Mesolitikum eller mesolittisk tid (gresk: μεσος, mesos, «midtre, mellom» + λιθος, lithos, «stein»)^[1] er en arkeologisk betegnelse for epoken mellom paleolittisk og neolittisk tid. I dette tidsrommet lever menneskene som nomadiske jegere og samlere, men etter hvert, mot slutten av perioden, peker mange trekk ved leveviset mot trekk man også kjenner fra neolittisk tid (bondesteinalderen), slik som nedbrenning av skog, overgang fra nomadisk til sedentær bosetning og lignende. I Norden faller alle jeger-sankerkulturene innenfor mesolittisk tid, også de norske komsa-, fosna- og nøstvetkulturene. Den aller første bosetningsperioden, for mer enn 10 000 år siden, benevnes nå gjerne for pionerbosetningen.

Artikkelen inngår i serien om Steinalderen
Epoker i Midtøsten (og i Norge)
Paleolitikum ca. 2 millioner–10 000 f.Kr. (-8 000 f.Kr.) Mesolitikum ca. 10 000–8 000 f.Kr. (ca. 8 000–4 000 f.Kr.) Neolitikum ca. 8 000–4 000 f.Kr. (4 000–1 800 f.Kr.)

Mesolittisk har ulik tidsstrekning for ulike deler av Eurasia. Betegnelsen ble opprinnelig gitt til tiden etter pleistocen og før bondesteinalderen i nordvestlige Europa for tiden mellom 10 000 til 5 000 f.Kr., men arkeologisk materiell kultur fra Levanten og Midtøsten for tiden mellom 20 000 til 9 500 f.Kr. betegnes også som mesolittisk. Betegnelsen epipaleolitisk tid benyttes ofte for områder utenfor Nord-Europa, men ble også tidligere benyttet som synonymt av franske arkeologer fram til 1960-tallet.

Da Hodder Westropp introduserte begrepet mesolittisk i 1866 som en teknologi mellom paleolittisk og neolittisk førte betegnelse umiddelbart til faglig strid. En britisk retning ledet av John Evans benektet at det var behov for en mellomliggende periode. Tidsaldrene blandet seg sammen som fargene i regnbuen, hevdet han. En europeisk retning ledet av Louis Laurent Gabriel de Mortillet forsikret at det var et mellomrom mellom tidligere og senere. Edouard Piette hevdet å ha fylt et mellomrom med sin oppdagelse av azilienkulturen, datert til epoken Allerød-interstadialen. Den svenske arkeologen Knut Stjerna kom med et alternativ med epipaleolitisk tid, en fortsettelse av paleolittisk teknologi. Ved Vere Gordon Childes verk The Dawn of Europe (1947), som bedyret mesolittisk tid, hadde tilstrekkelig med data blitt samlet inn for å avgjøre at mesolittisk faktisk var nødvendig som epoke og var også en overgang og en mellomliggende epoke mellom paleolittisk og neolittisk tid.^[2]

I moderne arkeologisk forskning hvor fokuset på klimatiske variasjoner er mer framtredende enn det tidligere fokuset på kulturelle «typer» og «perioder», går et viktig skilleleinje i den aktuelle perioden mellom istiden pleistocen og varmeperioden holocen, hvor jordbruket er den kulturelle hovedskillelinjen og yngre dryas er den ytre klimatiske. Begreper som mesolitikum om overgangsperioden mellom steinalderen (paleolitikum) og jordbrukssteinalderen (neolitikum), samt annen «fininndeling» av tidsepokene (PPNA, PPNB), er omstridt i moderne arkeologi, og fokuset på kulturelle «perioder» er i økende grad i ferd med å utgå fra faglitteraturen.

