|
Rune Ottosen
Rune Ottosen (født 1950) er professor emeritus i journalistikk ved journalistutdanningen ved Oslomet – storbyuniversitetet. Ottosen er statsviter og journalist, og fra 1996 ansatt ved Journalistutdanningen, Høgskolen i Oslo, der han ble han Norges første professor i journalistikk fra 1999.[trenger referanse] VervOttosen er en faglitterær forfatter og var leder for Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (2001–2005) og har i flere år vært leder og styremedlem i Norsk Pressehistorisk Forening. Han var styremedlem NORLA, forvaltningsorganet for oversettelse av norsk litteratur til utlandet (2006–2012). Han var også medlem og leder av fordelingsnemda i rettighetsorganisasjonen Kopinor fram til 2017. Ottosen satt i styret i Norsk PEN fra 2012-2020 og var nestleder 2019-2020.[1] Han er leder av Norsk PENs Assangeutvalg og medlem av varslerutvalget. Ottosen er å medlem av Den norske UNESCO-kommisjonen siden 2017 med ytrings-og pressefrihet som arbeidsområde. Han fikk i 2020 Norsk medeiforskerlags hederspris. Politisk virksomhetOttosen var medlem i AKP(m-l) fra 1973 til 1985,[2] og i 1979–1980 var han redaktør for partiets teoretiske tidsskrift Røde Fane. ForfatterskapHan har senere bidratt med kritisk søkelys på ml-bevegelsen gjennom bidrag til boken (ml) redigert av Terje Tvedt og i essayet «Fedrens synder» i Samtiden.[3] I 2017 ga han ut boken Turist i utopia. Reiser i ideologi og albansk landskap som var et kritisk oppgjør med turistreisene til Vennskapsambandet Norge-Albania på 1970-årene.[4] Boken viser også at det albanske samfunnet lider under at det aldri har vært noe skikkelig oppgjør med den kommunistiske epoken i det det albanske samfunnet.[5] Boken kom ut i albansk oversettelse i 2019. Han var ansatt som informasjonsleder og forsker på PRIO, Institutt for fredsforskning, fra 1989 til 1993. Fra 1993 til 1996 var han engasjert av Norsk Journalistlag (NJ) for å skrive jubileumsboken til NJs 50-årsjubileum: Fra Fjærpenn til Internett. Journalister i organisasjon og samfunn. Ottosen har blant annet skrevet bøkene Miljø og konflikter (1994, med Erik Steineger), Norsk pressehistorie (2002, med Lars A. Røssland og Helge Østby), I journalistikkens grenseland: journalistrollen mellom marked og idealer (2004), VG, Saddam og vi. Et kritisk blikk på nyhetsdekning av krig og konflikt (2009) og Turist i Utopia (2017). Han har også redigert bøkene Pressetisk front. Festskrift til Odd Raaum (2003, med Thore Roksvold) Journalistikk i en digital hverdag (2008, med Arne H. Krumsvik) og Krigens retorikk: medier, myter og konflikter etter 11. september (2002, med Elisabeth Eide). I 2013 redigerte Elisabeth Eide og Rune Ottosen antologien: Den lengste krigen. Mediedekningen av krigen i Afghanistan. I 2019 redigerte han Libya. Krigens uutholdelig letthet sammen med Tormod Heier og Terje Tvedt. I 2024 ga han ut Gunnar Garbo: En fredens man i strid. En biografi. Ottosen har også redigert flere bøker på engelsk om krigsjournalistikk sammen med Stig A. Nohrstedt, den siste New Wars, New Media and New War Journalism (2014). I 2010 var han en av fire bindredaktører i historieverket Norsk Presses historie 1660-2010. I 2016 redigerte Ottosen antologien Gendering War and Peace Reporting. Some Insights - some Missing Links sammen med Berit von der Lippe. Ottosen er forfatter av en rekke vitenskapelige publikasjoner i vitenskapelige antologier og vitenskapelige tidsskrifter.[6] Han er sønn av Kristian Ottosen. Bibliografi
Referanser
Eksterne lenker
Information related to Rune Ottosen |
||||||||||||||||||||||||
