Det Stavangerske Dampskibsselskab AS (DSD) er et transportselskap etablert i 1855, med hovedkontor i Stavanger.[1][2][3] Selskapet eies av familien Hermansen, gjennom holdingselskapet Folke Hermansen AS,[3] etter at Folke Hermansen fikk kontroll over selskapet i 1991.[4]
Norled AS, et rederi som driver ferje- og hurtigbåtsamband i hele Norge, og er et av Norges største selskap innen sjøveis passasjer- og biltransport.[8]
Tide AS, et av Norges og Danmarks største busselskap. Forretningsområdene er offentlig busstransport, ekspress- og flybusstilbud, samt charter- og reiselivsvirksomhet.[9]
Historie
Under et begravelsesselskap på Jelsa i 1854 diskuterte handelsmannen Ole Thorsen ideen om å starte et dampskipsselskap som skulle drive rutefart på fjordene i Ryfylke. Det var flere betydningsfulle menn til stede under begravelsen og tanken slo an. Ideen ble siden drøftet i flere avisartikler høsten 1854.[10]
I en stor artikkel i «Stavanger Amtstidende og Adresseavis» blir det pekt på behovet for bedre kommunikasjon mellom Stavanger og Ryfylke. Løsningen mente man måtte være et dampskip, som ukentlig kunne anløpe Sand. Stavanger Handelsforening kom raskt på banen og på generalforsamlingen 9. november 1854 ble det tegnet aksjer for 4600 spesidaler til kjøp av et fremtidig dampskip. Den øvrige aksjetegningen gikk likevel tregt. Det viste seg å være liten interesse for prosjektet fra landdistriktene i Ryfylke og ved utgangen av året var det tegnet drøyt 100 aksjer.[10]
12. februar 1855 var det likevel klart for konstituerende møte i det som skulle bli Det Stavangerske Dampskibsselskab. De innbudte aksjetegnerne ga direksjonen fullmakt til å kjøpe et dampskip med 50-60 hestekrefter. Båten ble kontrahert i Skottland. Den skulle være på 90 fot, med en bredde på 22 fot, og kunne gjøre 9-10 knops fart. Om formiddagen tirsdag 30. oktober 1855 kom skipet med navnet «Ryfylke» til Stavanger, med kaptein Johan Gjemre på broen. Skipet var en sensasjon og skapte stor oppsikt. Lørdag 3. november la «Ryfylke» la ut på prøveturen med innbudte gjester og betalende passasjerer, og onsdag 7. november 1855 gikk den første ordinære turen.[10]
Det skulle vise seg at driften skulle bli vanskelig. Det var altfor lite inntekter til å dekke driften. Inntekter på postfrakt gjorde det noe enklere, men likevel ble det på generalforsamlingen i 1858 satt fram forslag om å avvikle selskapet. Et vedtak i Stortinget om statsbidrag til den private dampskipsfarten ble et vendepunkt. Samtidig var Stavanger i en rivende utvikling i disse årene. Sildefisket var godt, noe som la grunnlaget for mye av seilskipsfarten og handelsstandens velstand. I 1867 fikk DSD sitt andre skip, dampskipet «Stavanger». Det var på 125 fot, og kostet 26.000 spesidaler. I 1869 kom «Haukelid» og året etter «Skjold». Da ble «Ryfylke» tatt ut av ordinær drift, og brukt som reserveskip. Fra da gikk selskapet med overskudd.[10]
I nyere tid har DSD hatt en rekke vanskelige år bak seg. Fra 2011 til 2015 hadde det tradisjonsrike Stavanger-selskapet et samlet underskudd før skatt på 770 millioner kroner. I 2016 ble det positive tall på bunnlinjen for første gang siden 2010, da resultatet før skatt endte på 71,8 millioner kroner. Årsaken var spesielt en kraftig forbedring i ferjeselskapet Norled som trakk opp resultatet, samt at tankrederiet DSD Shipping gikk bedre.[11]
2017 ble enda bedre, da konsernet omsatte for 5,9 milliarder kroner, en økning på 70 prosent fra 3,5 milliarder året før, mens resultat før skatt endte på 68 millioner kroner. Årsaken til den enorme veksten var at DSD i 2017 ble eneeier i busselskapet Tide, som deretter ble tatt av børs og gjort til et datterselskap i konsernet, samt at transportselskapet Nor Lines som lenge hadde slitt med lønnsomheten, ble solgt til Samskip.[12][13]
Flagg og logo