To beslektede fenomener karakteriserte omtrentlig de siste 30 000 årene av pleistocen og den gamle steinalderen (paleolittisk tid) i Europa. Det første var ankomsten av mennesker, homo sapiens, for rundt 40 000 år siden. Det andre var den kreative framgangen i teknologi, utstyr og redskaper, råmaterialer, kunst og dekorasjon som kom i denne perioden. Mot slutten av pleistocen og den gamle steinalderen for rundt 10 000 år siden fortsatte jegere og samlere ha framgang i et varmere klima i ettertiden av istiden, men deres tid ebbet ut. Jordbruket hadde oppstått i Midtøsten og spredte seg langsomt mot Europa, nådde sørøst rundt 7 000 f.Kr. og deretter nordøst rundt 4 000 f.Kr.^[3]

Begynnelsen og avslutningen på mesolittisk tid varierer mellom de ulike geografiske regioner. Childes syn var at begrepet generelt dekket perioden mellom slutten på pleistocen og begynnelsen på neolittisk tid. Paleolittisk tid var preget av jegere og samlere mens i neolittisk hadde domestisering av planter og dyr skjedd. En del mesolittiske folk fortsatte som jegere og samlere, mens andre praktiserte de innledende stadiene av domestisering. Sauer var blant de første dyrene som menneskene domestiserte, først i Mesopotamia for mellom ni og elleve tusen år siden.^[4][5] Redskapstyper er avgjørende for å fastsette tidsepoken: mesolittiske folk framstilte sammensatte redskaper (steinspisser på spyd og piler) fra avkappede stein i livsformen V (mikrolitt. Paleolittiske folk hadde anvendt livsformene I-IV og neolittiske folk hadde i stor grad forlatt avkappede mikrolitter til fordel for polerte steinredskaper.

Den første perioden, kjent som mesolittisk 1 (kebarankulturen; ca. 20 000 til 12 150 f.Kr.) fulgte aurignackulturen (øvre paleolittiske tid) gjennom hele Levanten. Ved slutten av aurignackulturen skjedde det gradvis endringer i steinindustrien. Små steinredskaper kalt for mikrolitter kunne bli funnet for første gang. Mikrolittene i denne kulturperioden adskilte seg stort fra gjenstandene som ble framstilt i aurignackulturen. Denne første perioden, mesolittisk 1, kalles også for epipaleolitisk tid.

Fra 20 000 til 18 000 f.Kr. hadde klimaet og miljøet endret seg, og en overgangsperiode begynte. Levanten ble mer gold og skogsvegetasjonen trakk seg tilbake for å bli erstattet av stepper. Den kalde og tørre perioden endte med begynnelsen av mesolittisk 1. Jegere og samlere i aurignackulturen måtte endre sitt levevis og deres bosetningsmønstre for å tilpasse seg endrete forhold. Nye typer av bosetninger og ny steinindustri utviklet seg.

Folkene i små arkeologiske steder i Levanten etterlot ikke mer enn deres bearbeidede steinredskaper. Steinindustrien besto av små steinredskaper, ofte kun 10 mm brede, som fungerte som kniver, skraper, sigder og lignende. Noen få redskaper av bein ble også avdekket, men generelt er det avdekket langt færre mesolittiske steder i Asia enn neolittiske.

Den andre perioden, mesolittisk 2, er også kalt for natufisk kultur. Endringen fra foregående periode kan bli datert mer nøyaktig. Den seneste dato fra et sted fra mesolittisk 1 i Levanten er fra 12 150 f.Kr. Den eldste dato fra et natufisk sted synes per 2010-2016 å være rundt 11 140 f.Kr. i det området som i dag er Israel, Palestina, Syria og Libanon.^[6][7] Den perioden er karakterisert av de første, begynnende forsøkene på landbruk som senere oppsto for fullt i den neolittiske perioden (bondesteinalderen).^[8] Karbondatering har plassert natufisk kultur i tiden mellom 12 500 og 9 500 f.Kr., rett før slutten på pleistocen.^[9] Det eldste kjente slaget skjedde i mesolittisk tid på et sted i oldtidens Egypt som er arkeologisk kjent «Gravlund 117» (Jebel Sahaba) i dagens Sudan.^[10]

Natufisk kultur er vanligvis delt inn to underperioder: Tidlig natufisk (12 500–10 800 f.Kr.; Christopher Delage gir ca. 13 700 til 11 500 f.Kr.)^[11] og sen natufisk (10 800–9500 f.Kr.). Sen natufisk skjedde sannsynlig i tandem med yngre dryas.

