Simensbråtenlinja gikk fra Jomfrubråten holdeplass via Ekebergparken holdeplass og Smedstua holdeplass fram til Simensbråten holdeplass: 5,9 km fra Stortorget, 146,7 meter over havet.[2] De første par hundre meter fra Jomfrubråten var dobbeltsporet, resten av linja var enkeltsporet. På endeholdeplassen Simensbråten var det vendesløyfe. Fra Jomfrubråten til endeholdeplassen var det en høydeforskjell på mer enn 30 meter, og banen hadde relativt skarp stigning i det første strekket opp fra Jomfrubråten til selve Ekebergsletta.
Simensbråtenlinja ble hovedsakelig kjørt av en pendelvogn, såkalt «kipp», mellom Jomfrubråten og Simensbråten. På Jomfrubråten var det omstigning til selve Ekebergbanen. I rushtider kjørte imidlertid vognene hele strekket til og fra sentrum.
Ekebergparken holdeplass besto av leskur, plattform og skiltsøyle. Stoppestedet hadde liten trafikk. Området var tynt befolket, og for en del passasjerer var det like greit å gå ned til Jomfrubråten, der man også slapp omstigning.
Smedstua holdeplass lå der banen krysset Ekebergveien på Ekebergsletta, med plattform for trafikk fra byen vest for veien, plattform for trafikk mot byen på østsiden av veien. Her var også trafikkgrunnlaget tynt.
Simensbråten holdeplass hadde leskur med kiosk, skiltsøyle og lå der hvor dagens barnehage er anlagt. Banens trafikkgrunnlag var i hovedsak knyttet til dette stoppestedet, der befolkningsgrunnlaget var større.
Da Simensbråtenlinja ble anlagt så man for seg at banen etter hvert skulle forlenges via Brattlikollen til Lambertseter, derav er den også kjent under tilnavnet «Ryenlinjen». Det ble også gjort større arbeider for å forberede Jomfrubråten som et planfritt knutepunkt. Man la Ekebergbanens nye hovedlinja høyere i terrenget, og sprengte ut en skjæring i fjellet mellom Jomfrubråten og Sportsplassen. Tanken var at trafikken fra byen til Simensbråten skulle gå på en linje langsmed og på nivå med Kongsveien, og svinge inn under Ekebergbanen mot Simensbråten.[3]
De store planene for utvidelse av linjen ble imidlertid aldri realisert. Ekebergbanens sidelinje kom aldri lenger enn til Simensbråten. Områdene Ryen, Brattlikollen og Lambertseter ble isteden tilknyttet byen via Lambertseterbanen over Manglerud, først trafikkert med trikk, senere med T-bane.
Med et begrenset trafikkgrunnlag ble aldri Simensbråtenlinja noen suksess. Kommunen måtte i mange år bidra for å dekke underskuddet i driften.
I 1967 ble Simensbråtenlinja nedlagt ved at bussens rute 18 ble utvidet med en holdeplass (anlagt mellom Brannfjellveien og Ekeberg skole), året etter at Lambertseterbanen ble åpnet som T-bane. Skinnene fra Jomfrubråten til Simensbråten ble senere fjernet, men per 2014 kan traseen fortsatt anes i terrenget. Ved Jomfrubråten er skjæringen under linja fortsatt synlig, og det er bygget rekkehus på en særegen smal, langstrakt, buet tomt der linja gikk. Øst for rekkehusene er det anlagt parkeringsplass over blant annet trikketraseen, hvor tilførselsveien til parkeringsplassen følger den gamle traseen. Over Ekebergsletta var det anlagt gangvei på nordsiden av trikkens tidligere spor. Denne gangveien har endret trase noe som følge av utvidelsen av Ekeberg skole.
