Eurovision Song Contest 2006 var den 51. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert i Nikos Galis olympiske innendørshall i Athen, hovedstaden i Hellas. Den greske allmennkringkasteren ERT var vertskringkaster, og programledere var Maria Menounos og Sakis Rouvas, som selv hadde deltatt i konkurransen to år tidligere. Hellas debuterte i konkurransen i 1974, og dette var første gang landet arrangerte konkurransen etter at Elena Paparizou vant året før med sangen «My Number One». Slagordet for konkurransen var «Feel the Rhythm» (kjenn rytmen), og gjennom de såkalte postkortene før hvert bidrag ble både historiske og moderne sider av Hellas presentert.
Som de to årene i forveien, besto konkurransen av en semifinale og en finale. Til sammen deltok 37 land, der 23 av dem kjempet om ti finaleplasser i semifinalen torsdag 18. mai. I finalen lørdag 20. mai deltok 24 land. Vinneren ble for første gang Finland, som var representert av hardrockbandet Lordi og sangen «Hard Rock Hallelujah». Lordi fikk mye oppmerksomhet i forkant av konkurransen, siden alle i bandet var utkledd som monstre. Dette var første og hittil eneste gang en hardrocksang har vunnet Eurovision Song Contest. Finland fikk totalt 292 poeng, noe som var ny poengrekord til da.[1] Seieren brøt Finlands lite ettertraktede rekord som det landet med flest deltakelser uten en seier. Finland debuterte i 1961, og seieren kom på finnenes 40. forsøk. Portugal overtok med dette den tvilsomme rekorden og beholdt den til de vant i 2017. I dag er det Kypros som har deltatt flest ganger uten en seier.
Norge var direktekvalifisert til finalen etter at Wig Wam kom på niendeplass året før. Norge var representert av Christine Guldbrandsen som fremførte «Alvedansen», skrevet av Guldbrandsen selv og Kjetil Fluge og Atle Halstensen. Dette var første gang på åtte år – og hittil siste gang – at Norge har deltatt med en norskspråklig sang. «Alvedansen» fikk til sammen 36 poeng og ble nummer 14 av 24. Dermed var ikke Norge direktekvalifisert for finalen i 2007.
Blant de største overraskelsene dette året var Litauens bidrag «We Are the Winners», som uventet tok seg til finalen og til slutt endte på sjetteplass. På den andre siden klarte ikke en av storfavorittene, Belgia og Kate Ryans «Je t'adore», å komme seg videre til finalen.
Under pressekonferansen like etter seieren 2005, uttalte den greske delegasjonslederen, Fotini Jannoulatou, at kringkasteren ERT var klar til å arrangere neste års konkurranse i Athen.[2] Men kort tid etter meldte flere greske byer seg på i kampen om å arrangere Eurovision Song Contest 2006. Blant disse var Thessaloniki og Patras, Hellas' nest største og tredje største byer.[3][4]
Noen dager etter den greske seieren, kunngjorde den greske allmennkringkasteren at «ERT ønsker å arrangere Eurovision Song Contest i Athen, særlig med tanke på at EBUs ønske om å kombinere konkurransen med de olympiske fasilitetene Athen tilbyr». Lokalmyndighetene i Thessaloniki fortsatte imidlertid å jobbe for å få konkurransen til seg.[3] Flere greske politikere mente også at Athen hadde fått nok oppmerksomhet og arrangementer på grunn av Sommer-OL 2004, og at det var «en annen bys tur nå». Patras trakk seg senere fra vertsby-prosessen, og det ble dermed en tvekamp mellom Athen og Thessaloniki.
Til slutt 30. juni 2005 kunngjorde ERT og EBU at Athen var valgt som vertsby. Valget falt på hovedstaden siden byen hadde flere moderne olympiske anlegg, god infrastruktur og erfaring med å holde slike store tilstelninger.[5]
Format
Konkurransens offisielle logo var den samme som i 2004 og 2005, med det greske flagget inni hjertet. Underlogoen var laget av designfirmaet Karamela og var basert på Festosdisken, et populært symbol fra Antikkens Hellas. Ifølge ERT var logoen «inspirert av vinden og sjøen, det gyldne sollyset og sandens glød». Slagordet var «Feel the Rhythm» (kjenn rytmen). Dette temaet dannet også grunnlaget for de såkalte postkort-filmene mellom hvert bidrag. Disse kortfilmene fremhevet Hellas' historiske betydning og Hellas som turistdestinasjon.[6] De 37 postkortene ble filmet i mars og april 2006 og kostet til sammen 3 millioner euro å lage.[7]
For å spare tid i finalen, endret EBU måten poengene ble presentert på. Poengene fra 1 til 7 dukket øyeblikkelig opp på skjermen, og hvert lands poengannonsør lest deretter opp 8, 10 og 12 poeng.
