Gælisk fotball (irsk: Peil Ghaelach; kortnavn Peil)^[1] er en form for fotball, spilt hovedsakelig i Irland. Sammen med hurling er ballspillet den mest populære sporten i Irland. Det spilles mellom to lag på 15 spillere på en rektangulær gressbane. Målet med sporten er å score ved å sparke eller slå ballen inn i det andre lagets mål (3 poeng) eller mellom to stående stolper over målene og over en tverrligger 2,5 meter over bakken (1 poeng).

Spillet har historie helt tilbake til 1537, men irske former for fotball ble ikke formelt arrangert med organiserte regler av Gaelic Athletic Association (GAA) før i 1884 og med reglene bredt distribuert i 1887. GAA forsøkte å fremme tradisjonell irsk idrett, som hurling, og å avvise «utenlandske» og i særdeleshet engelsk import. De første gæliske fotballreglene, som viste innflytelsen fra kast (og la til noen av de reglene til australsk fotball fra 1866 og 1877)^[2][3] representerte det sterke ønsket om å skille seg fra engelsk fotball (og rugby), eksempelvis i deres mangel på en offside-regel. Reglene ble først utarbeidet av Maurice Davin i 1884 og senere publisert i magasinet United Ireland 7. februar 1887. Det første spillet med gælisk fotball under GAA-regler ble spilt nær Callan i grevskapet Kilkenny i februar 1885.^[4] og fra 1886 forbød GAA takling.^[5]

Gælisk fotball spilles med to lag som har 15 spillere hver på en rektangulær gressbane med H-formede mål i hver ende. Hovedoppdraget er å score ved å sparke, slå eller kaste ballen i motstanderens mål. Laget som står igjen med flest mål til slutt har vunnet.

Spillerne får med seg ballen oppover banen med å kombinere bæring og soloing (droppe den og så tåsparke den opp i hendene igjen), sparke den eller å håndsentre den til en medspiller.

Gressbanen er rektangulær, opptil 150 meter lang, og opptil 90 meter bred. Det er H-formede målstenger i hver ende med et nett i den nederste seksjonen. Linjer er markerte 13m, 20m og 45m mellom hver dødlinje.^[6]

På seniornivå går kampene over 70 minutter delt i to omganger på 35 minutter hver for herrer, og 60 minutter med to omganger på 30 minutter for damer. Ved uavgjort blir det bestemt om man skal spille omkamp eller om det skal spilles ekstraomganger på 20 minutter (2x10 minutter). Variheten av en herrekamp har blitt forandret opp gjennom tidene. I det første offisielle reglementet varte en kamp 60 minutter. I 1970 ble spilletiden øket til 80 minutter. Dagens regler der en fotballkamp varer i 70 minutter gjelder fra og med sesongen 1975.^[7]

Lagene består av 15 spillere^[8] (1 keeper, 2 hjørnebacker, 1 midtback, 3 halvbacker, 2 midtbanespillere, 3 halvspisser, 2 hjørnespisser og en midtspiss) pluss opptil 15 innbyttere, hvorav 5 kan brukes. Hver spiller er nummerert fra 1-15, startet med keeperen, som må ha en trøye med annen farge.

Kampene spilles med en rund lærball, lik en norsk fotball, bare noe tyngre. Mønsteret ligner på en volleyball. Ballen kan sparkes eller kastes. Håndsentring er ikke direkte et slag, men mer et puff med tommelknoken mens neven er knyttet.

Følgende er betraktet som tekniske feil (gjøre noe ulovlig med ballen):

• Plukke opp ballen direkte fra bakken
• Kaste ballen
• Løpe 4 steg uten å droppe, slippe ballen (droppe den ned på foten og sparke den opp i sine egne hender igjen, på engelsk kalt soloing).
• Droppe ballen to ganger
• Håndsentre ballen over en motstanders hode for så å løpe rundt ham og ta i mot ballen igjen
• Håndsentre ballen i mål (den kan slås i mål fra lufta)
• Skifte hånd (kaste ballen fra høyre til venstre hånd og vice versa)

Hvis ballen går over tverrliggeren er et poeng scoret, og et hvitt flagg løftes av en dommer. Hvis ballen går under tverrliggeren er et mål scoret, og et grønt flagg løftes av en dommer. Et mål er det samme som 3 poeng.^[9] Scoringene er notert på følgende måte: {Totale mål}-{Totale poeng}. For eksempel: Lag 1 0-15 Lag 2 1-11. Lag 1 vant med femten poeng mot ett-elleve. (1-11 er verdt 14 poeng; 3+11=14).

Nivået på taklinger er tøffere enn fotball, men svakere enn rugby. Skulderpress og å slå ballen ut av motstanderens hender er lov, men her er noen overtredelser av reglementet:

• Bruke begge hender til å takle
• Dytte en motstander
• Slå en motstander
• Dra i en motstanders trøye
• Blokkere et skudd med føttene
• Sklitaklinger
• Spenne fot for en motstander
• Ta ballen fra en motstanders sine hender med makt

• Kampene er dømt av åtte dommere:
• Én hoveddommer
• To linjedommere
• To «Stand-bydommere»
• Fire «mindre» dommere (to i hver ende).

Hoveddommeren har ansvaret for å starte og stoppe spillet, tildele frispark, notere stillingen, og gi ut kort/utvise spillere.

Linjedommere har ansvaret for å følge med på kampen, og signalisere for hendelser som hoveddommeren har oversett.

Fjerdedommeren har samme oppgaver som i fotball: Overvære innbytter, vise tilleggstiden, ved bruk av en elektrisk tavle.

De «mindre» dommerne har ansvaret for å signalisere mål ved å løfte et flagg; enten hvitt eller grønt ettersom det er scoret et poeng eller et mål. Hvis ballen har gått utenfor løfter de hendene spredt.

Alle dommerne kan signalisere til hoveddommeren at noe ulovlig er gjort, selv om det sjelden skjer. Hoveddommeren kan overstyre alle bestemmelser gjort av noen av de andre dommerne.

• Mahon, Jack (2001): A History of Gaelic Football, Dublin: Gill & Macmillan. ISBN 0-7171-3279-X
• Potter, Tony (2016): Pocket Book of the GAA. Dublin: Gill Books. ISBN 978-0-7171-7071-5.

(en) Gaelic football – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

• Gaelic football, GAA
• Watch All Live Sports Match Arkivert 13. mars 2022 hos Wayback Machine., GAA