow hadde i likhet med London postkoder basert på himmelretningene, noe som var innført fordi byen ofte har vært regnet som det britiske imperiets by nummer to. Disse ble omgjort da det nye systemet ble innført, slik at C1 ble G1, W1 ble G11, N1 ble G21, E1 ble G31, S1 ble G41, SW1 ble G51 og så videre.

Det kompliserte systemet betyr at for praktisk talt enhver regel som gjelder finnes det unntak. Det finnes heller ikke noe kontrollnummer, og det er dermed nesten umulig å lage et system for automatisk validering av postkoder ut fra mønsteret.

Validering foregår derfor normalt mot Postcode Address File (PAF), som er et adresseregister generert av Royal Mail. Det inneholdt pr. 2006 omkring 27 millioner adresser. Men også dette systemet inneholder feil, i form av feiltasting og utdaterte definisjoner.

Det er mulig å validere formatet i den grad at man kan vite om det er en gyldig kode eller ikke, men ikke om det er en eksisterende kode. Dette gjøres ved hjelp av reglene i British Standard BS 7666. Første tegn skal alltid være en bokstav, og de tre siste skal alltid være et tall fulgt av to bokstaver. Det er også noen restriksjoner på hvilke bokstaver som kan brukes i noen posisjoner. Dermed får man uttrykket:

[A-Z]{1,2}[0-9R][0-9A-Z]? [0-9][A-Z-[CIKMOV]]{2}

Det er også mulig å sette opp et mer komplisert uttrykk som sjekker alle regler i standarden

(GIR 0AA|[A-PR-UWYZ]([0-9]{1,2}|([A-HIK-Y][0-9](|[0-9]|[ABEHMNPRVWXY]))
|[0-9][A-HJKSTUW]) [0-9][ABD-HJLNP-UW-Z]{2})

Reglene i BS 766 gjelder ikke for kodene til British Forces Post Office, som har formatene BFPO NNN eller BFPO c/o NNN, der NNN representerer ett til fire siffer.

Nord-Irland var det siste området i Det forente kongerike som fikk postkoder, i årene 1970 til 1974. Belfast hadde allerede koder, men resten av landet var vanskelig å organisere, ikke minst fordi mange veier ikke hadde navn, og mange hus hadde ikke nummer. Det var derfor svært mange som delte adresse, noe man fortsatt finner mange tilfeller av på landet i Irland. Som følge av dette fikk alle veier navn, og de fleste hus, også på landsbygda, fikk nummer.

Kanaløyene Jersey og Guernsey, samt Man, opprettet i 1969 egne postadministrasjoner, og ingen av dem tok i bruk postkoder før i 1990-årene. Kodene følger det britiske formatet, med JE for Jersey, GY for Guernsey og IM for Man (eng. Isle of Man).

Noen av de oversjøiske terroritoriene har egne postkoder, som bruke for all post til territoriet:

• Ascension: ASCN 1ZZ
• British Antarctic Territory: BIQQ 1ZZ
• Det britiske territoriet i Indiahavet: BBND 1ZZ
• Falklandsøyene: FIQQ 1ZZ
• Pitcairnøyene: PCRN 1ZZ
• Saint Helena: STHL 1ZZ
• Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene: SIQQ 1ZZ
• Tristan da Cunha: TDCU 1ZZ [5]
• Turks- og Caicosøyene: TKCA 1ZZ

Grunnen til at disse ble innført var at post ofte havnet på feil sted, for eksempel i St. Helens i Merseyside i stedet for Saint Helena, i Asunción i Paraguay i stedet for Ascension og så videre. I tillegg var det mange selskaper som ikke ville ta imot bestillinger fra personer uten postkode, spesielt etter at internetthandel ble vanlig. Selv om stedene har britiske postkoder regnes posten dit allikevel som internasjonal, med høyere porto enn innenfor Storbritannia.

Bermuda og Caymanøyene har laget egne postkoder.

De oversjøiske territoriene som ikke har postkoder er: Anguilla, De britiske Jomfruøyer, Gibraltar og Montserrat.

I januar 1959 annonserte Post Office at selskapet var i gang med å analysere resultatene av en undersøkelse om allmennhetens innstilling til postkoder. Det neste skrittet ville være å teste ut et system i en by. Man så for seg en alfanumerisk kode med seks tegn, hvor tre angav det geografiske området og tre angav individuelle adresser. Den 28. juli samme år annonserte Ernest Marples, som var Postmaster General, at Norwich hadde blitt valgt, og at hver av de 150 000 adressene ville få en kode i oktober. Årsaken til valget av Norwich var at byen allerede hadde sorteringsmaskiner som kunne håndtere koder på inntil åtte tegn. Kodene bestod av NOR fulgt av tre tall.

I oktober 1965 ble det annonsert at koder skulle innføres i resten av landet over en periode på flere år. 5. november 1966 ble koder innført i Croydon. Kodene for det sentrale Croydon begynte med CR0, mens utkanten fikk CR2, CR3 og CR4. Dette var starten på en plan som skulle strekke seg over ti år og koste 24 millioner pund. Stadig flere byer fikk tildelt koder de neste årene, og julen 1970 ble juleposten merket med meldingen «Husk å bruke postkoder». I realiteten ble postkodene fortsatt bare brukt ved noen få sorteringskontorer.

I 1971 begynte innbyggerne å få informasjon om sin postkode, og det så ut til at prosessen skulle være ferdig i løpet av 1972. Det skulle var til 1974 før man var helt ferdig, og noe av det siste som ble gjort var å gi Norwich helt nye koder ettersom den opprinnelige testen ikke var tilfredsstillende. Systemet som var brukt i Croydon var nær nok det endelige resultatet til at de ble beholdt. Newport hadde også en ustandardisert form, med NPT for selve byen og NP1–NP8 for omkringliggende steder. Dette ble endret i midten av 1980-årene, dels fordi det ikke var en standardform, og dels fordi koden ble blandet sammen med NP7 i håndskrevne adresser.

Forsøket i Croydon førte til noen særegenheter som ikke har blitt fjernet:

• CR0 var lenge det eneste postdistriktet med en null i den posisjonen; alle andre starter med 1. Dette har blant annet ført til at en av programvareløsningene for PAF som Royal Mail har laget ikke fungerte som den skulle. Senere har man innført «nullte distrikt» noen andre steder, som i Bolton, Harrow og på Dengie-halvøya i Essex.
• Det er et eget distrikt, CR9, for storbrukere og postboksbrukere. Et slikt skille har blitt tatt i bruk andre steder, men da i form av at vanlige koder går oppover fra 1, mens storbruker-/postbokskoder går nedover fra 99.
• CR0 har flere adresser enn noe annet postdistrikt i landet.
• CR1 har aldri vært i bruk. Det har vært vurdert å bytte alle CR0-adresser til CR1, men dette ble avvist.
• CR0 skrives ofte feilaktig som CRO, og i noen skrifttyper er sifferet 0 og bokstaven O like. Dette er et problem som forsterkes av at man ofte leser adressen som «Sea Arr Oh», og ikke som «Sea Arr Zero». Ved manuell sortering forårsaker ikke dette problemer, men automatiske sorteringsmaskiner har problemer med å takle det.