På Jernbanetorget er det overgang til T-bane, jernbane og buss, på Storo til T-bane og buss, og på Grefsen stasjon til Gjøvikbanen. Strekningen melliom Kirkeristen og Nygata brukes normalt ikke til persontrafikk.
Historikk
Grünerløkka–Torshov-linjen ble opprinnelig drevet av Kristiania Sporveisselskab (Grønntrikken). Den hadde som grunnlag en ensporet hestesporvei som ble åpnet fra Stortorvet til Grünerløkka i 1876, denne ble forlenget til Thorvald Meyers gate 49 den 18. mars 1878 hvor det var stall til 50 hester, smie og vognhall.[1] Linjen ble forlenget videre til Beyerbrua i 1879. Fra 1880 gikk det sporvogner mellom Vestbanen og Grünerløkka. Etter hvert ble nå sporveisnettet utstyrt med dobbeltspor.
Linjen ble omstilt til elektrisk drift og forlenget til Torshov 29. september 1899, blant annet på grunn av konkurranse fra Christiania Elektriske Sporvei (Blåtrikken), som hadde drevet elektrisk sporvei på Briskebylinjen siden 1894. Trikken kjørte nå ikke lenger til Beyerbrua, traséen gikk gjennom Sannergata og nordover Toftes gate og Vogts gate til Torshovgata hvor det ble bygget en ny trikkestall. 2. oktober 1901 ble linjen forlenget til Sandaker og 28. november 1902 til Grefsen stasjon. Sidelinjen til Sagene kirke ble åpnet 28. desember 1914, en gren av denne (Korsvollinjen) til Bjølsen i 1924.
25. september 1934 ble Kjelsåsbanen mellom Storo og Kjelsås tatt i bruk. 16. juli 1947 ble sporet til Toftes gate flyttet fra Sannergata til Schleppegrells gate.
Fra 1918 til 1967 ble strekningen mellom Vippetangen og Sandaker også brukt til korntransport.
