Opprinnelig lå Bærum mellom Akershus-kommunene Asker i vest og Aker i øst; Aker ble innlemmet i Oslo i 1948. Bærum var historisk del av Asker prestegjeld, men fikk etterhvert status som eget kirkesogn og dette sognet fikk status som kommune i 1837. Sammen med nabobygda Asker omtales Bærum gjerne som Asker og Bærum, som etter overføringen av Aker til Oslo i 1948 manglet landgrense til resten av Akershus.
Bærum har landets høyeste gjennomsnittlige inntekts- og utdannelsesnivå.[6][7] Ifølge skattelistene har Bærum landets høyeste prosentvise andel av millionærer med 20,03 % av innbyggerne.[8]
Etymologi
Navnet Bærum kommer av det norrøneBergeimr som er satt sammen av ordene berg og heim.[9]
Bærum Vann AS og Asker og Bærum Vannverk IKS har en årlig vannproduksjon på om lag 20 millioner kubikkmeter. Det interkommunale selskapet Asker og Bærum Vannverk IKS henter vann fra Holsfjorden, mens Bærum Vann AS eies av Bærum kommune og henter vann fra Trehørningen og Heggelivassdraget. Bærum kommune eier også et lite vannverk på Sollihøgda som forsyner rundt 500 mennesker. Avløpsnettet i Bærum er koblet til VEAS der kommunen eier 50 %, mens den andre halvparten eies av kommunene Asker og Oslo. Røyken er tilkoblet anlegget.
Fjell
Bærums høyeste punkt er Vidvangshøgda (552 moh.) nordøst i Krokskogen,[10] men den beste utsikten får man fra toppen av søndre Kolsås (349 moh.), hvor det er adkomst via turtråkk og stier. Herfra kan man se ut over nesten hele kommunen, inn til Oslo, over til Nesodden og det aller meste av indre Oslofjord.
Alle verdier gjelder for perioden 1939–1998. • Kilde: eKlima.met.no
42
-2
-8
32
-1
-8
41
4
-4
38
10
1
54
17
7
65
21
11
78
22
13
84
21
12
85
16
8
81
10
4
68
4
-2
46
-0
-6
Det ble utført meteorologiske målinger i regi av met.no i Bærum i perioden 1940 − 2003. Høyeste og laveste registrerte temperaturer i perioden var henholdsvis 35,2 grader 27. juni1988 og −29,7 grader 9. februar1966, begge rekorder satt på Fornebu målestasjon. Førstnevnte er også varmerekorden for Akershus fylke.[11]
Flora og fauna
Gulveis er Bærums kommuneblomst, vedtatt av LA21- forumet i Bærum i 2003. Det er en gul blomst som ofte blir funnet på store gressletter.
Som ellers i Oslofjorden er det mange mindre holmer og skjær rundt disse øyene.
Demografi
Befolkningssammensetning etter alder i Bærum (2006)[12]
Bærum er Akershus' mest folkerike kommune, men kun den 13. største målt i areal. Som i Oslo er store deler av kommunen fortsatt avsatt som utmark hvor det ikke er tettbebyggelse. Kommunens tettsteder dekker 37 % av arealet. Befolkningen er ganske jevnt spredt utover tettstedene, men de store arbeidsplassene er langs fjorden fra Slependen-Sandvika i vest til Lysaker i øst. I tillegg har det vært utbygging oppover i Lommedalen nordøst i kommunen. På 1980- og 1990-tallet flyttet mange barnefamilier til Lommedalen.[13]
Historie
Etter andre verdenskrig økte befolkningen i Bærum med nesten 50 000 på mindre enn en generasjon.[14] I 1950-60 kom den store flyttesjauen, og Bærum var en av de største mottakerne[15]. På grunn av den store tilflytningen skjedde det store endringer i Bærum når det kom til utbygging og fokuset på å skape forskjellige sentra i Bærum ble viktig.[16] Bærum ble av mange fortsatt sett på som en bygd, men det ville man gjøre noe med. Det ble satt i gang mange byggeprosjekter som skulle gjøre plass til de nye innbyggerne. Arbeidet med utbyggingen og oppbyggingen var en offentlig og kollektiv sak.
I perioden før 1950 hadde Bærum kommune arbeidet aktivt med å få boliger til alle. Størrelse og pris var derfor styrt av kommunen.[17] I tillegg til dette skulle alle få muligheter til å bo der over lengre tid. På 1950-tallet ble dette noe annerledes. Det førte til at forholdsvis pengesterke personer bosatte seg i Bærum. Etterhvert ble det blokkbygging som møtte motstand. Mange unge ektepar med små barn flyttet til Bærum på denne tiden.
