Eurovision Song Contest 1996

Eurovision Song Contest 1996
Datoer
Finale: 18. mai 1996
Vertskap
Sted: Norges flagg Oslo Spektrum, Oslo, Norge
Programledere: Ingvild Bryn
Morten Harket
Sjefdirigent: Frode Thingnæs
Regi: Pål Veiglum
Produsent: Odd Arvid Strømstad
Konkurransesjef: Christine Marchal-Ortiz
Kringkaster: Norsk rikskringkasting (NRK)
Deltakelse
Deltakere: 23
Vinner: Irlands flagg Irland
«The Voice»
Eimear Quinn
Tilbake: Sveits’ flagg Sveits
Slovakias flagg Slovakia
Finlands flagg Finland
Nederlands flagg Nederland
Estlands flagg Estland
Ikke med: Danmarks flagg Danmark
Israels flagg Israel
Russlands flagg Russland
Tysklands flagg Tyskland
Ungarns flagg Ungarn
Kart over deltakere
     Deltakere     Ikke kvalifisert til finalen     Deltatt før, men ikke dette året
Eurovision Song Contest
◄ 1995        1997 ►

Eurovision Song Contest 1996, også kalt Eurosong '96, var den 41. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert av NRK lørdag 18. mai 1996 i Oslo Spektrum, etter Secret Gardens seier med «Nocturne» året før. Dette var andre gang Eurovision Song Contest ble arrangert i Norge, og den første som ble holdt i Oslo. Programledere var nyhetsanker Ingvild Bryn og a-ha-vokalist Morten Harket.

EBU holdt deltakerantallet på 23 land og avholdt en forhåndskvalifisering der 29 land skulle kuttes til 22. Forhåndskvalifiseringen ble ikke filmet eller vist på fjernsyn, og juryene bedømte de andre landenes bidrag kun ut fra lydopptak. Landene som ikke kvalifiserte seg, var Danmark, Israel, Nord-Makedonia, Romania, Russland, Ungarn – og ikke minst Tyskland som mistet sin første og hittil eneste finale i konkurransens historie. Norge var direktekvalifisert som vertsnasjon og deltok derfor ikke i kvalifiseringen.

Irland tok sin syvende seier med «The Voice», fremført av Eimear Quinn og komponert av Brendan Graham. Dette var Irlands fjerde seier på fem år. Norge og Elisabeth Andreassen kom på andreplass med «I evighet». Sverige ble nummer tre med «Den vilda», mens Kroatia og Estland utgjorde resten av topp fem. Dette var Kroatias og Estlands beste plasseringer til da. Dette samme gjaldt for sjetteplassen Portugal, som var landets beste plassering siden debuten i 1964. Den portugisiske rekorden ble ikke slått før Salvador Sobral vant med «Amar pelos dois» 21 år senere. En av de store forhåndsfavorittene, Storbritannias Gina G og «Ooh Aah... Just a Little Bit», innfridde ikke og endte på åttendeplass.

Bakgrunn

Konkurransen ble arrangert i Oslo Spektrum.

Som vinner av Eurovision Song Contest 1995 var Norge og NRK vert for konkurransen dette året. Like etter Secret Gardens seier med «Nocturne» begynte spekulasjonene om hvor i Norge finalen skulle arrangeres. To uker etter den norske seieren vurderte NRK fire forskjellige arenaer: Gjøvik Olympiske Fjellhall, Vikingskipet på Hamar, Oslo Spektrum og Lillehammers Håkons Hall.[1] 31. mai 1995 kunngjorde imidlertid NRK at konkurransen skulle arrangeres i Oslo Spektrum lørdag 18. mai 1996. En av betingelsene var at Oslo kommune skulle stille Oslo Spektrum til disposisjon gratis.[2]

NRK markedsførte arrangementet under navnet Eurosong '96. Navnet ble imidlertid droppet året etter, og siden har konkurransen gått under sitt fulle navn, Eurovision Song Contest.[3] Odd Arvid Strømstad var hovedprodusent, mens Pål Veiglum var regissør.

Forhåndskvalifisering

For å redusere antall deltakerland, innførte Den europeiske kringkastingsunion (EBU) dette året for første gang en forhåndskvalifisering. Et liknende konsept hadde blitt prøvd ut i 1993, men nå måtte samtlige 29 land gjennom kvalifiseringen. Bare vertslandet Norge var direktekvalifisert til finalen i Oslo.

Selve kvalifiseringen ble gjennomført på en enkel måte, og den ble hverken sendt på tv eller radio. Hvert land hadde en nasjonal jury som hørte gjennom de andre sangene på bånd og stemte i samme stil som i Eurovision Song Contest: 1–8, 10 og 12 poeng. De 22 beste landene kvalifiserte seg til finalen i Oslo 18. mai.[3] Blant landene som ikke kvalifiserte seg, var Danmark, Israel og Tyskland. Ved at Tyskland ikke kvalifiserte seg, har ingen land deltatt hver gang siden 1956.