Mesolittisk tid begynte med varmeperioden i holocen for rundt 11 660 år før vår tid og endte med begynnelsen på landbruket, en tid som varierer for hver geografiske region. Regioner som hadde største miljømessige virkninger, som den siste istid, hadde et langt mer utpreget mesolittisk tid og som varte i tusenvis av år.^[12] I nordlige Europa var samfunnene i stand til å leve godt på rik tilgang på mat fra myrområder som skapt av varmere klima. Slike forhold frambrakte særegen menneskelig aktivitet som er bevart i den materielle kulturen, eksempelvis i maglemosekulturen og azilienkulturen. Disse gode forhold forsinket endringer og begynnelsen på neolittisk tid fram til så sent som 5000–4000 f.Kr. i nordlige Europa.

Det eneste stedet i Europa som ikke lenger eksisterer er et landområdet som nå ligger på bunnen av Norskehavet. Dette en gang eksisterende landområdet for rundt 11 000 år siden har fått navnet Doggerland. Det området knyttet hva som i dag er Storbritannia landfast med Belgia og Nederland, nordlige Tyskland og Danmark. Norskerenna skilte området fra Norge. Det totale området som oppsto etter istiden med varmere klima var på størrelse med California. Opprinnelige var det preget av permafrost og tundra da isen trakk seg tilbake, men med varmere klima mot slutten av pleistocen ble den fylt med skoger av furu og bjørketrær, og deretter iblandet med eiketrær. Men etterhvert som isen fortsatt smeltet steg havnivået og la langsomt Doggerland under vann. Storbritannia ble revet løs fra det europeiske kontinentet en gang rundt 6 500 f.Kr. og Doggerbankene, en region av Doggerland ble en øy i løpet av denne perioden, men forsvant under vann en gang etter 5 000 f.Kr. Området var preget av både dyreliv og mennesker i sen paleolittisk og tidlig mesolittisk tid. Siden 1930-tallet har fiskere dokumentert dette livet ved at rekke menneskeskapte gjenstander er blitt trukket opp fra sjøbunnen, blant annet skallen av en mammut. Mesolittiske jegere og samlere har oppholdt seg i området på jakt etter det rike dyrelivet og fra dets kystområder.^[13]

Etterhvert som den «neolittiske pakke» (jordbruk, tamdyr, polerte steinøkser, langhus av tømmer og keramikk) spredte seg i Europa, ble den mesolittiske leveviset til jegere og samlere stadig mindre og marginalisert og forsvant til sist helt. Mesolittiske tilpasninger som fasteboplasser framfor nomadisk liv, økt befolkningsstørrelse og utnyttelse av planter som mat er sitert som bevis på overgangen til jordbruket.^[14] I et eksempel fra Blätterhöhle ved den tyske byen Hagen, synes det som om etterkommerne fra mesolittiske folk opprettholdt en livsstil basert på jakt i mer enn 2 000 år etter at landbruksamfunnene hadde kommet til området. Parallelle samfunn eksisterte flere steder i lang tid.^[15] I nordøstlige Europa fortsatt levevis som jegere og samlere helt inn i middelalderen i regioner mindre egnet eller helt uegnet for jordbruk.