Flagget og motivet som DSD benytter som logo går tilbake til 1903. Motivet ble til ved at de ansatte i rederiet ble oppfordret til å komme med forslag, og et utkast utformet av styrmann Ommund Thingbø vant frem. Det er uklart hvor Thingbø hentet ideen, men basisen var de tre røde ringene som var malt rundt skorsteinene til Det Stavangerske Dampskibsselskab sine skip. På den tiden var det også på mote med stjerner i flagget, noe som da også ble et element i motivet.[14]
Flagget har ført til kontroverser, da det nesten er prikk lik flagget til øystaten Puerto Rico. To ganger har Puerto Rico formelt henvendt seg til Det Stavangerske Dampskibsselskab for å få selskapet til å endre flagget, første gang gjennom det norske Utenriksdepartementet på 1950-tallet. Jurister har slått fast at siden flagget ble utformet mange år før Puerto Rico fikk sitt, er det ikke brudd på internasjonale regler. Flaggene er heller ikke helt like, da stjernen i rederiets flagg står litt på kant i forhold til den i det puertorikanske flagget. Selv om Puerto Ricos flagg faktisk er åtte år eldre enn flagget til DSD, ble det ikke offisielt godkjent som nasjonalflagg før i 1952. Puerto Rico er heller ikke en uavhengig stat, og deres flagg kan kun heises på offisielle bygg sammen med det amerikanske Stars and Stripes.[14]
Historiske milepæler for Det Stavangerske Dampskibsselskab AS (DSD)[15]
1855 DSD ble etablert 12. februar 1855 for å få bygget og satt i drift hjuldamperen «Ryfylke» i de første, kommersielle båtrutene i Ryfylke
1868 DSD får sin første, moderne skruedamper; «Stavanger» som settes inn i rute mellom Kristiania og Bergen fra og med våren 1868. Kystruten ble en av landets viktigste stamruter
1904 «Kong Olaf» settes inn i en ny hurtigrute mellom Sandnes/Stavanger og Kristiania med ukentlige avganger – spesielt for å sikre rask transport av jordbruksvarer fra Jæren
1912 Hurtigruten Sandnes/Stavanger – Kristiania utvides med «Austri» og «Vestri» innkjøpt fra Danmark og utstyrt med kjøleanlegg og hengehaller for å sikre rask og hygienisk transport av kjøtt til hovedstaden.
1919 DSD går inn i Hurtigruten og gir Stavanger en ukentlig tilknytning til ruten mellom Bergen og Kirkenes. I perioden 1919–1940 er DSD det eneste selskapet som driver rutefart med post, gods og passasjerer langs hele norskekysten
1937 Teknisk sjef Ludvig Thorsen revolusjonerer utformingen av lokalruteskipene i Norge ved å bygge et lett skip med langt, smalt skrog drevet av en dieselmotor. Et skip med god fart og solid driftsøkonomi. «Ekspress» blir sjøsatt fra selskapets egen verksted på Klasaskjæret og settes inn i Sandeidruten
1938 Søsterskipet Ekspress II tas i bruk og begrepet «sjøbussene» er etablert. DSD følger nøye med i utbyggingen av vegnettet, overtar ferjeruten Sand – Ropeid og anskaffer høsten 1945 en moderne bilferje med langsskipsgjennomkjøring døpt «Ropeid»
1939 MS «Fjorddrott» som bygger på erfaringene med sjøbussene, blir levert. Båten vekker oppsikt, da den er hele 140 fot lang, har salonger for 405 passasjerer og kan ta 12-14 biler. «Fjorddrott» settes inn i rute på Haugesund og Sand – Sauda i korrespondanse med jernebane og bussforbindelse til Oslo.
1999 DSD kjøper 42,4 % av aksjene i Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap
2000 Allianse Informasjonssystemer ASA blir kjøpt og i løpet av de neste fem årene utviklet videre til det ble Rogalands største IT-bedrift med avd.kontorer ulike steder i Sør-Norge
2001 Nordsjøtrafikken flyttes inn i det nye selskapet Sea Cargo som i dag eies av Seatrans
2003 MF «Stavanger» – den første norske katamaranbilferjen bygget i aluminium settes inn i Tausambandet
2006 Nor Lines etablerer et landsomfattende landtransport-system
2007 Stavangerske AS fusjoneres inn i Tide Sjø. Stavangerske AS bygger tre nye hurtigbåter i karbon til Ryfylkerutene. Dette gir 40 % lavere drivstofforbruk. Båttypen får siden pris for universell utforming
2009 Verdens tre første passasjerferjer på naturgass (LNG) settes inn i det store pendlersambandet Nesoddtangen – Aker Brygge
2011 Nor Lines blir et heleid datterselskap av DSD. DSD overtar 100 % av aksjene i Tide Sjø AS og selskapet skifter fra 1.1.12 navn til Norled AS. Nor Lines kontraherer to miljøvennlige naturgassdrevne godsskip i Kina