I ettertid kom det kritikk mot kvalifiseringsmetoden, ikke minst fra Tyskland, som er en av de største økonomiske bidragsyterne til konkurransen. Konkurransen i 1996 er fremdeles eneste gang at Tyskland ikke har deltatt i Eurovision Song Contest.[4] Kvalifiseringsordningen ble derfor endret året etter, da skulle i stedet landenes gjennomsnittspoengsum fra årene 1993–1996 avgjøre om landet kvalifiserte seg eller ikke.[3]

Sendingen

Finalen ble arrangert i Oslo Spektrum lørdag 18. mai fra klokken 21.00 til 00.10 sentraleuropeisk tid. Programleder Morten Harket åpnet sendingen med å synge sin nyeste låt, «Heaven's Not for Saints», før medprogramleder Ingvild Bryn dukket opp på scenen. Til sammen deltok 23 land, og de fleste sangene ble akkompagnert av Kringkastingsorkestret. Frode Thingnæs var sjefdirigent for orkestret.[5]

Morten Harket ledet sendingen sammen med Ingvild Bryn.

I finaleuken truet imidlertid dirigentene fra de ulike deltakerlandene med å gå til streik. Årsaken var at NRK ønsket å spare tid ved ikke å vise dirigentene før hver enkelt sang. Konflikten ble løst noen dager før finalen, og dirigentene dukket tradisjonen tro opp på tv-skjermen før hvert bidrag.[3]

Scenen var bygget i ulike metallkonstruksjoner og hadde et vannbasseng som skjørtekant. Scenen skulle illustrere en oljeplattform og var egentlig tre scener i ett. Det gjorde at hver sang ble fremført på ulike deler av scenen for å spare tid med å rigge til hvert enkelt nummer.

1996-konkurransen førte også med seg flere nye innslag. Blant annet ble hvert land presentert med et postkort med en lykkeønskning fra en politisk leder eller utsending fra det aktuelle landet. I Norges tilfelle var det statsminister Gro Harlem Brundtland som ønsket lykke til.

Den andre nyvinningen var at avstemningen ble gjennomført med bluescreen-teknologi. De eneste fysiske gjenstandene i «det blå rommet», var programleder Ingvild Bryn, to bord og scenegulvet hun sto på. På den blå skjermen la produsentene inn den elektroniske poengtavlen og skjermer der poengoppleserne dukket opp.

Pausenummeret før avstemningen var et sang- og dansenummer kalt «Vardebrenning», laget av Petter Skavlan. Nummeret var todelt og startet med en film laget av Nils Gaup, der seerne fikk en musikalsk rundreise i Norge med stev, jazz og norsk folkemusikk. I filmen deltok musikere som Torbjørg Aamlid Paus, Bukkene Bruse, Bendik Hofseth, Håvard Gimse, Helge Kjekshus, The Brazz Brothers, Mari Boine og Terje Rypdal.

Nummeret ble avsluttet med et dansenummer i Oslo Spektrum, utført av dansere fra Oslo Danse Ensemble. Egil Monn-Iversen hadde komponert og arrangert musikken, mens Runar Borge sto for koreografien.[5]

Norges bidrag

Ragnhild Sælthun Fjørtoft leste den norske juryens poeng direkte fra scenen.

Elisabeth Andreassen representerte Norge for tredje gang, og deltok for fjerde gang, etter å ha vunnet en overlegen seier i den norske finalen i slutten av mars. Vinnerbidraget «I evighet» var skrevet av Torhild Nigar som også hadde sendt sangen inn i 1991, året da NRK avlyste den norske finalen.

Utdypende artikler: Melodi Grand Prix 1996 og I evighet

Foran den internasjonale finalen var låten regnet som en mulig vinner, og «I evighet» var det tolvte bidraget ut på scenen i Oslo Spektrum. I avstemningen fikk «I evighet» 114 poeng og endte på en andreplass. Dette er Norges fjerde beste plassering gjennom tidene, og fremdeles Norges eneste andreplass i konkurransen. Den er også den eneste sølvvinneren i konkurransen som ikke har fått 12 poeng, men sangen fikk 10 poeng fra Sverige, Nederland og Slovenia.[6][7]

Frode Thingnæs dirigerte det norske bidraget, mens Roar Engelberg spilte panfløyte og Rolf Graf keyboard. Jean-Paul Gaultier hadde designet Elisabeth Andreassens kjole.[8]

Jostein Pedersen kommenterte sendingen på NRK1, mens Stein Dag Jensen og Anita Skorgan kommenterte for NRK P1.[9] Ragnhild Sælthun Fjørtoft leste de norske stemmene, men ikke via satellitt. I stedet dukket hun overraskende opp på scenen i Oslo Spektrum og leste opp stemmene derfra.[5]

Avstemningen

Hvert land hadde en jury med 16 medlemmer mellom 16 og 60 år som bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 10. Deretter summerte jurysekretæren sammen stemmene. Sangen som fikk flest jurystemmer, ble tildelt 12 poeng fra den nasjonale juryen. Andreplassen fikk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så videre ned til tiendeplassen som fikk 1 poeng. Altså ga hver jury 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsanger. Det var ikke lov å stemme på bidraget fra sitt eget land. Hvert land hadde en talsperson som leste opp juryens poeng via telefon på direkten under avstemningen. Unntaket var norske Ragnhild Sælthun Fjørtoft som leste de norske stemmene fra Oslo Spektrum. Konkurransesjef og overdommer for avstemningen var Christine Marchal-Ortiz fra EBU.

