Anders Porsanger
Født		1735[1] Kjelvik[1]
Død		10. okt. 1780[1] Risør[1]
Beskjeftigelse		Lingvist, prest
Nasjonalitet		Norge

Anders Porsanger (født 1735 i Kjelvik, død 1780) var en norsk same og prest og den første samisktalende som undersøkte sitt eget språk vitenskapelig.

Som gutt vekket Anders Porsanger han biskop Nannestads oppmerksomhet under biskopens visitasreise i Finnmark i 1751. Året etter fikk biskopen hentet ham ned til Trondheim, for at han skulle være til hjelp for professor Knud Leem, som var blitt bestyrer for Seminarium Lapponicum, skolen i Trondheim som utdannet misjonærer som skulle virke blant samene. Etter å ha gått på skole i Trondheim ble han student i 1758 og tok teologisk eksamen i 1761. Året etter ble han utnevn til misjonær i Varanger, og i 1764 til adjunkt ved Seminarium Lapponicum og prest ved Hospitalet i Trondheim.

Som samisktalende leverte Porsanger bidrag til Knud Leems samiske ordbok, og ble i 1770 kalt ned til København som informant for János Sajnovics, den ungarske forskeren som studerte forholdet mellom samisk og ungarsk. I København fikk han løfte om å bli utnevnt til residerende kapellan i Domkirken, men trondhjemmerne var misfornøyde med valget, og biskop Gunnerus sørget for at Porsanger aldri kom til å tiltre stillingen. I stedet ble han suspendert fra embetene sine og etterfulgt av Christian Weldingh. Gunnerus skriver om dette i et brev av 9. desember 1769: «Hr. Prof. Leem er ofte misfornøjet med Hr. Porsanger, ikke allene i Henseende til hans Forsømmelse, men og øvrige Conduite, og [har] derfor nylig ønsket, at Hr. Provst Welding paa Vadsøe matte blive ham adjungeret i steden for Hr. Porsanger».

Porsanger skrev en samisk grammatikk som aldri ble offentliggjort, og som senere er gått tapt.

• Hovdhaugen, Even et al.: The History of Linguistics in the Nordic Countries. Helsinki, 2000, s. 35.
• Dahl, Ove: Biskop Gunnerus’ virksomhed. Tillæg II'. Det kgl. norske Videnskabers Selskabs Skrifter. 1906. No. 4. Trondhjem, 1906.