En av de viktigste og mest kjente mesolittiske steder i Europa ligger under 3 meter med vann mellom Jylland og øya Fyn i Danmark, nærmere bestemt Tybrind Vig. Ettersom Danmark ligger på en geologisk linje som heller, stiger den nordøstlige delen av landet mens den sørvestlige delen synker. Smeltingen av isen etter istiden har gjort at enkelte deler av Danmark har høyere vannstand nå enn i fortiden. Mesolittiske steder i sørvest har således havnet under vann. Stedet ble oppdaget av dykkere i 1972 og utforskning fra 1978.^[16] Til tross for vanskeligheter med utgravninger under vann, er stedet rikt. Det er bemerkelsesverdig både grunnet mengden av funn og at ved at det er godt bevart grunnet forholdene som ligger oksygenfrie segmenter som har bevart selv organisk materiale.^[17][18]

Det var en bosetning som ble jevnlig benyttet mellom 5 500 og 4 000 f.Kr., og tilhørende ertebøllekulturen. Klimaet i Atlanterhavet var varmere og mer fuktig enn i dag, og Europa var dekket av skoger. Kysten av Østersjøen var ofte oversvømmet til et nivå som var fem til seks meter høyere enn nå. Ertebøllebefolkningene bosatte seg i nærheten av strendene, på øyer, langs elver og elveutløp hvor de var fri fra tett skog. Hovedernæringen besto av utnyttelse av skalldyr og fisk, men i henhold til kaloriinntak var jakt på elg, rådyr, villsvin og urokse (europeisk bison) mer viktig. Med unntak av domestisering av hunder og bruk av keramikk, hadde ertebøllesamfunnet ikke tilpasset seg en neolittisk levesett.^[19]

I sin tid hadde Tybrind Vig-bosetningen ligget nær kysten, men i dag ligger den rundt 250 meter unna.^[16] Det meste som er funnet er bevisst kastet eller tapt i vannet i årenes løp, og det meste har vært utstyr knyttet til matsanking.^[18] Det er utstyr for jakt og fiske, reise og transport, levninger av byttedyr, planter for dets næringsverdi og råmaterialer. En komplett bue gjort av alm, 3 cm i diameter ved dets midtpunkt, 1,66 meter lang, noe som er gjennomsnitthøyden på en mesolittisk mann. Det var også mengder av pilspisser, steinflak fra flint, to økser, og en del redskaper for å skrape og kutte.^[20]

Keramikk ble framstilt i Nord-Europa i løpet av sen mesolittisk tid. Keramikk er normalt antatt å være en neolittisk teknologi, karakteristisk for landsbylivet. Selv om innbyggerne ved Tybrind Vig var jegere og samlere framstilte de mengder av keramiske krukker og kar i ulike størrelser for koking og lagring. Det er antatt kunsten å framstille keramisk steingods kom østfra, med opprinnelse i Kina og Mongolia. I tillegg framstilte disse tidlige danskene små ovale skåler som fungerte som lamper ved å brenne fett eller olje i en veke.^[20] Det har også blitt avdekket mange organiske funn, som normalt brytes raskt ned og forsvinner. På steinalderboplassen er det avdekket gamle tekstiler, trolig laget av linde- eller pilebast, tregjenstander og flettede kurver.^[21]

Bosetningen drev på med aktivt fiske, blant annet etter torsk, flyndre, sandflyndre, rødspette, pigghai og trepigget stingsild som det mest vanlige.^[16] Analyse av karbonisotoper av både menneskebein og av matlevninger fra stedet dokumenterer en overvekt av maritime arter i dietten.^[22] De benytte ulike, avanserte former for fisketeiner og havteiner som settes på bunnen. To typer har blitt identifisert ved Tybrind Vig; den første en rund, innsnevret teine, og den andre en innsnevret felle med delvis sirkelrund åpning, gjort av tre. Selv om det ikke er påvist fiskegarn, er det avdekket flere tekstilfragmenter med en teknikk som antyder at fiskegarn faktisk ble framstilt. Fiskegarn av plantefiber har blitt påvist ved flere steder rundt Østersjøen fra sen mesolittisk tid.^[16] Det ble også fisket ved hjelp av fiskespyd for å spidde fisken, noe som antydet ved flere hundre gjenstander av tre, og det synes som det var to varianter, en kort utgave og en lengre. Det har i tillegg blitt funnet rundt ti fiskekroker. De er opptil tre cm lange, formet som en U og framstilt av horn fra kronhjort. Snøre ble framstilt av plantefibre.^[16]

