Lady Gaga

Lady Gaga
Mother Monster, Gaga, New Queen of Pop
FødtStefani Joanne Angelina Germanotta
28. mars 1986[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (38 år)
Lenox Hill Hospital[5]
BeskjeftigelseSanger, låtskriver Rediger på Wikidata
Utdannet ved
6 oppføringer
Convent of the Sacred Heart
Collaborative Arts Project 21
Tisch School of the Arts (studieretning: musikk)
Lee Strasberg Theatre and Film Institute
Johns Hopkins Center for Talented Youth
Circle in the Square Theatre School
Partner(e)Michael Polansky (2020)[6]
Taylor Kinney (2011–2016)[7]
Christian Carino (2017–2019)[8][9]
FarJoe Germanotta
MorCynthia Germanotta
SøskenNatali Germanotta
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA[10][11]
Utmerkelser
36 oppføringer
MTV Video Music Award for Best New Artist (2009) (tema for: 2009 MTV Video Music Awards)
MTV Video Music Award for Best Art Direction (2009) (for verk: Paparazzi, tema for: 2009 MTV Video Music Awards)
MTV Video Music Award for Best Visual Effects (2009) (for verk: Paparazzi, tema for: 2009 MTV Video Music Awards)
Grammy Award for Best Country Collaboration with Vocals (2011) (for verk: Bad Romance, tema for: 53rd Annual Grammy Awards)
Grammy Award for Best Music Video (2011) (for verk: Bad Romance, tema for: 53rd Annual Grammy Awards)
MTV Video Music Award for Video of the Year (2010) (for verk: Bad Romance, tema for: 2010 MTV Video Music Awards)
Grammy Award for Best Traditional Pop Vocal Album (2015) (for verk: Cheek to Cheek, sammen med: Tony Bennett, tema for: 57th Annual Grammy Awards)
LennonOno Grant for Peace (2012)
Golden Globe Award for Best Actress – Miniseries or Television Film (2016) (for verk: American Horror Story: Hotel, tema for: Den 73. Golden Globe-utdelingen)
Oscar for beste sang (2019) (for verk: Shallow, tema for: Den 91. Oscar-utdelingen)
Grammy Award for Best Dance/Electronic Album (2010) (for verk: The Fame, tema for: 52nd Annual Grammy Awards)
Grammy Award for Best Dance Recording (2010) (for verk: Poker Face, tema for: 52nd Annual Grammy Awards)
Grammy Award for Best Pop Vocal Album (2011) (for verk: The Fame Monster, tema for: 53rd Annual Grammy Awards)
Grammy Award for Best Pop Duo/Group Performance (2019) (for verk: Shallow, sammen med: Bradley Cooper, tema for: 61st Annual Grammy Awards)
Grammy Award for Best Song Written for Visual Media (2019) (for verk: Shallow, sammen med: Bradley Cooper, tema for: 61st Annual Grammy Awards)
Grammy Award for Best Pop Solo Performance (2019) (for verk: Joanne, tema for: 61st Annual Grammy Awards)
Golden Globe Award for Best Original Song (2019) (for verk: Shallow, sammen med: Bradley Cooper, tema for: 76th Golden Globe Awards)
American Music Award for Favorite Pop/Rock Female Artist (2010) (tema for: American Music Awards of 2010)
American Music Award for Favorite Pop/Rock Female Artist (2017) (tema for: American Music Awards of 2017)
BET Award for Video of the Year (2010) (for verk: Video Phone, sammen med: Beyoncé, tema for: BET Awards 2010)
BAFTA Award for beste filmmusikk (2019) (for verk: Shallow, sammen med: Bradley Cooper, tema for: 72nd British Academy Film Awards)
MTV Video Music Award for Best Female Video (2010) (for verk: Bad Romance, tema for: 2010 MTV Video Music Awards)
MTV Video Music Award for Best Pop Video (2010) (for verk: Bad Romance, tema for: 2010 MTV Video Music Awards)
MTV Video Music Award for Best Dance Video (2010) (for verk: Bad Romance, tema for: 2010 MTV Video Music Awards)
MTV Video Music Award for Best Choreography (2010) (for verk: Bad Romance, tema for: 2010 MTV Video Music Awards)
MTV Video Music Award for Best Direction (2010) (for verk: Bad Romance, tema for: 2010 MTV Video Music Awards)
MTV Video Music Award for Best Editing (2010) (for verk: Bad Romance, tema for: 2010 MTV Video Music Awards)
MTV Video Music Award for Best Collaboration (2010) (for verk: Telephone, sammen med: Beyoncé, tema for: 2010 MTV Video Music Awards)
MTV Video Music Award for Best Female Video (2011) (for verk: Born This Way, tema for: 2011 MTV Video Music Awards)
MTV Video Music Award for Best Video with a Social Message (2011) (for verk: Born This Way, tema for: 2011 MTV Video Music Awards)
MTV Video Music Awards/Artist of the Year (2020)[12]
MTV Europe Music Award for Best US Act (2020) (tema for: 2020 MTV Europe Music Awards)
MTV Europe Music Award for Best Artist (2020) (tema for: 2020 MTV Europe Music Awards)
Echo Pop for årets hit (2010)
The Record of the Year
Grammy Award for Best Traditional Pop Vocal Album (2015) (for verk: Cheek to Cheek, sammen med: Tony Bennett)
Musikalsk karriere
PseudonymLady Gaga
SjangerElektropop,[13] dansepop,[14][15] elektronisk dansemusikk, art pop, popmusikk,[16] synthpop
InstrumentPiano, vokal,[17] keytar, akustisk gitar, elektrisk gitar, synthesizer, gitar, trommesett
StemmetypeMezzosopran[18]
Aktive år2005–
PlateselskapInterscope Records, Universal Music Group
InnflytelseDavid Bowie, Queen, Madonna
Nettstedhttps://ladygaga.com
IMDbIMDb
Notable verk
Christmas Tree, Eh, Eh (Nothing Else I Can Say), The Fame, Just Dance, Poker Face, Paparazzi, The Fame Monster, Bad Romance, Telephone, Alejandro, The Remix, Lady Gaga Presents the Monster Ball Tour: At Madison Square Garden, Born This Way, Born This Way, Judas, The Edge of Glory, A Very Gaga Thanksgiving, A Very Gaga Holiday, Artpop, Applause, Do What U Want, Million Reasons, Shallow, A Star Is Born, Rain on Me, Sour Candy, Stupid Love
Signatur
Lady Gagas signatur
Lady Gaga på Commons