ERT kunngjorde allerede i november 2005 at den greske sangeren Sakis Rouvas skulle være programleder for konkurransen. Rouvas hadde tidligere representert Hellas i Eurovision Song Contest 2004, og skulle senere delta på nytt i 2009. Gresk media spekulerte ivrig i hvem som skulle være den kvinnelige programlederen. Blant annet trakk de frem flere kjente personer med greske røtter, blant andre Elena Paparizou, Nia Vardalos, Elissabet Flippouli og Jennifer Aniston.
ERT kunngjorde 7. mars 2006 at den hadde valgt den gresk-amerikanske tv-personligheten Maria Menounos som programleder sammen med Rouvas. Menounos hadde tidligere spilt sammen med Sean Connery i videospill-versjonen av James Bond 007: From Russia with Love, og i 2002 var hun med i NBC-programmetEntertainment Tonight.[10]
Menounos og Rouvas ledet også semifinale-trekningen 21. mars 2006. Der trakk de startrekkefølgen til semifinalen og finalen – og for første gang: stemmerekkefølgen i finalen.[11][12]
Andre begivenheter
Eurovision Village er det offisielle fest- og konsertområdet for besøkende og sponsorer under Eurovision-uken. Landsbyen ble lagt til Zappeion og var åpen fra 15. til 21. mai 2006.[13][14] I løpet av uken var det flere konserter i Eurovision Village, og sendingene ble vist på storskjerm der.
EuroClub var konkurransens offisielle klubb, der det var etterfester, konserter og fester for akkreditert presse, fans og delegasjonsmedlemmer. EuroClub ble lagt til Technopolis, et industrimuseum og stort kulturlokale i byen.[13]
Den offisielle åpningsseremonien fant sted i Zappeon 15. mai 2006. Under seremonien ble deltakerne ønsket velkommen til Athen, og presse og fans fikk intervjue artistene.[13]
Deltakere
Som de to årene i forveien ble det arrangert en semifinale et par dager før finalen. Semifinalen gikk av stabelen torsdag 18. mai 2006, og finalen lørdag 20. mai 2006. Begge sendingene startet klokken 21 sentraleuropeisk sommertid.
Semifinale
I semifinalen deltok 23 land: De ti dårligst plasserte landene fra finalen i 2004 og tolv av landene som ikke kvalifiserte seg fra semifinalen i 2005. I tillegg deltok debutantlandet Armenia.[15]
I finalen deltok 24 land: «de fire store» (Frankrike, Storbritannia, Spania og Tyskland), de ti beste landene fra semifinalen og de ti beste landene fra finalen i 2005. Finalen ble arrangert lørdag 20. mai.
