Nesodden
Land		Norge
Fylke		Akershus
Status		kommune
Innbyggernavn		nesodding
Grunnlagt		1838
Adm. senter		Nesoddtangen
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		61,46 km²[2] 60,74 km²[1] 0,72 km²[1]
Befolkning		20 322[3][4] (2023)
Bef.tetthet		334,57 innb./km²
Antall husholdninger		7 709
Kommunenr.		3212
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Cathrine Kjenner Forsland (Ap) (2021, 2023)
Nesodden 59°48′31″N 10°39′20″Ø
Nesodden på Commons

Nesodden er en kommune i Osloregionen i Akershus fylke. Den hadde 20 322 innbyggere per 1. januar 2023.^[3][4] Nesodden kommune ligger på en halvøy med Oslofjorden (Vestfjorden) på vestsiden og Bunnefjorden i øst. Kommunen har sjøgrenser mot Oslo i nord, Asker og Bærum i vest, og mot Nordre Follo i øst. Den eneste kommunen Nesodden har landgrense til er Frogn, som den grenser til i sør.

For ca. 10 000 år siden gikk det for første gang mennesker i land på Toåsen på Nesodden.^[5] Den gangen stod vannet over 190 meter høyere og kun de aller høyeste delene av Nesodden stakk opp av havet.^{[trenger referanse]} På halvøya er det ellers gjort flere boplassfunn og enkeltfunn av steinalderredskaper som vitner om aktivitet i eldre og i yngre steinalder.^[6] I store deler av dette tidsrommet var jakt, fiske og fangst viktige næringsveier, noe som på en uvanlig god måte er synliggjort gjennom funn av fisk- fugl og pattedyrbein fra nøstvetfasen på Skoklefald på Nesodden.^[7] Det kan ha blitt drevet jordbruk på halvøya alt i den innledende delen av yngre steinalder, men et stabilt og permanent jordbruk ble trolig først etablert omkring 2350 f.Kr.

I eldre jernalder var Nesodden et veletablert gårdssamfunn, og kanskje var det alt den gangen gårdsdrift på Røer, Berger, Fjell og Hasle. Historikere antar at gårdene Flateby, Grøstad, Løes og Nøkleby var blant de første som ble ryddet i siste del av jernalderen og noe senere ble gårdene Skoklefall, Sandaker, Solberg, Krange, Hokholt, Svestad, Rud, Funningrud og Myklerud ryddet.

Under andre verdenskrig var Nesodden tilholdssted for et operativt luftvernbatteri, bemannet av en Luftwaffe-avdeling på 240 mann. I tillegg til luftvernbatteriet hadde denne avdelingen også ansvaret for en gruppe russiske krigsfanger som holdt til på Varden.^[8]

Det regnes for sannsynlig at navnet på hele Nesoddlandet i begynnelsen helt enkelt var Nes, og at det bare var nordspissen som ble betegnet som odden, men allerede i middelalderen brukes navnet Nesoddi om en større del av Nesoddlandet, sjeldnere brukt i bestemt form, Nesoddinn.^[9] Denne endringen skyldes nok ønsket om å skille området fra de tallrike andre stedene som het Nes. I og med at nordspissen dermed ikke lenger kunne utpekes særskilt, ble den etterhvert kalt Nesoddtangen. Dette navnet brukes gjerne som et litt uvanlig eksempel på navneendring, i og med at hvert enkelt ledd, nes, odde og tange betyr nesten det samme.

I norrøn tid lå Nesoddens gudehov på Løes, der det også var bygdeting. Etter at Norge ble kristnet, ble Nesodden kirke bygget. På 1400-tallet eide kirken deler av 22 gårder. Munker kom seilende inn Oslofjorden i 1147, og slo seg ned på Hovedøya der de bygget Hovedøya kloster. Disse munkene ble godt kjent på Nesodden, og flere bønder testamenterte jord til munkene for å få pleie. Munkene ryddet Munkerud, og eide ni gårder. Blant disse var antagelig Krange og Funningsrud, og videre eide de mesteparten av Kuås og Røer.

