Amfipolis
Αμφίπολη
Monumentet «Khaironeias løver»
Land		Hellas
Periferi		Sentral-Makedonia
Prefektur		Serres
Grunnlagt		437 f.Kr. (Julian)
Tidssone		UTC+02.00
Areal		411,7 km²
Befolkning		9 182 (2011[1])
Bef.tetthet		22,3 innb./km²
Høyde o.h.		73 meter
Amfipolis 40°49′26″N 23°50′52″Ø
Amfipolis på Commons

Amfipolis (gresk: Ἀμφίπολις) er en gresk kommune i prefekturet Serres. Setet for kommunen er Rodolivos.^[2] I antikken var Amfipolis en by i region som en gang var befolket av edonere, et trakisk folk, i dagens region i Sentral-Makedonia. Byen ble bygd på et opphøyd platå med utsyn mot den østlige bredden av elven Strymon som renner fra innsjøen Kerkinitis, rundt 3 km fra Egeerhavet. Amfipolis var i antikken en viktig koloni for bystaten Athen som hentet tømmer herfra for å bygge og opprettholde sin flåte. Deretter ble den erobret av kongeriket Makedonia.

Arkeologi har avdekket levninger fra stedet som er datert til rundt 3000 f.Kr. Grunnet stedets strategiske posisjon ble det befestet fra svært tidlig av. På 700- og 600-tallet f.Kr. var stedet Amfipolis behersket av illyriske stammer.^[3] Xerxes I av Persia passerte området i løpet av hans invasjon av det greske fastlandet i 480 f.Kr. og begravde levende ni unge menn og ni unge kvinner som et offer for elveguden. I nærheten av Amfipolis beseiret Aleksander I av Makedonia (en av forfedrene til den senere Aleksander den store) restene av Xerxes' slagne hær i 479 f.Kr.

Gjennom hele 400-tallet f.Kr. forsøkte Athen å opprettholde sin kontroll over Trakia. Mens Amfipolis var strategisk viktig for sine ressurser, gull- og sølvgruver i Pangaionfjellene og store skoger som ga tømmer for å bygge krigsskip. Via Amfipolis gikk også viktige sjøruter som forsynte Athen med korn fra Skytia. Etter et første mislykket forsøk på å kolonisere i 497 f.Kr. av tyrannen Histiaios fra den greske bystaten Miletos ved kysten av Anatolia, grunnla athenerne en første koloni ved Ennea-Hodoi («Ni veier») i 465 f.Kr., men disse første ti tusen kolonister ble massakrert av trakere.^[4] Et andre forsøk skjedde i 437 f.Kr. på det samme sted, da ledet av hærføreren Hagnon, sønn av Nikias.

Den nye bosetningen tok navnet Amfipolis (bokstavelig «rundt byen»)^[5] et navn som har vært emne for en del diskusjon om leksikografi. Thukydides hevder at navnet kommer fra det faktum at elven Strymon strømmer «rundt byen» på begge sider;^[6] imidlertid tilbyr et notat i det senere leksikalske verket Suda en annen forklaring åpenbart gitt av Marsyas, en sønn av Periander; en stor andel av befolkningen levde «rundt byen». Likevel er en mer sannsynlig forklaring gitt av Julius Pollux (Ioulios Poludeukes), en gresk grammatiker på 100-tallet e.Kr.: navnet indikerer nærheten til et eide eller landtange. Etymologicum Genuinum, et leksikalsk bysantinsk verk fra 800-tallet, har gitt følgende definisjon: en av athenerne eller av trakerne, som en gang ble kalt for «De ni veier», (såkalt) ettersom den er omsirklet og omgitt av elven Strymon. Denne beskrivelsen sammenfaller med byens faktiske sted (se tilstøtende kart), og til beskrivelsen til Thukydides.