Stefani Joanne Angelina Germanotta (født 1986), kjent under artistnavnet Lady Gaga, er en amerikansk musiker, skuespiller og danser.

Hun begynte karrieren sin som låtskriver for etablerte artister som Fergie, Pussycat Dolls, Britney Spears, New Kids on the Block og sanger/produsent Akon. Etter at Akon la merke til at hun hadde talent fikk hun kontrakt med hans eget plateselskap, KonLive Distribution.

Debutalbumet The Fame kom ut i 2008 og, som hun forklarte, handler om «hvordan hvem som helst kan føle seg berømt». Til nå[når?] har albumet nådd opp på de internasjonale listene med hit-singlene «Just Dance» og «Poker Face». Gaga er tydelig påvirket av glamrockere som David Bowie og Queen, men også popmusikere som Michael Jackson og Madonna. Dokumentarfilmen Gaga: Five Foot Two, om arbeidet på studioalbumet Joanne, ble sluppet på Netflix 22. september 2017.

I 2018 spilte hun hovedrollen som «Ally» i Bradley Coopers filmmusikal A Star Is Born. Hun fikk god kritikk og ble nominert til flere bransjepriser for rollen, blant annet en Golden Globe og en Screen Actors Guild Award for beste kvinnelige hovedrolle.

Under innsettelsen av USAs 46. president Joe Biden den 20. januar 2021 sang Lady Gaga nasjonalsangen.[19]

Biografi

Stefani Joanne Angelina Germanotta ble født 28. mars 1986, på Lenox Hill Hospital på Manhattan i New York, i en italiensk-amerikansk familie. Hun vokste opp i en tradisjonell italiensk familie.[20] Hun er den eldste dattera til Cynthia Louise og Joseph Anthony Germanotta. Faren Joseph er en internett-entreprenør, mens moren Cynthia jobber som telekommunikasjonsassistent.[20][21][22] Da hun var rundt elleve år, skulle Gaga begynne på Juilliard School på Manhattan,[23] men i stedet begynte hun på den private skolen Catholic School of the Sacred Heart.[24] Gaga hadde lært å spille piano siden hun var fire år og skrev sin første pianoballade da hun var 13 år og begynte å opptre på «open mic nights» da hun var 14 år.[25] Da hun var 17 år begynte hun på Tisch School of the Arts, der hun studerte musikk.[25] Hun forbedret skriveferdighetene sine ved å komponere stiler og analytiske dokumenter som fokuserte på temaer som kunst, religion og sosio-politiske ordre.[26] Hun avsondret imidlertid fra New York University.[27]

Da hun var 20 år, begynte hun å jobbe for Interscope Records som en låtskriver, der hun skrev sanger for popartister som Pussycat Dolls. Etter at hun flyttet ut fra foreldrenes hus,[28] begynte Gaga å opptre i Lower East Side Club-området med bandet Mackin Pulsifer og SGBand. Hun ville differensiere seg selv fra den typiske rock and roll-livsstilen, så hun valgte å fokusere på popmusikk.[29] Da hun snakket om farens reaksjon på dopbruket og opptredenen hennes i burlesque-forestillinger, sa hun: «Han kunne ikke se på meg på et par måneder... Jeg hadde på meg skinn-tangaer, så det var hardt for ham – han forstod bare ikke.»[24] Samtidig innledet Gaga et forhold med heavy-metal-trommeslageren Lüc Carl. I mai 2009-nummeret av Rolling Stone beskrev Gaga forholdet deres og måten de slo opp på som «Jeg var hans Sandy, han var min Danny, og jeg ble knust.» Senere ble han en inspirasjon bak sangene på debutalbumet The Fame.[30]