Nesodden kirke er fra middelalderen, den eldste delen er oppført på 1100 – 1200-tallet. Kirken er bygd i stein og tre. I mange hundre år var dette den eneste kirken i sognet, som den gangen også omfattet Oppegård. Etter at Oppegård sokn omsider fikk sitt kirkebygg på Svartskog fra 1876, forble Nesodden kirke hovedkirken i prestegjeldet. Nesodden og Oppegård var da én kommune. Noe begrenset mulighet for kommunikasjon mellom de to områdene, og den forandringen som skjedde etter at Oppegård fikk jernbaneforbindelse til Kristiania, førte til at utviklingen i de to kommunedelene gikk i hver sin retning, og Oppegård fikk egen kommunestatus i 1915.

Det er bevart kirkebøker for Nesodden kirke tilbake til 1709.

Jord- og skogbruk, samt fiske til egen husholdning, var tidligere de vanligste næringene på Nesodden. Gårdene lå på østsiden av halvøya. Bare helt i sør var det grunnlag for gårdsdrift på vestsiden. I 1801 var det 48 husmannsplasser i soknet. Det finnes rester av mange gamle husmannsplasser i skogen og ved kysten.^[10] I tillegg drev man med saltbrenning og isdrift. Saltbrenning innebærer utvinning av salt ved innkoking av sjøvann, og grunnlaget for dette lå dels i at vannet i Bunnefjorden hadde høyt saltinnhold, dels at tilgangen på ved og torv til brensel var god. Ett av saltbrenneriene lå i Kirkevika, ned fra og litt nordøst for Nesodden kirke. Ellers ble produksjon av sopelimer en viktig attåtnæring, Christiania ble for eksempel forsynt med sopelimer fra Nesodden, noe som ga bygden omdømme som Sopelimebygda.^[11]

Skogbruket kom snart igang på Nesodden, og det gikk fort da en vannsag kom i gang på 1500-tallet. Det ble eksportert mye tømmer til dagens Nederland. Skuter kom med ballastsand og losset denne på daværende Grisebu, (Fagerstrand). Dette er grunnen til at det er fin sandstrand på Fagerstrand.

På 1700-tallet var det gjestgiveri og krovirksomhet ved Fagerstrand, Alværn, Ildjernet, Nesoddtangen og Kirkevika, og på 1800-tallet var det båtbyggerier på Ildjernet, Hellvik, Blylaget og Sørbystrand.

På Nordstrand ble det 1910 satt i drift et stort steinbrudd, og på Spro ble det fra 1918 drevet et stort steinbrudd med pukkverk hvor store mengder stein ble tatt ut og skipet til Oslo. Flere andre steder har hatt steinbrudd. Det har også funnet sted utvinning av feltspat i Spro-gruvene fra 1880-årene og til etter første verdenskrig, og på Høybråten.

Det ble drevet omfattende isdrift på Nesodden mellom 1850 og 1925. Det ble anlagt flere kunstige dammer og tjern, særlig rundt Svestad og Spro. Krystalldammen på Blylaget stammer også fra denne virksomheten. Fra omkring 1850 skar man is fra tjern og kunstig oppbygde dammer vinterstid. I kommunen er det identifisert over 25 dammer som det ble skåret is fra i iseksportens storhetstid.^[12] På kommunenivå var Nesodden den største leverandøren av is i Norge. I 1900 eksporterte Nesodden 95 000 tonn, tilsvarende ca. 20 prosent av all norsk iseksport det året.^[13] Isen ble eksportert til England. Eksporten kulminerte omkring forrige århundreskifte. I årene fra 1895 til 1905 lå den årlige produksjonen på hele 45 000 tonn. På det meste deltok opptil 1 000 mann i isdriften i kommunen.^[14]

Fra 1893 ble det anlagt importhavner for oljeprodukter på Steilene, ved Svestad, på Fagerstrand og på Kavringen. Starten var import av petroleum fra Russland (Baku) og snart etter fra USA. Den ble brukt til belysning.