Eimear Quinn vant Irlands fjerde seier på fem år.

Dette var siste året at resultatet ene og alene ble avgjort av nasjonale juryer. Året etter innførte EBU en prøveordning der seerne i fem land (Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland og Østerrike) kunne stemme via telefon. I 1998 ble telefonavstemning obligatorisk for alle deltakerland med adekvat teknisk infrastruktur.

I begynnelsen av avstemningen var det ingen sanger som stakk seg ut, og flere land vekslet på å lede. Poengene fra de ulike nasjonale juryene fortsatte å sprike, men etter hvert stakk Irland fra og vant til slutt klart med 162 poeng – 48 poeng foran Norge på andreplass.

Norge lå lenge langt nede på resultatlisten, men etter flere høye poengsummer midtveis i avstemningen, gikk Norge opp på en andreplass. Til slutt fikk Norge 114 poeng og kom på andreplass. Sverige ble nummer tre, Kroatia nummer fire og Estland nummer fem. Portugal fikk sin beste plassering til da, en sjetteplass, med «O meu coração não tem cor» sunget av Lúcia Moniz. Hun skulle senere spille rollen som hushjelpen Aurélia i filmen Love Actually.

Finland kom på sisteplass med kun 9 poeng – 2 fra Norge og 7 fra Island.

Deltakere

Liste over deltakerne og det offisielle resultatet.[10] Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre.

Startnr. Land Artist Sang Språk Plass Poeng
01 Tyrkias flagg Tyrkia Şebnem Paker «Beşinci Mevsim» Tyrkisk 12 57
02 Storbritannias flagg Storbritannia Gina G «Ooh Aah... Just a Little Bit» Engelsk 8 77
03 Spanias flagg Spania Antonio Carbonell «¡Ay, qué deseo!» Spansk 20 17
04 Portugals flagg Portugal Lúcia Moniz «O meu coração não tem cor» Portugisisk 6 92
05 Kypros’ flagg Kypros Konstantínos «Móno ja mas» (Μόνο για μας) Gresk 9 72
06 Maltas flagg Malta Miriam Christine «In a Woman's Heart» Engelsk 10 68
07 Kroatias flagg Kroatia Maja Blagdan «Sveta ljubav» Kroatisk 4 98
08 Østerrikes flagg Østerrike George Nussbaumer «Weil's dr guat got» Vorarlbergisk 10 68
09 Sveits’ flagg Sveits Kathy Leander «Mon cœur l'aime» Fransk 16 22
10 Hellas’ flagg Hellas Mariánna Evstratíou «Emís foráme to khimóna anixiátika»
(Εμείς φοράμε το χειμώνα ανοιξιάτικα) 		Gresk 14 36
11 Estlands flagg Estland Maarja-Liis Ilus og Ivo Linna «Kaelakee hääl» Estisk 5 94
12 Norges flagg Norge Elisabeth Andreassen «I evighet» Norsk 2 114
13 Frankrikes flagg Frankrike Dan Ar Braz og L'Héritage des Celtes «Diwanit bugale» Bretonsk 19 18
14 Slovenias flagg Slovenia Regina «Dan najlepših sanj» Slovensk 21 16
15 Nederlands flagg Nederland Maxine og Franklin Brown «De eerste keer» Nederlandsk 7 78
16 Belgias flagg Belgia Lisa del Bo «Liefde is een kaartspel» Nederlandsk 16 22
17 Irlands flagg Irland Eimear Quinn «The Voice» Engelsk 1 162
18 Finlands flagg Finland Jasmine «Niin kaunis on taivas» Finsk 23 9
19 Islands flagg Island Anna Mjöll «Sjúbídú» Islandsk 13 51
20 Polens flagg Polen Kasia Kowalska «Chcę znać swój grzech …» Polsk 15 31
21 Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina Amila Glamočak «Za našu ljubav» Bosnisk 22 13
22 Slovakias flagg Slovakia Marcel Palonder «Kým nás máš» Slovakisk 18 19
23 Sveriges flagg Sverige One More Time «Den vilda» Svensk 3 100

Kvalifiseringsrunde

Landene under hadde sendt inn bidrag til kvalifiseringsrunden. 29 land skulle kuttes ned til 22, og hvert land hadde en jury som bedømte de andre landenes bidrag. Hver jury ga 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittsanger. Låtene ble bedømt etter lydopptak, og kvalifiseringsrunden ble aldri kringkastet eller tatt opp. Selv om Nord-Makedonia deltok i kvalfiseringsrunden, ble denne sangen aldri klassifisert som et offisielt bidrag. Derfor debuterte Nord-Makedonia offisielt først i 1998. Landene i rosa kvalifiserte seg til finalen i Oslo. Siden Norge var vertsnasjon, deltok ikke «I evighet» i kvalifiseringen.[11][12]

