Brunchorst tok den filosofiske doktorgrad (dr. philos.) i 1885 ved universitetet i Tübingen, der han hadde studert botanikk i flere år hos fremtredende tyske botanikere. Han ble værende i Tyskland en periode som assistent for professor Wilhelm Pfeffer.
I 1889 overtok han en stilling som konservator ved Bergen Museum etter Fridtjof Nansen, og i 1901 ble han direktør for museet. Under hans ledelse ble virksomheten dreiet i en mer folkeopplysende retning, og hovedmålet for museet ble å fremme vitenskapelig forskning og spre vitenskapelig kunnskap.[3] Brunchorst var også pådriver for at Bergen fikk Norges første biologiske stasjon i 1892 i konkurranse med Universitetet i Oslo.[4]
Som stortingsrepresentant uttrykte Brunchorst en sterk skepsis til de mindre museene, etter at Stortinget hadde vedtatt en deling av museene. Noen museer fikk ansvaret for løse fortidsminner, og ble derfor vitenskapsbaserte. Kritikken gikk på at de mindre museene fremsto som samlere av kulturhistoriske gjenstander.[5]
Det er en del af disse smaamuséer, som nærmest maa siges at være kommen paa afveie (…….). Der er et museum med statsbidrag av kr. 600 – bare for at tage et eksempel – som samler paa udenlandske etnografiske ting, fra Sydhavsøerne og andensteds, paa bondesager her fra vort land, paa udenlandske og indenlandske fugle, fiske, mollusker, paa gamle og moderne fiskeredskaber, og midt i muséet som dets clou staar en stoppet flodhest nede fra Afrika!
J. Brunchorst under stortingsforhandlingene 1904[6]
Han har utgitt en rekke vitenskapelige avhandlinger og populærvitenskapelige bøker. Fra 1889 til 1906 var han redaktør av tidsskriftet Naturen som ble utgitt av Bergen Museum. I 1890 etablerte han sammen med Gerhard Gran tidsskriftet Samtiden.
Jørgen Brunchorst var sønn av Christian Ege Brunchorst (1835–64) og Emma Wesenberg (1837–1919). Faren var skipsbygger i Bergen og av Brunchorst (slekt). Jørgen var gift 1886 til 1911 med bibliotekar Ellen Bull (1861–1948) av Bullslekten, og fra 1911 med Andrea (Lill) Langaard (1883–) som var dattera til bryggerisjef Christian Langaard. Botanikeren Knut Fægri (1909–2001) var halvbrorsønn av Jørgen.
Utvalgt bibliografi
Udvikling, liv og formering i planteriget, Giertsen, Bergen, 1901
Om Arternes Oprindelse: en populær Fremstilling, Aschehoug, Kristiania, 1901
Bergens museum 1825-1900: en historisk fremstilling, Bergen museum, Bergen, 1900
Beretning om den Internationale Fiskerikongres afholdt i Bergen den 18de-21de juli 1898, Selskabet for de norske fiskeriers fremme, Bergen, 1899
De vigtigste Plantesygdomme: en populær Fremstilling af Nytteplanternes Sundhedslære, Giertsen, Bergen, 1887
Referanser
^Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 135[Hentet fra Wikidata]
^Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 12[Hentet fra Wikidata]
^Stortingsforhandlingene, 1903–04, 27. februar, s. 1579
Litteratur
Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947
G. Stoltz (1956). «Slekten Brunchorst i Norge». Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. XV: 240–249.
Olav Johan-Olsen (1896). «Botanik». I Henrik Jæger, Otto Anderssen. Illustreret norsk literaturhistorie. 4 (Videnskabernes literatur i det nittende aarhundrede). Kristiania: Hjalmar Biglers forlag.