Det første selskapet, Østlandske Petroleumskompagnie, hadde etablert seg på Steilene. Etter flere fusjoner gjennom tidene endte Norske Esso opp som eiere. Virksomheten ble flyttet til Sjursøya. Restene av Essos tidligere anlegg på Steilene er en interessant del av Steilene kystkultursenter og er et populært friområde i dag. Anlegget på Kavringen huser et fritidsbåtsenter, mens anlegget på Fagerstrand er nedlagt, bortsett fra en smøreoljefabrikk som drives av Equinor.

Mens det er om lag 45 km fra Nesoddtangen til Oslo langs landeveien, er det bare drøyt 5 km sjøveien. I alle år har derfor fjorden vært den viktigste ferdselsåren inn til Oslo. A/S Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap (NBDS), og dette selskapets forgjengere, har – inntil juli 2009 – hatt rutetilbud både på øst- og vestsiden av Nesodden i langt over 100 år. De fleste steder der det fantes grunnlag for passasjertrafikk, ble det satt opp brygger. I 1940-årene fikk Nesodden enkelte bussruter i delvis korrespondanse med båtene. Etter 1970-årene er båttrafikken over de aller fleste bryggene opphørt til fordel for busstrafikk som ender i en sentral buss- og fergeterminal på Tangen brygge.

Fra 1. juli 2009 har rederiet Norled som eies av Tide Sjø overtatt driften av Nesoddbåtene og tatt i bruk gassdrevne passasjerferger^[15]

Nesoddens folketall har utviklet seg som følger:

År	1769	1801	1815	1825	1835	1845	1855	1865	1875	1890	1900
Innbyggere	322	359	345	439	553	633	682	749	816	833	990
År	1910	1920	1930	1946	1950	1960	1970	1980	1990	2001	2006
Innbyggere	1 193	2 540	3 212	3 965	4 724	6 388	9 179	9 890	13 189	15 759	16 541
År	2012	2016	2022
Innbyggere	17 809	18 623	19 393

Befolkningen vokser fortsatt, og det planlegges for videre vekst.

Nesoddens første telefonkiosk er ca. 100 år gammel og ligger i Krangeveien nær Haslekrysset. Elektrisk strøm ble lagt ut i området 19. august 1917. Nesoddens første gamlehjem lå på Gulstad.

Kommunen er liten i areal, etter kommunereformen (1/1 2020) er bare 14 norske kommuner mindre. Rundt ¾ av arealet er skog og utmark. 86 % av innbyggerne bor i tettbebyggelse. Det er fortsatt mange fritidseiendommer og hytter i kommunen. På Nesodden finnes den nordligste naturlige eikeskogen i Norge og antagelig også i Europa.

Nesodden har fire tettsteder etter Statistisk sentralbyrås definisjon: Nesoddtangen, Torvik, Fjellstrand og Fagerstrand.

Nesoddtangen og Tangen er to navnebegrep som over de siste 70 år er blandet godt sammen. Den opprinnelige Tangen gård lå (og hovedbygningen ligger ennå) helt nord på halvøya, ved Tangen brygge, det egentlige Nesoddtangen. Det er nesten to kilometer opp til kollen Tangenåsen, der det i etterkrigstiden ble bygget et vanntårn for fordeling av vann til byggefeltene som grodde opp som paddehatter fra 1949 og fremover. Byggefeltene som hovedsakelig kom i lia fra Oksval og opp mot Tangenåsen, og etterhvert på feltet Skogen mellom Tangenåsen og Flaskebekk, ble en tid omtalt som Tangenbyen. Et av landets første supermarkeder, Tangen Centrum (nå Tangen Nærsenter), ble rundt 1960 oppført nær toppen av Tangenåsen. Det lokale postkontoret ble flyttet hit fra Oksval, og ble omdøpt til Nesoddtangen. Stedsnavnet Nesoddtangen ble dermed flyttet fra bryggestedet og opp til det som en stund hadde vært kalt Tangenbyen.

