Porto (portugisisk uttale IPA ['portu]; også kjent som Oporto på engelsk)[1] er den nest største byen i Portugal etter Lisboa, og en av de største urbane sentrene i sørvestlige Europa. Portos storbyområde, som strekker seg utover byens administrative grenser, har en befolkning på rundt 1,4 millioner (2011)[2] i et område på 389 km².[3] Portos metropolittområde (portugisisk: Área Metropolitana do Porto) har rundt 1,8 millioner innbyggere.[4][5][6] Byen er anerkjent som en verdensby på Gamma-nivå av Globalization and World Cities (GaWC),[7] noe som gjør den til en av fem byer på Den iberiske halvøy med verdensbystatus (sammen med Madrid, Barcelona, Lisboa og Valencia).
Byen ligger nord i landet, ved utløpet til elva Douro. Porto er en av de eldste byer i Europa og dens historiske sentrum, Ribeira, kom med på UNESCOsVerdensarvliste i 1996. Dens bosetning er datert tilbake mange århundrer til da den var en utpost for Romerriket. Dens latinske navn, Portus Cale («havnen i Cale»),[8] har også blitt referert til som opphavet til navnet «Portugal», basert på en språklig utvikling fra latin. På portugisisk er navnet stavet med en bestemt artikkel («o Porto»; på engelsk: «the port», norsk: «havnen»). Følgelig har byens engelske navn utviklet seg fra feilforstått tolkning av den muntlig uttalen og referert til som Oporto i moderne litteratur og av mange talere.
Som en havneby er Porto er en by med mye sjøfart samt tilvirkningsindustrier. I området øst for byen, Gaia, ved bredden av Douro produseres sterkvinen portvin. Selve betegnelsen portvin, på engelsk kalt kun «port», kommer fra byen den ble eksportert fra, og i særdeleshet vinkjellerne (adegas) i Vila Nova de Gaia var ansvarlig for produksjonen og eksporten av forskåret vin.[9]
Rytterstatue av Vímara Peres, Portos frigjører.Ponte Dom Luis I (1886) over Douro i Porto
Portos historie strekker seg tilbake til 300-tallet f.Kr. og den romerske okkupasjonen av Den iberiske halvøya. Iberisk-keltiske og urkeltiskeruiner har blitt oppdaget i flere områder, og deres bosetning har blitt datert tilbake til rundt 275 f.Kr. I løpet av den romerske okkupasjonen utviklet byen seg til en betydelig kommersiell havn, hovedsakelig for handelen mellom Olissipona (dagens Lisboa) og Bracara Augusta (dagens Braga).[10]
Porto ble angrepet og erobret av maurerne i løpet av den muslimske invasjonen av Den iberiske halvøya i 711. I 868 ble Vímara Peres, en kristen krigsherre fra Gallaecia og en vasall under Alfonso III, konge av Asturias, León og Galicia, sendt for å gjenerobre og sikre landområdene fra maurerne. Dette omfattet området fra elven Miño og til Douro: bosetningen i Portus Cale og området som var kjent som Vila Nova de Gaia. Portus Cale, ble senere referert til Portucale, og ble opphavet til det moderne statnavnet Portugal. I 868 etablerte grev Vímara Peres grevskapet Portugal (portugisisk: Condado de Portucale), vanligvis kjent som Condado Portucalense etter frigjøringen av områdene nord for elven Douro.[10]
På 1300- og 1400-tallet bidro skipsverftene i Porto til utviklingen av portugisisk skipsbygging. Det var også fra havnen i Porto at prins Henrik Sjøfareren (sønn av Johan I) i 1415 satte i gang erobringen av den mauriske havnen Ceuta i nordlige Marokko. Denne ekspedisjon av kongen og hans flåte, som også prins Henrik var en del av, ble etterfulgt av en større utforskning av vestkysten av Afrika, noe som åpnet for den portugisisk oppdagelsestiden. Kallenavnet som ble gitt til folket i Porto begynte på denne tiden, kollektivt referert til som tripeiros, en referanse til en historisk epoke da kjøtt av god kvalitet ble fraktet med skip fra Porto med deres sjøfolk, mens kjøtt av lavere kvalitet, avskjæringer, innmat og innvoller, ble etterlatt til byens egen befolkning. Mat laget av innmat og avskjæringer er i dag en stolt matrett i dagens Porto.[12]
Jernbanestasjonen São Bento er fra det 20. århundre og er på UNESCOs verdensarvliste.
_385m_H_60m_-_Stahlfachwerk-Bogenbr%C3%BCcke_zw_Vila_Nova_de_Gaia_-_Porto_%C3%BCber_Fluss_Douro_Portugal_-_Foto_Wolfgang_Pehlemann_P160556.jpg)