Land Artist Sang Språk Norsk oversettelse Plass[12] Poeng
Belgias flagg Belgia Lisa del Bo «Liefde is een kaartspel» Nederlandsk Kjærligheten er et kortspill 12 45
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina Amila Glamočak «Za našu ljubav» Bosnisk For vår kjærlighet 21 29
Danmarks flagg Danmark Martin Loft og Dorte Andersen «Kun med dig» Dansk Bare med deg 25 22
Estlands flagg Estland Maarja-Liis Ilus og Ivo Linna «Kaelakee hääl» Estisk Lyden av halskjede 5 106
Finlands flagg Finland Jasmine «Niin kaunis on taivas» Finsk Så vakker er himmelen 22 26
Frankrikes flagg Frankrike Dan Ar Braz og L'héritage des Celtes «Diwanit Bugale» Bretonsk Måtte dere blomstre, barn 11 55
Hellas’ flagg Hellas Mariánna Evstratíou «Emís foráme to khimóna anixiátika»
(Εμείς φοράμε το χειμώνα ανοιξιάτικα) 		Gresk Vi bruker vårklær om vinteren 12 45
Irlands flagg Irland Eimear Quinn «The Voice» Engelsk Stemmen 2 198
Islands flagg Island Anna Mjöll «Sjúbídú» Islandsk Sjubidu 10 59
Israels flagg Israel Galit Bell «Shalom olam» (שלום עולם) Hebraisk Hei, verden 28 12
Kroatias flagg Kroatia Maja Blagdan «Sveta ljubav» Kroatisk Guddommelig kjærlighet 19 30
Kypros’ flagg Kypros Konstantínos «Móno ja mas» (Μόνο για μας) Gresk Bare for oss 15 42
Maltas flagg Malta Miriam Christine «In a Woman's Heart» Engelsk I en kvinnes hjerte 4 138
Nederlands flagg Nederland Maxine og Franklin Brown «De eerste keer» Nederlandsk Den første gangen 9 63
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia Kaliopi «Samo ti» (Само ти) Makedonsk Bare deg 26 14
Polens flagg Polen Kasia Kowalska «Chcę znać swój grzech …» Polsk Jeg vil vite min synd … 15 42
Portugals flagg Portugal Lúcia Moniz «O meu coração não tem cor» Portugisisk Mitt hjerte har ingen farge 18 32
Romanias flagg Romania Monica Anghel og Sincron «Rugă pentru pacea lumii» Rumensk Bønn om fred i verden 29 11
Russlands flagg Russland Andrej Kosinskij «Ja eto ja» (Я это я) Russisk Jeg er meg 26 14
Slovakias flagg Slovakia Marcel Palonder «Kým nás máš» Slovakisk Så lenge du har oss 17 36
Slovenias flagg Slovenia Regina «Dan najlepših sanj» Slovensk Dagen for de vakreste drømmer 19 30
Spanias flagg Spania Antonio Carbonell «¡Ay, qué deseo!» Spansk Åh, hvor jeg ønsker! 14 43
Sveits’ flagg Sveits Kathy Leander «Mon cœur l'aime» Fransk Hjertet mitt elsker ham 8 67
Sveriges flagg Sverige One More Time «Den vilda» Svensk Den ville 1 227
Storbritannias flagg Storbritannia Gina G «Ooh Aah... Just a Little Bit» Engelsk Oh-ah, bare bitte litt 3 153
Tyrkias flagg Tyrkia Şebnem Paker «Beşinci Mevsim» Tyrkisk Den femte årstid 7 69
Tysklands flagg Tyskland Leon «Planet of Blue» Tysk Planeten av blått 24 24
Ungarns flagg Ungarn Gjon Delhusa «Fortuna» Ungarsk Fortuna 23 26
Østerrikes flagg Østerrike George Nussbaumer «Weil's dr guat got» Vorarlbergisk Fordi det går bra med deg 6 80

Artister som hadde deltatt tidligere

Artist Land Deltok i Merknader
Elisabeth Andreassen Norges flagg Norge 1982 Representerte Sverige, som en del av gruppen Chips.
1985 Vinner. Deltok som en del av duoen Bobbysocks.
1994 Deltok sammen med Jan Werner Danielsen.
Mariánna Evstratíou Hellas’ flagg Hellas 1989