Tybrind Vig er unik ved et antall paddelårer som er funnet. Rundt ti stykker er avdekket, gjort av ask, med stort hjerteformet blad. I tillegg har fire av dem dekorasjoner. De dekorerte hadde lange skaft og svært tynne åreblader på rundt 30 cm i diameter. De kan ha vært statussymboler og dekorasjonene markerte eierskap.^[16] Tre stokkebåter har blitt funnet, en komplett og to delvise eksempler. Det er en form for båt som lages ved å hule ut en trestamme. Den komplette var framstilt fra en lind, 9,5 meter lang og fordypningen var på 50–65 cm bred og rundt 30 cm dyp.^[23]

I nordøstlige Europa, Sibir, og bestemte steder i sørlige Europa og Nord-Afrika, kan en «keramisk mesolitikum» bli adskilt i tiden 7 000-3 850 f.Kr. Russiske arkeologer foretrekker å beskrive keramiske kulturer som neolittiske, selv jordbruk er fraværende. Denne keramiske mesolittiske kulturen kan bli funnet perifert til de fastboende neolittiske kulturene. Den keramiske kulturen frambrakte en særegen type keramikk med runde knapphåndtak og med runde, utsvingede former, framstilt med metoder som ikke ble benyttet av neolittiske bønder.^[24][25] Selv om hvert geografiske område av keramiske mesolitikum utviklet individuelle stiler, antyder felles trekke en enkel og felles opprinnelse.^[26]

Den eldste manifestasjonen av denne typen keramikk kan bli funnet i regionen rundt Bajkalsjøen i sørlige Sibir. Den opptrådte i samarakulturen ved Volga i nåværende Russland ca. 7 000 f.Kr.,^[27][28] og spredte seg derfra via Dnepr-Donets-kulturen til narvakulturen i den østlige delen av Østersjøen. Deretter spredte den seg vestover langs kysten til den nådde ertebøllekulturen i Danmark og den tilsvarende Ellerbek-kulturen i nordlige Tyskland, og til den beslektede swifterbantkulturen i Nederland.^[29]

• Delage, Christopher (1. juni 2004): The Last Hunter-gatherers in the Near East, British Archaeological Reports, ISBN 978-1-84171-389-2.
• Ensminger, M.E.; Parker, R.O. (1986): Sheep and Goat Science, 5. utg., Danville, Illinois: The Interstate Printers and Publishers Inc. ISBN 0-8134-2464-X.
• Krebs, Robert E.; Krebs, Carolyn A. (2003): Groundbreaking Scientific Experiments, Inventions & Discoveries of the Ancient World. Westport, CT: Greenwood Press. ISBN 0-313-31342-3.
• Price, T. Douglas (2013): Europe before Rome. A site-by-site Tour of the Stone, Bronze, and Iron Age, Oxford University Press, ISBN 978-0-19-991470-8.
• Srejovic, Dragoslav (1972): Europe's First Monumental Sculpture: New Discoveries at Lepenski Vir. ISBN 0-500-39009-6.

(en) Mesolithic – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

• Eldre steinalder, om steinalderen i Norge, hos Norgeshistorie.no
• Official Lepenski Vir Site, Serbia
• Mesolithic Miscellany — Newsletter and Information on the European Mesolithic
• Mesolittiske steder i Mandla (Madhya Pradesh), India, oppdaget av Babul Roy: Southeast Asian Archaeology International Newsletter Issue No. 15 July 2003 Arkivert 1. februar 2017 hos Wayback Machine. (PDF)
• Picture Gallery of the Paleolithic (reconstructional palaeoethnology) Arkivert 14. juni 2017 hos Wayback Machine., Libor Balák at the Czech Academy of Sciences, the Institute of Archaeology in Brno, The Center for Paleolithic and Paleoethnological Research
• Gazetteer of Mesolithic sites in England and Wales with a gazetteer of Upper Palaeolithic sites in England and Wales Arkivert 9. desember 2009 hos Wayback Machine., J.J. Wymer & C.J. Bonsall, 1977, Council for British Archaeology Research Report No 20.