Tangenåsen er sentrum for den mest tettbefolkede, nordlige delen av kommunen, som også omfatter (listet fra sørvest til sørøst med klokken) Alværn, Bjørnemyr, Flaskebekk, Tangen (bryggestedet), Oksval, Ursvik, Hellvik, Skoklefall, Berger, og hytteområdene på Fjordvangen. Statistisk sentralbyrå definererer disse områdene som ett sammenhengene tettsted – Nesoddtangen. På den bratte vestsiden av odden, med utsikt over Oslofjorden, finnes Bjørnemyr og Alværn, som er vokst sammen med tettstedet Nesoddtangen. Videre finnes Fjellstrand, Svestad, Spro og Fagerstrand, samt diverse mindre bryggesteder. Av disse er Fagerstrand og Fjellstrand definert som tettsteder. Det er ventet at tettstedet Nesoddtangen på sikt også vil inkludere Fjellstrand – det er i dag (per 2015) bare 600 meter mellom disse tettstedene, og åsryggen mellom dem har en stund vært vurdert som utbyggingsområde for boligtomter med fjordutsikt.

På den mindre bratte østsiden av odden, med utsikt over Bunnefjorden, Oslo, og kystkommunene øst for Bunnefjorden, er det nesten sammenhengende bebyggelse fra Tangen via Oksval, Ursvik, Hellvik, Berger, Torvik, Torget, og Presteskjær. Alle de nordligste av disse strøkene er nå vokst sammen med tettstedet Nesoddtangen, mens Torvik (inkludert Torget og Presteskjær) er definert som eget tettsted. Nordvest for Torget ligger Rør eller Røer gård, den siste gården på Nesodden med allsidig drift basert på husdyrhold. Området rundt Røer og Løes er vurdert som et svært interessant kulturlandskap.^[16]

Videre sørover langs Bunnefjorden ligger Bomansvik, Jaer og Blylaget. Her finnes ennå en del jordbruksland som begrenser mulighetene for at disse vokser helt sammen til et nytt tettsted.

Nesodden har en del mindre vann og tjern. Det største er det oppdemmede magasinet Bleksli- og Bråtetjern nord for Fjellstrand, som sikrer nesoddingene drikkevannsforsyning (riktignok med tilskudd fra fjernvannanlegg og rør fra Bærum). Ellers er Skoklefalltjernet og Flaskebekktjernet blant de største vannene. Fra tiden med isdrift ble det anlagt en mengde mindre dammer og kunstige tjern på begge sider av Nesodden.

Nesodden har ingen elver i egentlig forstand. Det lengste bekkedraget, med en lengde på ca. 7 km, begynner mellom Granerud og Svestad gård, renner først sørover, deretter vestover, og har utløp på Fagerstrand. Bekkens navn er ikke fastlagt, et stykke av den kalles Agnorbekken. Kommunegrensen mellom Nesodden og Frogn følger Agnorbekken over en strekning på noen hundre meter i den nordlige delen av bekken, mens en del av Storrmyrbekken i Frogn utgjør noen hundre meter av kommunegrensen lenger sør, øst for Agnormåsan.

Nesoddens høyeste topper er Toåsen på 215,2 meter (sørøst for Bjørnemyr),^[17] og Gaupefjell på 210,8 meter (nær Fjell mellom Nesodden kirke og Fjellstrand) 2,5 km lenger sør.

En del mindre øyer i indre Oslofjord hører til Nesodden. I Bunnefjorden ligger Langøyene. Selv om de tilhører Nesodden, disponeres de av Oslo kommune, idag til friluftsformål. Videre finnes Husbergøya, og de små ubebodde Nordre og Søndre Skjælholmene. På vestsiden finner vi, nordfra og sørover, Ildjernet med fire omliggende småøyer, og videre øygruppa Steilene som tidligere rommet et oljeanlegg. Det finnes også noen større øyer vest for Fagerstrand, men disse tre tilhører Frogn kommune.

Sammen med Enebakk, Frogn, Nordre Follo, Vestby og Ås utgjør Nesodden det området i Akershus som er kjent som Follo.