Poengtavle

Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen. På direkten skjedde det en feil under Spanias stemmegivning, da den spanske oppleseren sa «Holland» i stedet for «Netherlands». Ingvild Bryn trodde oppleseren sa «Poland» (Polen), og Polen fikk derfor seks poeng som egentlig skulle gått til Nederland. Feilen ble rettet etter finalen og gjorde at Nederland og Storbritannia byttet plass.[13]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Tyrkias flagg Storbritannias flagg Spanias flagg Portugals flagg Kypros’ flagg Maltas flagg Kroatias flagg Østerrikes flagg Sveits’ flagg Hellas’ flagg Estlands flagg Norges flagg Frankrikes flagg Slovenias flagg Nederlands flagg Belgias flagg Irlands flagg Finlands flagg Islands flagg Polens flagg Bosnia-Hercegovinas flagg Slovakias flagg Sveriges flagg
Tyrkias flagg Tyrkia 6 8 10 1 6 4 7 5 5 5 57 12
Storbritannias flagg Storbritannia 3 12 1 6 7 3 4 2 8 12 3 4 6 6 77 8
Spanias flagg Spania 2 5 4 6 17 20
Portugals flagg Portugal 5 2 12 10 1 10 5 12 5 6 6 3 10 1 4 92 6
Kypros’ flagg Kypros 12 7 3 2 8 2 5 12 2 1 6 10 2 72 9
Maltas flagg Malta 10 10 12 8 1 4 6 12 5 68 10
Kroatias flagg Kroatia 8 4 5 10 8 7 1 1 6 7 3 5 4 6 5 2 10 5 1 98 4
Østerrikes flagg Østerrike 4 5 12 2 7 12 1 8 8 6 3 68 10
Sveits’ flagg Sveits 3 2 4 2 4 4 3 22 16
Hellas’ flagg Hellas 7 10 1 2 3 1 1 8 3 36 14
Estlands flagg Estland 10 4 7 5 8 1 8 3 2 12 12 10 12 94 5
Norges flagg Norge 2 8 2 3 5 8 7 5 7 10 10 8 7 7 8 4 3 10 114 2
Frankrikes flagg Frankrike 1 1 3 4 7 2 18 19
Slovenias flagg Slovenia 1 6 1 8 16 21
Nederlands flagg Nederland 1 6 7 5 12 3 4 10 5 1 5 2 7 2 8 78 7
Belgias flagg Belgia 5 12 2 1 2 22 16
Irlands flagg Irland 12 8 6 4 7 12 10 12 10 6 12 12 3 10 12 12 7 7 162 1
Finlands flagg Finland 2 7 9 23
Islands flagg Island 3 6 6 3 8 5 6 10 3 1 51 13
Polens flagg Polen 7 4 4 7 7 2 31 15
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina 6 3 3 1 13 22
Slovakias flagg Slovakia 2 8 4 5 19 18
Sveriges flagg Sverige 4 10 8 10 6 3 7 8 10 12 8 6 4 4 100 3

12 poeng

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
7 Irlands flagg Irland Bosnia-Hercegovina, Estland, Nederland, Polen, Slovenia, Sveits, Tyrkia
3 Estlands flagg Estland Finland, Island, Sverige
2 Kypros’ flagg Kypros Hellas, Storbritannia
Maltas flagg Malta Kroatia, Slovakia
Portugals flagg Portugal Kypros, Norge
Storbritannias flagg Storbritannia Belgia, Portugal
Østerrikes flagg Østerrike Frankrike, Malta
1 Belgias flagg Belgia Spania
Nederlands flagg Nederland Østerrike
Sveriges flagg Sverige Irland

Dirigenter

Mens Frode Thingnæs var sjefdirigent, hadde de fleste landene med sin egen dirigent. Under er en liste over deltakerlandenes dirigenter, listet etter startrekkefølgen.[14]

Land Dirigent
Tyrkias flagg Tyrkia Levent Çoker
Storbritannias flagg Storbritannia Ernie Dunstall
Spanias flagg Spania Eduardo Leyva
Portugals flagg Portugal Pedro Osório
Kypros’ flagg Kypros Stavros Lantsias
Maltas flagg Malta Paul Abela
Kroatias flagg Kroatia Alan Bjelinski
Østerrikes flagg Østerrike Mischa W. Krausz
Sveits’ flagg Sveits Rui dos Reis
Hellas’ flagg Hellas Mikhalis Rozakis
Estlands flagg Estland Tarmo Leinatamm
Norges flagg Norge Frode Thingnæs
Frankrikes flagg Frankrike Fiachra Trench
Slovenias flagg Slovenia Jože Privšek
Nederlands flagg Nederland Dick Bakker
Belgias flagg Belgia Bob Porter
Irlands flagg Irland Noel Kelehan
Finlands flagg Finland Olli Ahvenlahti
Islands flagg Island Ólafur Gaukur
Polens flagg Polen Wiesław Pieregorólka
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina Sinan Alimanović
Slovakias flagg Slovakia Juraj Burian
Sveriges flagg Sverige Anders Berglund

Kommentatorer og poengopplesere

Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng på engelsk eller fransk over telefon.[15] Under er talspersonene i samme rekkefølge som under avstemningen.

  1. Tyrkias flagg Tyrkia – Ömer Önder
  2. Storbritannias flagg Storbritannia – Colin Berry[16]
  3. Spanias flagg Spania – Belén Fernández de Henestrosa[16]
  4. Portugals flagg Portugal – Cristina Rocha
  5. Kypros’ flagg Kypros – Marios Skordis[17]
  6. Maltas flagg Malta – Ruth Amaira
  7. Kroatias flagg Kroatia – Daniela Trbović[18]
  8. Østerrikes flagg Østerrike – Martina Rupp
  9. Sveits’ flagg Sveits – Yves Ménestrier[19]
  10. Hellas’ flagg Hellas – Niki Venega[20]
  11. Estlands flagg Estland – Annika Talvik[21]
  12. Norges flagg Norge – Ragnhild Sælthun Fjørtoft
  13. Frankrikes flagg Frankrike – Laurent Broomhead
  14. Slovenias flagg Slovenia – Mario Galunič
  15. Nederlands flagg Nederland – Marcha[22]
  16. Belgias flagg Belgia – An Ploegaerts[19][23]
  17. Irlands flagg Irland – Eileen Dunne[24]
  18. Finlands flagg Finland – Solveig Herlin
  19. Islands flagg Island – Svanhildur Konráðsdóttir
  20. Polens flagg Polen – Jan Chojnacki
  21. Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina – Segmedina Srna
  22. Slovakias flagg Slovakia – Alena Heribanová
  23. Sveriges flagg Sverige – Ulla Rundqvist[25]