I 1950-årene ble det utarebeidet reguleringsplaner om hvilke områder som det skulle bygges ut. Noen skulle bevares som mark, mens andre steder skulle de starte byggingen. Det ble som følge av at flere flyttet til Bærum nødvendig med flere sentra, ettersom Bærum var et bondeland på denne tiden. I 1957 la reguleringssjefen frem et forslag om å bygge ut Sandvika til å bli et sentrum for handel og industri. Også at flere sentra ble opprettet.
Det skulle bygges ut på Dæli, Grini og Fossum, mens store Stabekk og Ballerud skulle bevares som mark. Strøkene sørvest for Tanum gikk fri. Industri skulle spre seg videre langs Sandvikselva og på Nadderud. Drammensveien, «landets mest trafikkerte landevei», fikk en utviklingsplan som ble satt i gang særlig på 60-tallet.
Tallet på folk i jordbruk, skogbruk og fiske sank betydelig i årene etter andre verdenskrig. Det samme gjorde andelen av bæringer sysselsatt i industri og håndverk, som hadde sitt høydepunkt rett etter krigen.[18]
På grunn av baby-boomen og det store antallet mennesker som flyttet til Bærum på 1950-tallet ble skoler og idretts- og fritidsordninger for barn organisert og bygget.[19] Denne ordningen ble kalt byskoleordningen og ble innført i 1950. Det var ikke faste grenser mellom skolekretsene, da dette ville skape problemer på grunn av stadig nybygging. Gutter og jenter gikk sammen på skolen. Det var en kino på Stabekk som var godt besøkt, og ungdom hadde også andre tilbud som for eksempel Speideren og kirkerelaterte aktiviteter.
Bærum har vært styrt av Høyre siden partipolitikken startet, med unntak av fire år mellom 1952 og 1956, og har alltid vært en politisk høyreorientert kommune.
Ved grunnleggelsen av Bærum ble Elias Smith kommunens første ordfører og var så frem til 1845.[20] Bærum har nærmest utelukkende hatt politikere fra partiet Høyre i posisjon som ordfører og varaordfører siden etter annen verdenskrig. Unntaket var i perioden fra 1946 til 1951 da det var Leif Andreas Larsen som var ordfører (Arbeiderpartiet). Willy Greiner satt som ordfører fra 1968 til 1979, da med Victor Hellern, Helge Sigvard Lie og Halvor Stenstadvold som varaordførere. Sistnevnte tok over som ordfører på slutten av 1970-tallet. De ti neste årene var Gunnar Gravdahl ordfører frem til 1991, da med Odd Reinsfelt som vara. Reinsfelt ble deretter ordfører og satt i over 19 år med denne posisjonen inntil Lisbeth Hammer Krog tok over som ordfører etter kommunestyrevalget i 2011.[21] Under Reinsfelt satt Aud Voss Eriksen, Helge Høva, Kari Johanne Langeland og Krog selv som varaordførere etter tur. Med unntak av Høva (FrP)[22] har de alle representert partiet Høyre. Ved valget i 2011 fikk Høyre over halvparten av alle stemmer, en partioppslutning kun slått av nabokommunen Asker ved samme valg.
Næringslivet i Bærum gir arbeid til 35 000 mennesker hvorav de fleste arbeider på Lysaker og Fornebu. Innen en radius på 800 meter fra Lysaker stasjon ligger det hele 25 000 arbeidsplasser, men dette inkludere også en del på Lilleaker på Oslosiden. De største selskapene er IT-bedrifter som Telenor og Cisco Systems (tidligere Tandberg). I området er det også en rekke bedrifter innenfor energibranjsen som kraftbørsen Nordpool, Statkraft, Lundin og kraftomsetningsselskapene Telinet Energi og Agva Kraft. På Fornebu ligger hovedkvarterene til Telenor, Ventelo, Aker Solutions, Norwegian Air Shuttle og Norske Skog. Her har også Equinor bygget et nytt, regionalt hovedkvarter for Østlandet (2013).
Naturressurser
I flere hundre år var kalkbrenning en hovednæring i Bærum [23], og kommunevåpenet er en stilisert kalkovn. På Slependen og Brønnøya finnes kalkovner som dannet grunnlaget for næringslivet i Bærum da Bærums Værk var i drift.
Ifølge en kommuneundersøkelse utført av Dagbladet er Bærum blant landets beste bykommune å bo i med tanke på styring og tilbud til innbyggere i henhold til en måling og også en av de beste stedene for unge å vokse opp.[24][25] Renovasjon organiseres fra Isi avfallspark som driftes av Bærum kommune. Avfallsparken er organisert i ulike aksjeselskaper for å betjene ulike typer av sortert avfall.