Island var representert av komikerkarakteren Silvía Night, og hun ble møtt med kraftig buing fra det greske publikummet etter opptredenen i semifinalen.[16] Bakgrunnen var at mange ble provosert over rollen hun spilte under intervjuer og prøver i dagene før konkurransen. Silvía Night skulle være en selvgod, overlegen diva som var overbevist om at hun kom til å vinne.[17] Under en pressekonferanse gjorde hun seg upopulær blant grekerne, da hun fikk livvaktene til å fjerne en journalist for å ha «stirret henne i øynene».[18][19] Journalisten viste seg å være en skuespiller, men det kom ikke frem i lokale nyhetsreportasjer i Hellas. Night truet også med å banne under fremføringen, og EBU advarte henne mot stuntet.[19] Under opptredenen i semifinalen, styrte hun unna banneord, men hun kvalifiserte seg ikke til finalen.[20]
Litauens bidrag
Foran konkurransen fikk Litauens deltakere, LT United, mye oppmerksomhet for sin låt «We Are the Winners», som inneholdt tekststrofen «We are the winners of Eurovision». Låten ble kritisert for å være et «tullebidrag» og å latterliggjøre konkurransen.[21] Gruppen ble også møtt med buing fra publikum, men lyktes med å kvalifisere seg til finalen.[22][16] Der endte de på en sjetteplass, noe som fortsatt er Litauens beste plassering i Eurovision Song Contest. Sangen har senere blitt trukket frem som et minneverdig bidrag i konkurransens historie.[21][23][24]
Nærmere 16 år senere, 28. mars 2022, fremførte LT United låten med ny tekst på en støttekonsert for Ukraina etter Russlands invasjon av Ukraina 2022. Den hadde tittelen «You Are the Winners». Den opprinnelige tekstlinjen «We are the Winners of Eurovision» var skrevet om til «You are the winners, Ukraine».[25]
Strid rundt navnet «Makedonia»
Frem til 2019 var Hellas og Nord-Makedonia i strid rundt bruken av navnet «Makedonia». Uenigheten skyldtes at Makedonia er en region i Nord-Hellas, og at Hellas mener nabolandet ikke kan bruke samme navn som en historisk og geografisk region i Hellas.[26] Som en løsning ble landet Nord-Makedonia omtalt som F.Y.R. Macedonia eller FYROM. Begge er forkortelser av Former Yugoslav Republic of Macedonia (Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia). Under semifinalen og finalen i 2006 skrev de greske tv-produsentene demonstrativt landets navn fullt ut på poengtavlen og under fremføringen av det makedonske bidraget. Dette fikk den makedonske delegasjonen til å reagere, og flere kommentatorer valgte bevisst å omtale landet som bare Makedonia, i protest mot den greske skrivemåten.[27] Først i 2018 ble navnetvisten løst, og Makedonia skiftet offisielt navn til Nord-Makedonia 12. februar 2019.[28][29]
Kommentatorer og poengopplesere
Poengopplesere
Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng på engelsk eller fransk over satellitt.[30] Landene stemte etter startrekkefølgen, først semifinalistene som ikke nådde finalen, og deretter de 25 finalistene.[31]
De fleste landene som overførte finalen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Oversikt over kommentatorer og sendinger under Eurovision Song Contest 2006:[32]
I tillegg til det offisielle vinnertrofeet, ble det delt ut flere priser og utmerkelser i forbindelse med konkurransen. Blant dem var den offisielle Marcel Bezençon Awards og den fan-baserte Barbara Dex Award.
Marcel Bezençon Awards ble først delt ut under Eurovision Song Contest 2002 og er en utmerkelse til de beste sangene i finalen. Prisen ble innstiftet av Christer Björkman og Richard Herrey. Utmerkelsen er oppkalt etter konkurransens skaper, Marcel Bezençon, og deles ut i tre kategorier: presseprisen, artistprisen og låtkskriverprisen. Prisene ble offentliggjort like før finalen.[57]
Barbara Dex Award var en uoffisiell og humoristisk fan-pris som ble delt ut årlig frem til 2021 av det belgiske nettstedet songfestival.be. Utmerkelsen ble tildelt den verst kledde artisten, ut fra stemmene til fans og besøkende på siden. Prisen var oppkalt etter den belgiske artisten Barbara Dex, som i et egensydd plagg kom på sisteplass i 1993.[58] Under er vinneren som ble stemt frem av fansen i 2006:
^abBen Robertson (2. april 2015). «Booing At Eurovision: Is It Ever OK?». ESC Insight - Home of the Unofficial Eurovision Song Contest Podcast. Arkivert fra originalen 23. januar 2021. Besøkt 6. juni 2022.
^«FYROM Name Issue». Det greske utenriksdepartementet. Arkivert fra originalen 26. desember 2016. Besøkt 18. desember 2016.
^Jostein Pedersen (20. mai 2006). «Eurovision Song Contest 2006 – finale». Norsk rikskringkasting. Besøkt 18. desember 2016. «De 56 kommentatorene som kommenterer denne finalen, de har godtatt henstillingen ifra Makdeonias delegasjonsledelse om å kalle landet Makedonia, og ikke det navnet dere så på skjermen, som er EBUs offislelle navn på landet.»
^«RTE so lonely after loss of Gerry - Marty». 20. mai 2010. Besøkt 29. mai 2010. «He has been providing commentary for Irish viewers since 2000 and maintains great enthusiasm for the much lampooned contest.»
^«Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 9. august 2012.«Arkivert kopi». Archived from the original on 18. juli 2012. Besøkt 1. januar 2018.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)