Kommentatorer og sendinger

De fleste landene som overførte finalen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Oversikt over kommentatorer under Eurovision Song Contest 1996:[26]

Kommentatorer og sendinger i deltakerlandene
Land Kringkaster Kanal Kommentator
Belgias flagg Belgia BRTN BRTN TV1 Michel Follet og Johan Verstreken[27]
RTBF RTBF1 Jean-Pierre Hautier og Sandra Kim[19][28]
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina RTVBiH BHT Suad Bejtović
Estlands flagg Estland Eesti Televisioon ETV Jüri Pihel
Finlands flagg Finland Yle Yle TV1 Erkki Pohjanheimo og Sanna Kojo[29][30]
Yle Radio Suomi Iris Mattila og Pasi Hiihtola[30]
Frankrikes flagg Frankrike France Télévision France 2 Olivier Minne[19]
Hellas’ flagg Hellas ERT ET1 Dafni Bokota[31]
Irlands flagg Irland RTÉ RTÉ One Pat Kenny[32]
RTÉ Radio 1 Larry Gogan[33]
Islands flagg Island RÚV Sjónvarpið Jakob Frímann Magnússon[34]
Kroatias flagg Kroatia HRT HRT 1 Aleksandar Kostadinov[35]
Kypros’ flagg Kypros RIK RIK 1 Evi Papamikhail[36]
Maltas flagg Malta PBS TVM Charles Saliba
Nederlands flagg Nederland NOS Nederland 2 Willem van Beusekom[37][38]
Radio 2 Hijlco Span[38]
Norges flagg Norge NRK NRK1 Jostein Pedersen[5]
NRK P1 Stein Dag Jensen og Anita Skorgan[9]
Polens flagg Polen TVP TVP1 Dorota Osman[39]
Portugals flagg Portugal RTP RTP1 Maria Margarida Gaspar[40]
Slovakias flagg Slovakia STV STV1 Stanislav Ščepán
Slovenias flagg Slovenia RTVSLO SLO1 Miša Molk
Spanias flagg Spania TVE La Primera José Luis Uribarri[41]
Storbritannias flagg Storbritannia BBC BBC1 Terry Wogan
BBC Radio 2 Ken Bruce
Sveits’ flagg Sveits SRG SSR Schweiz 4 Sandra Studer[19][42]
TSR Pierre Grandjean[43]
Sveriges flagg Sverige SVT SVT 2 Björn Kjellman[44][45]
SR SR P3 Claes-Johan Larsson og Lisa Syrén[44]
Tyrkias flagg Tyrkia TRT TRT 1 Bülend Özveren
Østerrikes flagg Østerrike ORF ORF 1 Ernst Grissemann[46][47]
FM4 Stermann & Grissemann[46]
Kommentatorer og sendinger i ikke-deltakende land
Land Kringkaster Kanal Kommentator
Australias flagg Australia SBS SBS TV Ukjent
Danmarks flagg Danmark Danmarks Radio DR TV Jørgen de Mylius[48][49]
DR P3 Katrine Nyland Sørensen, Martin Loft og Marianne Dinesen[49]
Israels flagg Israel IBA Kanal 1 Ingen kommentator
Jugoslavias flagg Jugoslavia RTS RTS 2 Mladen Popović, opptak dagen etter[50]
Litauens flagg Litauen LRT LTV Ukjent[51]
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia MRT MTV 2 Vlado Janevski
Romanias flagg Romania TVR TVR1 Doina Caramzulescu og Costin Grigore[52]
Russlands flagg Russland RTR RTR Vadim Dolgatsjóv
Tysklands flagg Tyskland ARD N3 Ulf Ansorge, også vist i opptak på Das Erste[53][54]
Ungarns flagg Ungarn MTV MTV2 István Vágó[55]

Lykkeønskninger

For første og eneste gang ble hvert lands deltaker ønsket lykke til av en politiker fra sitt hjemland, og på sitt eget språk. Lykkeønskningene ble vist på tampen av hver postkort-film mellom sangene. Følgende personer ønsket sitt lands deltaker lykke til:[8]

