Tidligere ble det antatt at stedsnavnet Wapping nedtegnet en angelsaksisk bosetning knyttet til et personnavn Waeppa (som henvisning til «bosetningen til Waeppas folk»),[1] men nyere forskning har avvist denne teorien: området var et myrland hvor det var usannsynlig med en tidlig bosetning, og det har ikke blitt avdekket noe personnavn. Det er nå antatt at stedsnavnet er avledet fra wapol, ei myr.[2]
Det utviklet seg en bosetning langs elvebredden, avgrenset på den ene siden av elven og på den andre av den nå drenerte myra Wapping Marsh. Dette er opphavet til Wappings merkverdige langstrakte form; området strekker seg i liten grad ut til sidene fra hovedgaten Wapping High Street. Historikeren John Stow beskrev det på 1500-tallet som «en gjennomgående gate, eller en skitten, rett passasje, med smug med små boliger eller stuer, bygget og bebodd av de som handler med sjømenn»
Nærheten til elven gav stedet et maritimt preg helt frem til det 20. århundre. Det var bebodd av sjømenn, mastemakere, båtbyggere, blokkmakere, instrumentmakere og folk fra alle andre yrker knyttet til sjølivet.
Execution Dock i 2006
Wapping var beryktet for retterstedet Execution Dock, hvor de som hadde blitt dømt til døden for forbrytelser på sjøen ble henrettet ved at de ble hengt i en gibbet ved lavvannsmerket. Der ble de hengende til tidevannet tre ganger hadde gått over dem.
Da London Docks ble bygget nord og vest for Wapping High Street i det 19. århundre ble området radikalt endret. Befolkningstallet stupte med nesten 60%, og mange hus ble revet. Stedet ble nesten isolert fra resten av London på grunn av de høye murene rundt dokkene, men Brunels Thames Tunnel til Rotherhithe hjalp noe. I 1869 ble Wapping undergrunnsstasjon åpnet slik at det ble en direkte forbindelse til andre deler av byen.
I nyere tid
Under den andre verdenskrig ble Wapping sterkt skadet av tysk bombing. Etter krigen stengte dokkene, og det var lite midler å finne til å bygge opp området igjen. Det lå mer eller mindre i ruiner helt til 1980-årene, da det ble overlatt til London Docklands Development Corporation, et statlig selskap som skulle nyutvikle Docklands. Dokkene ble for det meste fylt igjen, og det ble startet næringsdrift der, særlig handel og lett industri. Det kom også til en rekke nye boligprosjekter.
Referanser
^Darby, Madge (1988): Waeppa's People - a History of Wapping, Connor & Butler, ISBN 0-947699-10-4
^Baker, T.F.T. (1998): «Stepney: Settlement and Building to c.1700» i: A History of the County of Middlesex, bind 11, Stepney, Bethnal Green, London: Victoria County History, s. 13-19. British History Online
Eksterne lenker
(en)Wapping – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
