Anders Hagen
Født		15. mai 1921[1][2][3] Vang[4]
Død		15. juli 2005[1][2][3] (84 år) Bergen[5][3]
Beskjeftigelse		Arkeolog
Utdannet ved		Universitetet i Oslo
Utdannelse		Arkeologi
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		St. Olavs Orden

Anders Hagen (født 15. mai 1921 i Vang (nå i Hamar), død 15. juli 2005 i Bergen) var en norsk arkeolog.

Hagen tok sin magistergrad i 1945, doktorgraden i 1954, og ble ansatt som professor i nordisk arkeologi ved Universitetet i Bergen i 1961.

Han var formann i Norges Naturvernforbund 1961-1969, i Statens naturvernråd 1970-1972.

Hagen ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1989.

Hagen tok i 1958 initiativet til, og organiserte de første arkeologiske undersøkelsene i høyfjellet i Sør-Norge i samband med vassdragsreguleringer. Røynslene fra dette arbeidet var viktige da han tok initiativet til Hardangerviddaprosjektet for tverrvitenskapelig kulturforskning (1970–75), som gikk ut på å dokumentere Hardangerviddas kulturhistorie fra de eldste tidene fram til vår eget tid.

• Frå innlandets steinalder
• Norges oldtid 1967, 1983
• Studier i vestnorsk bergkunst
• Bergkunst, Jegerfolkets helleristninger og malninger i norsk steinalder 1976
• Cappelens verdenshistorie, bd. 1. Historiens røtter 1982
• Gåten om kong Raknes grav: hovedtrekk i norsk arkeologi 1997

• Festskrift til Anders Hagen. 1988

• Anders Hagen hos Store norske leksikon
• Anders Hagen hos Store norske leksikon/utdypning