Land Person Stilling Språk
Tyrkia Süleyman Demirel Tyrkias president Tyrkisk
Storbritannia Virginia Bottomley Statsråd i departementet for nasjonalarv Engelsk
Spania Don Alberto Escudero Claramunt Spanias ambassadør til Norge Spansk
Portugal António Guterres Portugals statsminister Portugisisk
Kypros Glafkos Klerides Kypros' president Gresk
Malta Edward Fenech Adami Maltas statsminister Maltesisk
Kroatia Zlatko Mateša Kroatias statsminister Kroatisk
Østerrike Elisabeth Gehrer Minister i departementet for utdanning og kulturelle saker Tysk
Sveits Michel Coquoz Sveitsisk chargé d'affaires Fransk
Hellas Katerína Dimaki Gresk chargé d'affaires Gresk
Estland Tiit Vähi Estlands statsminister Estisk
Norge Gro Harlem Brundtland Norges statsminister Norsk
Frankrike Philippe Douste-Blazy Frankrikes kulturminister Fransk
Slovenia Milan Kučan Slovenias president Slovensk
Nederland Aad Nuis Statssekretær i Departementet for utdanning og kultur Nederlandsk
Belgia Luc Van den Brande Ministerpresident i Flandern Nederlandsk
Irland John Bruton Taoiseach – Irlands statsminister Engelsk
Finland Riitta Uosukainen Riksdagens talman Finsk
Island Davíð Oddsson Islands statsminister Islandsk
Polen Aleksander Kwaśniewski Polens president Polsk
Bosnia-Hercegovina Alija Izetbegović Leder av Bosnia-Hercegovinas presidentskap Bosnisk
Slovakia Vladimír Mečiar Slovakias statsminister Slovakisk
Sverige Göran Persson Sveriges statsminister Svensk