Halvøya er bygget opp av bergarter fra jordas urtid. Urtiden var de første 3 1/2 milliarder årene av jordas historie. Nesodden består av grunnfjell. Mange steder kan vi se at grunnfjellet består av mørke og lyse lag (særlig langs strendene). De lyse lagene er gneis, og det er den vanligste bergarten på halvøya. Grunnfjellets lyse lag er altså gneis, de mørke kalles amfibolitt. Den lyse bergarten i fjellet mot Oslofjorden fra Varden og sørover er granitt. Vi ser ofte at lagene i bergartene ligger i folder. Disse foldene stammer fra en over tusen millioner år gammel fjellkjedefolding. Disse foldingene ble til ved at jordskorpa ble klemt kraftig sammen.

For omtrent 600 millioner år siden, i jordas oldtid, ble dagens Sørøst-Norge dekket av vann. Nesodden ble da havbunn og dekket av mange lag med leire og slam av kalk. For litt over 200 millioner år siden, mot slutten av jordas oldtid, var det store jordskjelv og vulkanutbrudd på Østlandet. Jorda slo store sprekker og noen steder begynte jorda å synke. Oslofjorden og Bunnefjorden sank, og Nesodden ble stående igjen som en lang rygg. Det var på denne tiden det geologisk interessante Oslofeltet ble dannet.

Så fulgte ca. 200 millioner år der fjellet på Nesodden ble slitt ned. Skifer- og kalkbergartene ble skurt vekk og grunnfjellet kom fram i dagen. Senere kom det flere istider. Da var hele landet dekket av tykk is. Isen beveget seg hele tiden mot havet og skurte mot underlaget. De bergartene som ikke var så harde, ble slipt bort, og etterhvert fikk Nesodden den formen den har i dag. Landet hevet seg igjen da isen ble borte. Toåsen og Gaupefjell stakk opp som øyer i havet for 10 000 år siden. For 6–7 000 år siden stod vannet 60 m høyere enn det gjør idag. Da var Nesodden en øy fordi det gikk et trangt sund mellom Oslofjorden og Bunnefjorden, like nord for Drøbak. Området heter Havsjødalen nå. På den gamle havbunnen ble det avsatt slam fra breelvene, og det dannet seg lag med leire som ble tørrlagt ved landhevingen og mange steder senere ble tatt i bruk som åkerjord.

Normaler for Nesoddtangen (75 moh.)[18]	Jan	Feb	Mar	Apr	Mai	Jun	Jul	Aug	Sep	Okt	Nov	Des	År
Temperaturnormal (°C)	−4,2	−3,9	−0,1	4,6	10,9	15,2	16,4	15,2	10,9	6,4	0,8	−3,0	5,8
Nedbør (mm)	52	35	45	40	55	60	70	85	87	91	75	55	750

• Se også: Liste over ordførere i Nesodden

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Høyre	23,4	+2,2	2 589	+301	8	+2	3
Arbeiderpartiet	22,9	+3,2	2 535	+405	7	+1	2
Miljøpartiet De Grønne	12,5	-2,3	1 383	-215	4		1
Rødt	10,9	-0,9	1 203	-69	3	-1	1
Sosialistisk Venstreparti	9,0	−3,5	997	-350	3	-1	1
Fremskrittspartiet	5,6	−0,3	618	−24	2		1
Venstre	7,6	+1,9	841	+229	2		1
Kristelig Folkeparti	2,6	0	285	−2	1		1
Pensjonistpartiet	2,5	+2,5	273	+273	1	+1
Senterpartiet	2,0	-3,9	219	-415		-2
Norgesdemokratene	0,7	+0,7	81	+81
Konservativt	0,4	+0,4	49	+49
Valgdeltakelse/Total	71,3 %		11 164		31		11
Ordfører: Cathrine Kjenner Forsland (Ap)				Varaordfører: Tage Slind Jensen (H)
Merknader: Kilder:[19] og Nesooden kommune - møte i kommunestyret 04.10.2023

Kommunens langsiktige utvikling er nedfelt i kommuneplanen, som revideres hvert fjerde år ved avslutningen av kommunevalgperioden. Det er tverrpolitisk enighet om at Nesoddmarka skal bevares som friluftsområde. De rikspolitiske retningslinjene for Oslofjorden gjør at kommunen ikke kan tillate boligbygging i sjønære områder.

