Middlesex-forkortelse: Middx) var er et tradisjonelt grevskap i England. Nesten hele Middlesex ble i 1965 innlemmet i Stor-London. Det var et av de 39 historiske grevskapene, som opprinnelig inkluderte blant annet City of London, som ble selvstyrt allerede i 1200-tallet. Middlesex er ikke lenger verken et administrativt eller seremonielt grevskap, men er fortsatt en betegnelse på et geografisk område som brukes av blant andre postvesenet.
Grevskapet var lokalisert i sørøstlige England som i dag er hovedsakelig en del av Stor-London, men mindre seksjoner i nabogrevskap. Det historiske grevskapet omfattet land som strakte seg nord for elven Themsen i 5 km øst til 27 km vest for City of London og med elvene Colne og Lea og en åskam som de andre grensene. Det stort sett lavtliggende landet, dominert av leire i nord og alluvium med grus i sør, var det nest største i areal i 1831.[1] For årene 1801 til 1881 utgjorde det 734 km²,[2] mens det i 1961 utgjorde 601,7 km².[3]
Historie
Navnet viser til at dette er midten i angelsaksernes område, og er først belagt i 704 i formen Middleseaxan. I Domesday Book (1086) var Middlesex delt i seks områder (hundreds): Edmonton, Elthorne, Gore, Hounslow (senere Isleworth), Ossulstone og Spelthorne.
I løpet av de neste tiårene ble det meste som gjensto av grevskapet urbanisert. Flere av de nye byene som hadde vokst frem krevde etterhvert å få status som grevskapsdistrikter, noe som hvis det hadde blitt innvilget ville betydd at det administrative grevskapet Middlesex hadde bestått av tre distrikter i forskjellige deler av grevskapet.