Amfipolis deretter den viktigste maktbasen for Athen i Trakia og som en konsekvens et angrepsmål for deres motstandere i Sparta. Den athenske befolkningen ble i stor grad en minoritet i byen.^[7] En redningsekspedisjon ledet av den athenske strategos (og senere historiker) Thukydides måtte slå seg til for å sikre Eion og kunne ikke gjenerobre Amfipolis; en forsømmelse som førte til at Thukydides ble dømt til landflyktighet. En ny athensk styrke under ledelse av Kleon feilet enda en gang i 422 f.Kr. under et slag hvor både Kleon og Brasidas mistet sine liv. Brasidas overlevde for øvrig lenge nok til å høre om athenernes nederlag, men ble gravlagt under storstilte prakt i Amfipolis. Fra da av ble han regnet som byens grunnlegger,^[8][9][10] og deretter æret årlig med leker og ofringer. Byen selv klarte å holde seg uavhengig fram til kongedømmet til Filip II av Makedonia til tross for utallige angrep fra Athen, særlig på grunn av regjeringen til Kallistratos fra Afidnai.

I 357 f.Kr. fjernet Filip II den hindringen som Amfipolis representerte på vegen til makedonsk kontroll over Trakia ved å erobre byen, og som Athen hadde forsøkt forgjeves gjentatte ganger de siste årene. I henhold til historikeren Theopompos var denne erobringen en del av en hemmeligholdt avtalt mellom Filip og Athen, om at han skulle levere byen tilbake i bytte for den befestede byen Pydna, men den makedonske kongen gikk tilbake på sitt ord, nektet å oppgi Amfipolis, og beleiret isteden Pydna.

Etter Filips erobring ble byen ikke umiddelbart underlagt det makedonske riket, og for en tid beholdt den sine institusjoner og en viss grad av selvstyre. Makedonias grense ble ikke flyttet lengre øst, men Filip sendte et antall makedonske guvernører til byen, og på mange måter ble byen likevel «makedonisert». Terminologi, kalender, og valuta (gullstater, opprettet av Filip for å utnytte gullreservene i Pangaionfjellene, erstattet drakmer fra Amfipolis) ble erstattet med tilsvarende makedonske. Under styret til Aleksander den store ble Amfipolis en viktig marinebase, og fødestedet for tre av de mest kjente makedonske admiraler: Nearkhos, Androsthenes,^[11] og Laomedon. Deres gravsted er mest sannsynlig markert med den berømte løvemonumentet i Amfipolis.

Amfipolis ble et av hovedstoppestedene langs den makedonske kongevegen, noe som er bevitnet av en milepæl funnet mellom Filippi og Amfipolis som angir distansen til sistnevnte, og senere langs Via Egnatia, den romerske hovedveien som krysset de sørlige Balkanfjellene. Bortsett fra festningsvoller i den nedre del av byen (se foto), gymnasion og en rekke godt bevarte freskoer fra en rik villa, er det de eneste levninger fra denne perioden som er synbare. Selv om det er lite som er kjent av byens utforming, moderne kunnskap om dens institusjoner er betydelig bedre grunnet en rik epigrafisk dokumentasjon, inkludert en militær forordning fra Filip V av Makedonia og en såkalt efebarkisk lov^[12] fra gymnasion. Etter det endelige seieren til Romerriket over kongeriket Makedonia i et slag i 168 f.Kr., ble Amfipolis hovedstad for den ene av fire minirepublikker, eller merides, som ble opprettet av romerne ut av Makedonia. Disse merides ble deretter gradvis underlagt den romerske klientstaten og senere romerske provinsen Trakia.

I løpet av senantikken kunne Amfipolis dra fordel av økende økonomisk framgang i Makedonia, noe som er bevitnet i det store antallet av kristne kirker som ble bygd. Betydningsfullt er det at disse kirkene ble bygd innenfor en begrenset område av byen, beskyttet av murene til akropolis. Det har blitt sett på som bevis for at den større befestede omkrets av den antikke byen ikke lenger var mulig å forsvare og at befolkningen i byen hadde minsket betydelig.

Uansett er det antallet, størrelsen og kvaliteten på de kirkebygg som ble reist mellom 400- og 500-tallet imponerende. Fira basilikaer smykket med rike mosaikkgulv og rike arkitektoniske skulpturer, eksempelvis søylekapitéler formet som bukkehoder, se foto, har blitt avdekket, foruten også en kirke med et heksagonalt sentralt plan som minner om basilikaen til sankt Vitalis i Ravenna. Det er vanskelig å finne grunner for en slik kommunal og samfunnsmessig storslåtthet, både økonomisk og i menneskelige ressurser, for en slik liten by på denne tiden. En mulig forklaring gitt av historikeren André Boulanger er den økende villigheten til de rike øverste samfunnsklasser i senantikken til å benytte penger på lokale gentrifiseringprosjekter (som han har gitt det nye begrepet euergetisme fra det greske verbet εύεργετέω i betydningen «jeg gjør godt»), noe som ble utnyttet av de lokale kirkene til deres fordel, noe som førte til en betydelig gentrifisering av byen urbane sentrum og av boområdene til de rike jordeierne. Amfipolis var også et seffragabbispedømme under metropolitanbispedømmet Thessaloniki. En biskop av Amfipolis ble første gang nevnt i 533.

De slaviske invasjoner på slutten av 500-tallet førte gradvis til inngrep i baklandet og byens levestil og til sist også en nedgang for det urbane livet. I denne perioden trakk byens innbyggere seg til området rundt akropolis. Festningsvollene ble bevart til en viss grad, takket være at materialer ble plyndret fra monumenter i den nedre byen, og de store ubrukte vannbeholderne i den øvre byen ble okkupert av små hus og håndverkeres verksteder. Rundt midten av 600-tallet var det ytterligere en reduksjon av innbyggere, fulgt av en økning av byens befestningsverker og konstruksjon av ny en festningsvoll med femkantede tårn som skar gjennom det midten av de gjenværende monumentene. Akropolis, de romerske badene, og særlig de episkopal basilika ble krysset av denne nye muren.

Byen ble antagelig forlatt på 700-tallet da den siste biskop ble bevitnet i 787. Dens innbyggere flyttet sannsynligvis til det nærliggende området ved oldtidens Eion, havnen til Amfipolis, og som hadde blitt ombygd og befestet under den bysantinske periode under navnet Krysopolis (ikke til å forveksles med en bydel i tidligere Konstantinopel med tilsvarende navn, men som i dag er omdøpt til Üsküdar i Istanbul). Denne lille havnebyen hadde en del framgang før også den ble forlatt under den osmanske perioden. Den siste nedtegnede aktiviteten i regionen til Amfipolis var byggingen av et befestet tårn i nord i 1367 av primikerios (tilnærmet «storadministrator») Jean og stratopedarke (en form for militær kommandant) Alexis for å beskytte det land som de hadde gitt til klosteret Pantokrator på Athos

Området ble gjenoppdaget og beskrevet av mange reisende og arkeologer i løpet av 1800-tallet, blant annet flere franskmenn. Under første verdenskrig var det britiske King's Shropshire Light Infantry i lenge tid i området, og da ble det foretatt utgravninger i 1916. Mange av funnene ble bragt til British Museum. Fra museet ble det i november 2014 meddelt at det dreide seg om artefakter fra et annet gravkammer enn det som ble avdekket i 2010-årene.

I 1934 ledet en M. Feyel fra École française d'Athènes, den franske skole i Athen, en epigrafisk ekspedisjon til stedet og avdekket levningene av en skulptur av en løve, et særskilt og imponrende gravmonument fra antikken.^[13] Imidlertid kom det ikke i gang arkeologiske undersøkelser før etter den andre verdenskrig.

I en nekropolis nordøst for Amfipolis gelegenen ble det fra 1956 for første gang foretatt mer omfattende utgravninger.^[14]

Den greske arkeologiske samfunn (Εν Αθήναις Αρχαιολογική Εταιρεία) under ledelse av D. Lazaridis gjorde utgravninger i 1972 og 1985. De avdekket mer av nekropolisen, festningvollene i den gamle byen (se bilde), basilikaene, og akropolis.

Siden 2012 er et uvanlig stort enkeltgravanlegg med et omfang på runst 500 m blitt utgravd. Det stammer formodentlig fra 300-tallet f.Kr. Sommeren 2014 ble et staselig utformet inngangsparti avdekket. Det består av en forseglingsmur, en gjennomgang voktet av to sfinxer, et forrom fylt av jord, en ytterligere forseglingsmur og der innenfor en port med to karyatider.^[15]

Funn siden 2014: Gulvet bak karyatidene og foran marmorporten som danner inngangen til det neste kammeret, er utsmykket med en kunstferdig mosaikk.^[16] Billedfeltet forestiller Persefones rov. Den med to hester forspente Hadesangøres av Hermes som brudefører.^[17] Hodet og deler av vingene til en av sfinxene ble funnet sammen med deler av den oppbrukne marmordøren inne i gravkammeret.^[18]. Den kisteformede graven, kledt med steinplater, som er nedsenket i gulvet dekket med blokker. Fra bisettelsen er ifølge det greske kulturministerium det i den ellers plyndrede graven (plyndret antakelig i oldtiden) blitt funnet et skjelett, hvorav det er deler både innenfor og utenfor steinkisten, og dessuten er det funnet nagler fra en trekiste og utsmykningselementer av bein og glass.^[19] Hvem skjelettet tilhører, er ikke fastlagt.- Men det spekuleres foreløpig (2014) på om det kan være en sentral slektning av Aleksander den store.

Det arkeologisk museum i Amfipolis ligger to km fra riksveien Thessaloniki-Kavala, rett over munningen til elven Strymon.

Museet har gjenstander fra den antikke byens historie datert fra arkaisk til kristen tid. Dets utstillingshaller viser den kulturelle historie til Amfipolis fra forhistorisk tid og fram til bysantinsk tid. Museet har en bygning som ble fullført i 1995.

Funn er vist fram i kronologisk orden og består av følgende grupper: forhistorisk tid (fra fjellene Pangaio og Ketil Tepes); den arkaiske tid (fra fjellet Kasta og gravplassen fra jernalderen i Amfipolis); klassisk og hellenistisk tid (fra det arkaiske gymnasion, den hellenistiske gravplassen, hellenistisk hus, og fra utgravningene på det arkeologiske området); romersk tid (mosaikker fra et romersk hus og fra utgravningene ved den lokale gravlunden); tidlig kristen tid (fra fem tidlige kristne basilikaer i Amfipolis); og moderne tid (fra et kapell funnet ved lav høyde i nærheten av Nea Amphipoli).

• 
  Freskoer (veggmalerier)
• 
  Statue av en sirene
• 
  Utsilling i første etasje
• 
  Inngravert gravstele
• 
  Veggmaleri
• 
  Sølvbeinhus
• 
  Statuer av Orestes og Elektra
• 
  Et dobbelthode fra en mysteriekult
• 
  Afrodite holder Eros på armen, 200-tallet f.Kr.

• Demetrios fra Amfipolis (Δημήτριος ὁ Ἀμφιπολίτης), en av Platons studenter
• Zoilos, 300-tallet f.Kr., grammatiker og kynisk filosof
• Pamphilos, 300-tallet f.Kr., maler og leder av skolen i Sikyon
• Aition (Aetion), skulptør, midten av 200-tallet f.Kr.
• Filip fra Amfipolis, historiker
• Damasias (Δαμασίας) fra Amfipolis, listet som seierherre av hestvognløp i den 115. olympiade (320 f.Kr.).^[20]
• Hermagoras, 200-tallet f.Kr., stoisk filosof, tilhenger av Persaeos

Kommunen Amfipolis ble opprettet ved lokalstyrereformen av 2011 ved å slå sammen 4 tidligere kommuner, som da ble kummunale enheter, Amfipolis, Kormista, Proti, og Rodolivos.

• (en) Amphipolis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Demografisk informasjon fra Greek Travel Pages
• Amphipolis, Livius.org