Oslo Sporveier "B-vogn" (Tw 196). «Gullfisk», var en vogntype som trafikkerte Lilleakerbanen 1939–1985. Her på Lilleaker holdeplass i 1975.Lilleakerbanen krysser Bestum skolevei på strekningen hvor den går parallelt med Bestumveien
Lilleakerbanen er en trikkelinje som strekker seg fra Skøyen i Oslo vest til sammenløpet med Kolsåsbanen ved kryssingen av Lysakerelva. Den betjenes pr. januar 2023 av linje 13, som går mellom Ljabru og Bekkestua T-banestasjon. Opprinnelig het strekningen fra Skøyen til Haslum, senere forlenget til Kolsås, Bærumsbanen. Da forbindelsen Sørbyhaugen-Jar ble åpnet i 1942, ble banenavnene endret til hhv. Lilleakerbanen: Skøyen-Lysakerelva og Kolsåsbanen: Sørbyhaugen-Kolsås.
Sporvidden er 1435 mm og det benyttes vignoleskinner vest for sløyfa på Skøyen. Sporkryssene er bygd opp slik at sporvogner med smale hjulbandasjer kan trafikkere banen til og med overkjøringssporet på Øraker. Kjørestrømmen er 750 volt likestrøm, hentet fra kontaktledning over sporet.
Historikk
Forhistorie og tidlig start
Kristiania Elektriske Sporvei («blåtrikken») søkte første gang om konsesjon på en bane fra Skøyen til Lilleaker i 1907. Saken ble utsatt fordi det ikke var enighet rundt linjevalget. Ny søknad ble sendt høsten 1913, og konsesjonen ble gitt i juli 1915. Anleggsarbeidet kom i gang sommeren 1916. Siden dette var midt i verdenskrigen, ble det utfordrende å få tak i skinner. Man tok derfor i bruk brukte skinner fra Bergensbanen, siden denne banen fikk nye og tyngre skinner. Banen var i drift den 8. mai 1919 og var da litt over 3 kilometer lang. Den gikk over gården Hoff, videre over Abediengen, forbi Ullern kirke, langs Bestumveien til Vækerøveien, og over Lilleaker til Ørakerbråten.[1] På enden her ble det bygget ei sporsløyfe, omformerstasjon, kontorbygg som fungerte som administrasjon i tillegg til hovedstasjon med trafikkleder.[2] I begynnelsen ble banen trafikkert med toakslede sporvogner som ble modernisert ved banens åpning. Etter bare få år fikk man sine egne, nybyggede boggivogner som senere ble kalt A-vogner.
Sammenslåing
Konsesjonen til Kristiania Elektriske Sporvei gikk ut i 1924.[3] Oslo kommune benyttet da sin innløsningsrett på sporveisselskapene Kristiania Elektriske Sporvei (Blåtrikken) og Kristiania Sporveisselskab (Grønntrikken, hvis konsesjon også hadde utløpt) og dannet AS Kristiania Sporveier. Året etter skiftet selskapet navn til AS Oslo Sporveier. Bærumsbanen ble imidlertid holdt utenfor fusjonen i første omgang. I 1935 overtok imidlertid Oslo kommune aksjemajoriteten, og selskapet ble hetende AS Bærumsbanen.[4] AS Oslo Sporveier overtok aksjemajoriteten i 1944, og slik fortsatte det fram til 1971, da selskapet ble oppløst.[4]
Forlengelser og avkortinger
Mens Lilleakerbanen fortsatt ble trafikkert av Kristiania Elektriske Sporvei, ble banen forlenget inn i Bærum i to etapper i 1924. Først til Bekkestua, deretter til Avløs stasjon, hvor det ble bygd vognhall og verksted. I 1930 ble banen forlenget som enkeltsporet bane til Kolsås stasjon,[5] og dobbeltsporet mellom Avløs og Valler kom i løpet av 30-tallet. Fra 1937 ble Østensjøbanen drevet av AS Bærumsbanen, slik at trafikken gikk fra Oppsal til Kolsås.[4] I 1938 ble det foreslått at Kolsåsbanen skulle kobles sammen med Holmenkollbanens linjer, og det ble påbegynt bygging mellom Jar og Sørbyhaugen. På grunn av krigen og komplisert og vanskelig terreng var ikke dette klart før i 1942. Det ble skaffet åtte nye undergrunnsbanevogner, og Bærumsbanen ble kortet ned slik at trikken snudde på Jar.[4]
Dobbeltsporet mellom Valler og Kolsås stod ferdig i 1941.
Arbeid på Kolsåsbanen 2009–2014
Den 16. februar 2009 ble strekningen Lilleaker - Bekkestua stengt for en periode på 2 år på grunn av ombygging av Kolsåsbanen.[6]1. desember2010 ble strekningen mellom Lilleaker og Jar åpnet igjen. 19. januar 2014 ble strekningen mellom Jar og Bekkestua gjenåpnet. Nå har banen parallell drift med t-banenettet mellom Jar og Bekkestua.
I dag trafikkeres Lilleakerbanen med sporvogner av type SL95, såkalte «italienere» bygd av Ansaldo/Firema i Italia, og type SL79, såkalte «leddvogner» bygd av Düwag i Düsseldorf og Strømmens Værksted. På Kolsåsbanns strekning vest for Øraker er det bare tillatt med SL95 utrustet med T-banens sikkerhetssystem ATP.
Fra oppgraderingen mellom Lilleaker og JarTrikken hadde vendesløyfe ved gamle Jar stasjonLilleaker holdeplassFurulund holdeplassUllern holdeplass
Referanser
^Fasting, Kåre (1975). Sporveier i Oslo gjennom 100 år. A/S Oslo sporveier: I kommisjon hos Grøndahl. s. 78. ISBN8250401166.