Kulturlivet preges av aktivitet innenfor organisasjoner og frivillige grupper. En del av disse drives profesjonelt. I Sandvika ligger kulturhuset som kan gjeste 500 mennesker. De to eldste bygningene i Bærum er middelalderkirkene Tanum kirke og Haslum kirke som begge er i bruk. Fra kirkene kan en følge pilegrimsleden.
Musikk, dans og drama
Kulturhuset benyttes som oftest til danseforestillinger og konserter. Sandvika teater, tidligere Sandvika kino, brukes i dag til barneteater.
Lagidretten i Bærum fikk et realt oppsving mot slutten av 1990-tallet, da fotballaget Stabæk rykket opp til eliteserien. Stabæk vant cupfinalen i 1998 og Tippeligaen i 2008. Av kjente fotballag huser Bærum også en av Norges beste klubber for ungdom, Bærum SK, som spilte i 1. divisjon senest i 2003. Bandy har alltid vært en stor sport i kommunen, og kombinasjonen fotball som sommersport og bandy som vintersport er ganske vanlig blant unge idrettsutøvere. Stabæk har 18 norgesmesterskap i bandy, og kommunen har også Høvik som eliteserielag. I tillegg har kommunen håndballag på høyt nivå både for kvinner (Stabæk Håndball), og menn (i 2011s seriemestre Haslum HK).
I Bærum finnes et stort idrettstilbud og kommunen har flere store idrettsanlegg og -haller. Blant de mest kjente er fleridrettsanlegget Bærum idrettspark (på Hauger, ishockey, bandy, fotball, baseball og mulighet for golf, siden 2013 også friidrett, turn og volleyball), Nadderudhallen (svømming, hallidretter og bowling), Gjønneshallen (fotball, håndball, basket og klatring), Nadderud stadion (fotball og friidrett) med tilstøtende kunstgressbane, samt Telenor Arena (fotball og hallidretter). Alpinanlegg finnes i Kirkerudbakken, Krydsbybakken og Kolsåsbakken. Videre tilbyr terrenget i kommunen gode muligheter for langrenn, med flere lysløyper, i både Vestmarka og Bærumsmarka.
Kommunen har også fostret mange suksessrike individuelle utøvere. Blant disse:
Anne Jahren, langrennsløpere, verdensmester på 10 km fri-teknikk i Oberstdorf i 1987 (sølv stafett 4x5 km OL Calgary 1988 og bronse 20 km, Sarajevo 1984)
En av Norges største sykkelklubber, BOC (Bærum og Omegn Cycleklubb) holder til i Bærum. Laget har hatt stor oppsving av landeveissykling de siste årene og juniorlaget i landevei har dobbelt så mange medlemmer som neste klubb.[trenger referanse]
^Det finnes seks ulike stasjoner som eKlima benytter i Bærum, der kun to (Gjettum og Horni) er i drift i dag. Den stasjonen som har registrert lengst og har samlet inn informasjon til flest poster er Fornebu som var i drift fra juni 1939 til oktober 1998. Denne stasjonen innhentet middeltemperatur, midlere maksimumstemperatur, midlere minimumstemperatur og nedbørsmengder. Derfor er denne stasjonen benyttet. Data for snittet av disse stasjonene er ikke tilgjengelig per 2012, og det ville fremstått som egen forskning å gjøre denne utregningen.
^Thorsnæs, Geir og Askheim, Svein (29. mai 2004). Snl.no https://snl.no/B%C3%A6rum. Besøkt 16. november 2024.Manglende eller tom |tittel= (hjelp)CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Myhre, Jan Eivind (1982). Asker og Bærums historie: Bærum 1840–1980. Oslo, Bergen, Tromsø: Universitetsforlaget. s. 303. ISBN82-00-05899-9.
^Myhre, Jan Eivind (1982). Asker og Bærums historie: Bærum 1840–1980. Oslo, Bergen, Tromsø: Universitetsforlaget. s. 307–310. ISBN82-00-05899-9.
^Myhre, Jan Eivind (1982). Asker og Bærums historie: Bærum 1840–1980. Oslo, Bergen, Tromsø: Universitetsforlaget. s. 342–343. ISBN82-00-05899-9.
^Myhre, Jan Eivind (1982). Asker og Bærums historie: Bærum 1840–1980. Oslo, Bergen, Tromsø: Universitetsforlaget. s. 303. ISBN82-00-05899-9.
^Myhre, Jan Eivind (1982). Asker og Bærums historie: Bærum 1840–1980. Oslo, Bergen, Tromsø: Universitetsforlaget. s. 321. ISBN82-00-05899-9.
^«Kulturminner A&B Hl» (på norsk). Asker og Bærum Historielag. 2008. Arkivert fra originalen 28. februar 2011. Besøkt 29. april 2012.
.jpg)
.jpg)