«Tangenten» er oppført på tomten etter den gamle Nesoddtangen ungdomsskole, som ble revet for å gi plass til det nye kombinasjonsbygget. Tangenten huser nå kommuneadministrasjonen, den nye Nesoddtangen ungdomsskole, kulturskole, helsestasjon og bibliotek. Kommuneadministrasjonen hadde da i nesten 70 år holdt hus i en forsiktig påkostet tyskerbrakke på Varden. Denne er nå revet. Tangenten er et av de minst energikrevende offentlige bygg i landet.

Nesodden har et stort antall barn og unge i forhold til resten av landet. Bygging og drift av skoler og barnehager har følgelig vært blant kommunens viktigste oppgaver. I listen under står skolens navn, etterfulgt av etableringsdato og skoletype:

• Jaer skole (i leide lokaler fra 1830, permanent fra 1886) – barneskole
• Myklerud skole (1864) – barneskole
• Fjellstrand skole (som Persilengen skole fra 1874, som Fjellstrand skole i nye lokaler fra 1924) – barneskole
• Berger skole (1875) – barneskole
• Nesoddtangen skole (1963) – barneskole
• Tangenåsen ungdomsskole (etablert 1955 som Tangen barneskole, konvertert til ungdomsskole i 1960) – ungdomsskole
• Alværn ungdomsskole (1970) – ungdomsskole
• Nesodden videregående skole (1980) – fylkeskommunal videregående skole
• Bjørnemyr skole (1981) – barneskole
• Steinerskolen på Nesodden (1983) – privat barne- og ungdomsskole, tidligere også videregående skole
• Nesodden kulturskole (1994) – kulturskole
• Bakkeløkka ungdomsskole (2003) – ungdomsskole

Kommunens samferdselsknutepunkt befinner seg på Nesoddtangen, der fylkesvei 156 ender ved kollektivknutepunktet Nesoddtangen brygge med en buss- og fergeterminal. Fergeterminalen har forbindelser til Oslo, Lysaker (i Bærum), Drøbak, Son, og en rekke steder og øyer på Nesoddens vestside. Det går bussruter til de fleste steder på Nesodden, samt enkelte ruter til omkringliggende kommuner. Fylkesvei 156 (Tangenveien) møter fylkesvei 157 (Vestveien) ved Granholt, ca. 1,5 kilometer fra Nesoddtangen. Disse veiene var inntil 2010 Nesoddens eneste to riksveier, og er kommunens hovedferdselsårer. Tidligere Rv 156 var gradert som klasse A av Vegvesenet – den riksveikategorien som har høyest trafikkbelastning.

NBDS sto i en årrekke for passasjerfergene mellom Nesodden og Oslo, også under operatørselskapet Ruter (tidligere Stor-Oslo Lokaltrafikk), som driver sambandene til og fra Nesoddtangen brygge. Forbindelsen fra Nesoddtangen til Aker Brygge i Oslo er Norges mest trafikkerte fergerute målt i antall passasjerer, med ca. 2,4 millioner reisende i året. Etter anbudsutsettelse i 2007 ble trafikken fra 1. juli 2009 overtatt av rederiet Norled, som eies av Tide Sjø, som igjen eies av Det Stavangerske Dampskibsselskab.

Busstrafikken på Nesodden (som i generasjoner ble besørget av det lokale Johns Treiders Bilcentral A/S) ble samtidig overtatt av Connex Norge, senere av Nobina Norge, også på oppdrag fra Ruter etter anbudskonkurranser.