Referanser

  1. ^ Håbjørg, Ane V. (31. mai 1995). «Gi oss Grand Prix!». VG. 
  2. ^ Nærø, Sturle Schulz (1. juni 1995). «Grand Prix-fest for 18 000 i mai». Aftenposten Aften. s. 14. 
  3. ^ a b c d «Eurovision Song Contest Oslo 1996». Besøkt 14. juni 2017. 
  4. ^ «Grand Final: 1996, 1996, Eurovision Song Contest». BBC. Besøkt 14. juni 2017. 
  5. ^ a b c d «NRK TV – EuroSong 96 – Melodi Grand Prix 1996». NRK (på norsk). 18. mai 1996. Besøkt 14. juni 2017. 
  6. ^ European Broadcasting Union. «Norway – Eurovision Song Contest». European Broadcasting Union. Besøkt 29. august 2016. 
  7. ^ «Eurovision Song Contest 1996». eurovision.tv. Besøkt 3. januar 2017. 
  8. ^ a b Jostein Pedersen (18. mai 1996). «EuroSong 96 – Melodi Grand Prix 1996». NRK nett-tv (på norsk). Besøkt 19. august 2017. 
  9. ^ a b «NRK P1 1996.05.18 : programrapport». urn.nb.no. Nasjonalbiblioteket/ NRK Radio. s. 14. Besøkt 18. august 2017. 
  10. ^ «Final of Oslo 1996 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 13. september 2022. 
  11. ^ O'Connor, John Kennedy (2010). The Eurovision Song Contest - The Official History. United Kingdom: Carlton Books. ISBN 978-1-84732-521-1. 
  12. ^ a b «Eurovision 1996 pre-qualification results». esc-history.com. ESC History. Arkivert fra originalen 25. september 2020. Besøkt 21. oktober 2014. 
  13. ^ «Eurovision Song Contest 1996 – Scoreboard». eurovision.tv. Arkivert fra originalen 19. august 2017. Besøkt 19. august 2017. 
  14. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  15. ^ «How the Eurovision Song Contest works | Eurovision Song Contest». eurovision.tv (på engelsk). 18. mai 2019. Arkivert fra originalen 31. mai 2022. Besøkt 4. oktober 2022. 
  16. ^ a b Roxburgh 2020, s. 273–275.
  17. ^ Savvidis, Khristos. «OGAE Cyprus». OGAE Cyprus. 
  18. ^ «POVIJEST EUROSONGA: 1956–1999 (samo tekstovi)» (på kroatisk). HRT. Arkivert fra originalen 7. januar 2014. Besøkt 24. juli 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. januar 2014. Besøkt 19. august 2017. 
  19. ^ a b c d e «Concours Eurovision de la Chanson 1996» (på fransk). songcontest.free.fr. Besøkt 24. juli 2012. 
  20. ^ «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987-2004)» (på gresk). retromaniax. Arkivert fra originalen 12. september 2012. Besøkt 24. juli 2012. 
  21. ^ «Eesti žürii punktid edastab Eurovisioonil Tanel Padar» (på estisk). Muusika Planeet. 14. mai 2022. Arkivert fra originalen 19. mai 2022. Besøkt 25. juni 2022. 
  22. ^ «Nederlandse jurywoordvoerders bij het Eurovisie Songfestival» (på nederlandsk). Eurovision Artists. Besøkt 22. juni 2022. 
  23. ^ «ESC 1996 belgiske stemmer». mathiasehv. YouTube. Besøkt 24. juli 2012. 
  24. ^ O'Loughlin, Mikie (8. juni 2021). «RTE Eileen Dunne's marriage to soap star Macdara O'Fatharta, their wedding day and grown up son Cormac». RSVP Live. Reach plc. Arkivert fra originalen 8. juni 2021. Besøkt 25. juni 2022. 
  25. ^ Thorsson, Leif; Verhage, Martin (2006). Melodifestivalen genom tiderna : de svenska uttagningarna och internationella finalerna. Stockholm: Premium Publishing. s. 254–255. ISBN 91-89136-29-2. 
  26. ^ «Eurovision Song Contest 1996 – full cast». imdb.com. Besøkt 19. august 2017. 
  27. ^ «Eurosong» (på nederlandsk). mediawatchers.be. Arkivert fra originalen 3. april 2012. Besøkt 24. juli 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 3. april 2012. Besøkt 19. august 2017. 
  28. ^ «COMMENT EXISTER,APRES ?». Le Soir (på fransk). 22. mai 1996. Besøkt 17. november 2022. 
  29. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 10. august 2012. 
  30. ^ a b «Televisio & Radio». Helsingin Sanomat. nakoislehti.hs.fi. 18. mai 1996. s. D15–D16. Besøkt 17. november 2022. 
  31. ^ «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987–2004)». Retromaniax.gr. Arkivert fra originalen 12. september 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  32. ^ «Pat Kenny: 'As Long As People Still Want Me I'll Keep Coming To Work'» (på engelsk). 3. september 2017. Besøkt 17. november 2022. 
  33. ^ «Larry Gogan loses his Eurovision ticket». independent (på engelsk). Besøkt 17. november 2022. 
  34. ^ «tv-guide». Dagskrá (på islandsk). 16. mai 1996. Besøkt 24. juli 2012. 
  35. ^ «POVIJEST EUROSONGA: 1956–1999 (samo tekstovi)» (på kroatisk). HRT. Arkivert fra originalen 7. januar 2014. Besøkt 24. juli 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. januar 2014. Besøkt 19. august 2017. 
  36. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  37. ^ «Nederlandse televisiecommentatoren bij het Eurovisie Songfestival» (på nederlandsk). eurovisionartists.nl. Besøkt 24. juli 2012. 
  38. ^ a b «Leidsch Dagblad | 18 mei 1996 | pagina 8». Historische Kranten, Erfgoed Leiden en Omstreken (på nederlandsk). Besøkt 17. november 2022. 
  39. ^ «Konkurs Piosenki Eurowizji» (på polsk). Eurowizja.com.pl. Arkivert fra originalen 23. mars 2012. Besøkt 24. juli 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. mars 2012. Besøkt 19. august 2017. 
  40. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 19. august 2017. 
  41. ^ «Uribarri commentator Eurovision 2010» (på spansk). Foro EuroSong Contest. Arkivert fra originalen 17. mars 2012. Besøkt 24. juli 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 17. mars 2012. Besøkt 19. august 2017. 
  42. ^ «Freiburger Nachrichten 18. Mai 1996 — e-newspaperarchives.ch». www.e-newspaperarchives.ch (på tysk). Besøkt 17. november 2022. 
  43. ^ «La télé aujourd'hui». Le Matin, Tamedia Publications. Lausanne, Sveits: 27. 18. mai 1996 – via Scriptorium Digital Library. 
  44. ^ a b Thorsson, Leif; Verhage, Martin (2006). Melodifestivalen genom tiderna : de svenska uttagningarna och internationella finalerna. Stockholm: Premium Publishing. s. 242–243. ISBN 91-89136-29-2. 
  45. ^ «Radio- og TV-programmet Lørdag». Moss Dagblad. Nasjonalbiblioteket. 18. mai 1996. s. 39. Besøkt 17. november 2022. 
  46. ^ a b «Song Contest mit Stermann & Grissemann». wien ORF.at. 1. mai 2012. Besøkt 29. september 2012. 
  47. ^ axel.halbhuber (22. mai 2015). «Ein virtueller Disput der ESC-Kommentatoren». kurier.at (på tysk). Besøkt 17. november 2022. 
  48. ^ «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 21. april 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 19. august 2017. 
  49. ^ a b «Programoversigt 18/05/1996». www.larm.fm. LARM. 18. mai 1996. Arkivert fra originalen 2. november 2022. Besøkt 17. november 2022. 
  50. ^ «Nostalgični RTV press clipping». rtvforum.net. Arkivert fra originalen 29. september 2015. Besøkt 2. september 2015.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. september 2015. Besøkt 19. august 2017. 
  51. ^ «TV – sobota, 18 maja» (PDF). Kurier Wileński: 7. 18. mai 1996 – via Polonijna Biblioteka Cyfrowa. 
  52. ^ «Televiziune – sâmbătă 18 mai 1996». Panoramic Radio-TV: 20. 18. mai 1996. 
  53. ^ «41. Eurovision song contest 1996» (på tysk). ECGermany OGAE club. Besøkt 24. juli 2012. 
  54. ^ Deutschland, RedaktionsNetzwerk. «ESC-Desaster 1996: Als Deutschland in der Vorausscheidung rausflog». www.rnd.de (på tysk). Besøkt 17. november 2022. 
  55. ^ «Televízió – szombat május 18». Rádió és TeleVízió újság: 42–43. 13. mai 1996. Arkivert fra originalen 23. juli 2022 – via MTVA Archívum. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata