Landhockey

Landhockey (engelsk: field hockey) er en lagsport innenfor hockeygrenene som har aner et par tusen år tilbake i tiden, men den moderne landhockeyen er dokumentert tilbake til middelalderen i England, Skottland og Nederlandene.^[1] Den dannet seg i de former som nå er kjent på 1800-tallet i England og dets kolonier. Spillet omtales kun «hockey» i de deler av verden hvor ishockey ikke er populært.

I dag er landhockey en av verdens største ballsporter, det spilles landhockey i 98 land, og det er en olympisk gren både for menn og kvinner. Herrelandslagene fra India og Pakistan dominerte lenge sporten, men fra 1980-årene har lagene fra Nederland, Tyskland og Australia vært blant de sterkeste. Landhockey er nasjonalsporten i Pakistan, tidvis også antatt å være det for India også, men offisielt har ikke India en nasjonalsport.^[2]

I Norge organiseres sporten av Norges Bandyforbund og internasjonalt av Det internasjonale hockeyforbundet (FIH).

Sporten kan bli spilt på en gressbane, men også på en innendørsbane. Siden 1970-årene har kunstgress tatt over for gress som underlag.^[3] Det er to lag som spiller imot hverandre, begge med elleve spiller inkludert en målvakt. Spillere benytter køller gjort av tre, karbonfiber eller lignende materiale for å slå en rund og hard gummiball. Lengden på køllene avhenger av spillernes individuelle høyde.^[4] Målvakten har køller med en annen kurve i enden. Draktene bestående hovedsakelig av overdel, shorts, sko, og munnbeskytter. Under spillets gang er det kun målvakten som har lov til å berøre ballen med en hvilken som helst del av kroppen. Spillerne kan kun slå ballen med køllen, men spillerens hånd er betraktet som en del av køllen.

Historie

Det er en beskrivelse av noe som minner om hockey fra 510 f.Kr. i antikkens Hellas da spillet kan ha blitt kalt for Κερητίζειν, kerētízein, ettersom det ble spilt med et horn (κέρας), og et ballignende objekt.^[5] I Øst-Asia var lignende spill benyttet som underholdning i tiden før 300 f.Kr. Det benyttet utskårne køller av tre og en ball. I Indre Mongolia og i Kina har daurfolket i rundt tusen år spilt Beikou (eller Boikoo tarkbei) som har en del likheter med landhockey.^[6] Arkeologer har funnet tegninger som er rundt 4 000 år gamle som viser menn som spiller en form for forenklet utgave av spillet i gravene i Beni Hasan i oldtidens Egypt.^[7] Andre historiske nedtegnelser viser ulike variasjoner av spillet i oldtiden i forskjellige områder som Persia, Etiopia og den aztekiske sivilisasjonen.^[7]

En ny tidsalder begynte da ulike varianter av spillet begynte oppstå i middelalderen i Europa. I England ble det spilt «cambuca», i Skottland «shinty», i Frankrike «jeu de mail», og «het kolven» i Nederlandene.^[7] Sporten ble populær blant unge adelige i England på 1300-tallet, men ikke alle var like begeistret for denne formen for tidsfordriv. I 1363 utstedte Edvard III av England en proklamasjon hvor ordet «hockey» ble dokumentert for første gang:

Moreover we ordain that you prohibit under penalty of imprisonment all and sundry from such stone, wood and iron throwing; handball, football, or hockey; coursing and cock-fighting, or other such idle games.^[8]

I et dokument fra Irland av ukjent opprinnelse er «hockey» omtalt: «The horlinge of the litill balle with hockie stickes or staves ...» Ordet er kanskje beslektet med mellomfransk hoquet, «gjeterstav», «krok», avledet fra gammelfransk hoc, «krok». Landhockeys køller med buet ende kan minne om gjeternes staver.^[9] I det 20. og 21. århundret spiller man også hurling (horlinge) i Irland, men reglene er noe annerledes og spillet er mer tilpasset de gæliske reglene og banene (jf. gælisk fotball).

Det moderne spillet vokste fram fra engelske privatskoler tidlig på 1800-tallet. Den første klubben ble dannet i 1849 ved Blackheath i sørøstlig London. Den var i begynnelsen en fysisk kontaktsport hvor det kunne gå hett og skadeutsatt for seg. De moderne reglene vokste fram fra cricketklubber som en vinteraktivitet i Middlesex hvor særlig Teddington Hockey Club gikk foran.^[7] Dyktigheten med køllene ble det fremste fokus, fysisk kontakt forsvant og sporten ble langt mer teknisk.^[10] Den første engelske Hockey Association ble grunnlagt i 1886. Den første landskampen ble spilt i 1895 mellom Irland og Wales som førstnevnte vant 3–0. Internasjonale regler ble fastsatt i 1900.

Landhockey kom på det olympiske programmet ved Sommer-OL 1908 i London med kun tre lag: England, Irland og Skottland, men deretter fjernet igjen, noe som førte til stiftelsen av Det internasjonale hockeyforbundet (Fédération Internationale de Hockey sur Gazon, forkortet FIH). Landhockey kom på nytt med og ble en fast del av de olympiske leker ved sommerlekene i Amsterdam 1928. Kvinnenes landhockey fikk sin debut ved Sommer-OL 1980 i Moskva i Sovjetunionen.^[7]