Selv om Nesodden tradisjonelt var en jordbrukskommune, er det i dag bare 0,6 % av befolkningen som driver i primærnæringer, noe som først og fremst skyldes stor tilflytting av folk med andre yrker i nyere tid. En minimal andel jobber i industri, mens hele 87 % jobber i tertiærnæringer.^{[trenger referanse]} Så store deler av befolkningen pendler til Oslo for å arbeide eller studere at Nesodden må anses som en forstad til Oslo, med et felles bolig- og arbeidsmarked med Oslo og de øvrige omegnskommunene. Gjennomsnittsinntekten i kommunen er relativt god.^{[trenger referanse]}

Nesoddens to største arbeidsgivere er Sunnaas sykehus og Nesodden kommune. Noen helt spesielle bedrifter har etablert seg på Nesodden:

• Falck Nutec som driver landets mest omfattende kursvirksomhet knyttet til sikkerhet, beredskap og krisehåndtering med treningssenter på Svestad industriområde (tidligere Shell tankanlegg)^[20], blant annet egen rigg for å simulere utslipp av livbåter fra skip og oljerigger.
• Norsk Yrkesdykkerskole (NYD) driver sin undervisning på dypvannskaia til det tidligere tankanlegget (Norsk Brændselsolje/Norol) på Fagerstrand.
• Urianstad karosserifabrikk har hatt sin virksomhet på Fjellstrand siden 1932. Det er en spesialbedrift for påbygging av utstyr til laste- og varebiler (blant annet kraner, kjølevogner). Bedriften skiftet navn i 2010 til Urianstad Rep og Karosseri.
• Re-Duce AS har sin virksomhet på Statoils tidligere smøreoljefabrikk på Fagerstrand. De produserer i hovedsak miljøtilpassede produkter, med størst vekst på NOx reduserende produkter (AdBlue). De driver også innen forskning og utvikling på miljøtilpassede drivstoffvarianter, og transportløsninger. Selskapet ble etablert i 2011.

Kommunens tusenårssted er Galleri Vanntårnet^[21] og området rundt. Området ble i den forbindelse ryddet, det ble satt ut benker, og den nye gangveien opp ble døpt «Tårnstien» etter en konkurranse blant ungdomsskoleelever. Tusenårsfeiringen foregikk på dette området. Det ble sluppet 2 000 ballonger. Inne i hver av dem lå hilsen fra Nesodden. Mange ballonger ble funnet i Bohuslän.

Nesodden har flere musikkverksteder, og ungdom fra Nesodden har pleid å delta i den årlige, nasjonale ungdommens kulturmønstring, der ungdom opp til 20 år kan delta med kulturelle innslag.

Kjente musikere fra Nesodden er søsknene David Coucheron (fiolin) og Julie Coucheron (klaver), sangartisten Trine Rein, popgruppen Fra Lippo Lippi, og fiolinisten Alexander Rybak (vinner av Kjempesjansen 2006 og ESC 2009), samt medlemmer i andre musikkgrupper som deLillos, Turboneger og Satyricon. Rapperen Oral Bee nevner Nesodden flittig i sine låter.

Nesodden har et aktivt billed- og brukskunstmiljø i den kollektivt drevne Nesoddparken som disponerer et nedlagt sykehjem.

Nesodden Kunstforening disponerer Galleri Vanntårnet på Tangenåsen. Foreningen arrangerer ulike medlemsaktiviteter og ca. 10 utstillinger i året i det særpregede lokalet.

Nesodden har fine friluftsområder både i skogen og ved sjøen. Turorientering er meget populært. Hvert år legger TurNIFsen^[22] ut nye poster i Nesoddmarka. Nesodden har også et vel opparbeidet løypenett (med og uten lys), skytebane, flere fotballbaner (hvorav én med kunstgress) og tennisbaner, fotballag (fra 2011 til 2013 i 2. divisjon), ATV-bane, trial-bane, badmingtonklubb, seilforening, samt skøytebaner om vinteren. Det er også en mindre alpinbakke på Nesodden.

I skolenes idrettshaller trenes og konkurreres hver kveld i kampsport, ballsport og andre idretter.

Nesodden er ofte omtalt som kunstnerkommunen. Det synes som om andelen kunstnere av alle slag, musikere, malere, forfattere, skuespillere og andre scenekunstnere er betydelig høyere på halvøya enn i resten av landet.^[23][24] Andelen politikere, akademikere, offentlig ansatte og ledere i næringslivet som bor eller har bodd på Nesodden er også over normalen.

• (no) Offisielt nettsted
• (en) Nesodden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) «Nesodden» i Store norske leksikon
• (no) Nesodden Historielag