Gaga fikk artistnavnet sitt da musikkprodusenten Rob Fusari sammenlignet den vokale stilen hennes med Freddie Mercury, og tok navnet Gaga fra singelen Queen gav ut i 1984, «Radio Ga-Ga». Det var Fusari som hjalp henne med å skrive noen av hennes tidligere hits, som «Disco Heaven», «Dirty Ice Cream», og «Beautiful, Dirty, Rich».[29]

Karrière

2005–2007: Gjennombrudd

Lady Gaga var opprinnelig signert til Def Jam da hun var 19 år gammel, noe som skjedde etter at L. A. Reid hørte henne synge da hun gikk ned gangen fra kontoret hans.[31] Dog Gaga påstår at Reid aldri møtte henne.[31] «Jeg brukte å vente utenfor kontoret hans i timevis, mens jeg håpet på at han skulle arrangere møter med meg om sanger, men det skjedde aldri.»[31] Reid sparket Gaga fra selskapet etter tre måneder.[31] Noen år senere ble hun oppdaget av Vincent Herbert, som i januar 2008 signert henne til Interscope. Han var imponert over ferdighetene hennes. Flere artister ansatte henne som låtskriver, som Akons plateselskap Konvict Muzik, Fergie, Pussycat Dolls, Britney Spears og New Kids On the Block.[24] Gaga vakte også interesse hos Interscopes formann, Jimmy Iovine, tidlig i 2007.[31] Han tilbød henne en kontrakt via Streamline/Interscope og kompanjerte henne sammen med sanger/låtskriver Akon.[31]

Det var Akon, som hørte henne synge en referansevokal på en av sangene hans, som oppdaget at Gaga også hadde et sangtalent.[32] Akon overtalte til slutt Jimmy Iovine til å signere henne en kontrakt på hans eget selskap, Kon Live Distribution.[31] Gjennom 2007 samarbeidet Gaga med Lady Starlight, som hjalp henne med å skape sceneantrekkene hennes.[33] Paret begynte å spille små show på klubber i byen, som på Mercury Lounge, The Bitter End, og Rockwood Music Hall,[34] med sin liveopptreden «Lady Gaga and the Starlight Revue».[35] Anmeldt som «the Ultimate Pop Burlesque Rockshow»,[36] var opptredenene deres som en low-fi hyllest til 1970-tallets varieté-show.[37] I august 2007 ble Lady Gaga og the Starlight Revue invitert til å spille på den amerikanske musikkfestivalen Lollapalooza, der de sjokkerte publikum med sin ville opptreden. Showet deres fikk heller dårlige anmeldelser.[25][34]

Først fokuserte hun på avant-garde, electronic dancemusikk. Senere fant Gaga sin musikalske nisje da hun begynte å innlemme popmelodier og David Bowie og Queens vintage glam-rock inn i mixen.[38] «Queen og David Bowie var nøkkelen for meg... jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre før jeg oppdaget Bowie og Queen», sier Gaga. «Da jeg spilte på rockeklubber i New York, syntes mange plateselskaper at jeg var for teatralsk. Men når jeg dro på audition for musikaler, sa produsentene at jeg var for pop.»[38]

Det var gjennom vennskapet sitt med Akon at Gaga begynte å jobbe med sitt eget, nye materiale for debutalbumet sitt med produsent RedOne. Da hun allerede hadde en solid samling med electro-glam David Bowie-aktige og Queen-inspirerte sanger, ville Gaga mixe sine retro dance beats med urbane melodier og et poprefreng, men fortsatt beholde det med litt rock 'n' roll. Den første sangen de produserte var en blanding av Mötley Crües hit «Girls, Girls, Girls» og AC/DC sin sang «T.N.T.»[29] Gaga har også[når?] snakket om at hun ønsket å skrive en sang knyttet til seksuelt begjær. Men hun ble nektet av nettstedet YouTube å legge ut videoen, så hun avsluttet poenget med sangen hun ville kalle People Change.[trenger referanse]

2008–2010 The Fame og The Fame Monster

I løpet av 2008, hadde Gaga flyttet til Los Angeles, der hun jobbet nært med plateselskapet sitt for å gjøre ferdig debutalbumet sitt The Fame.[29] «The Fame er om hvordan hvem som helst kan føle seg berømt,» forklarer hun. «Popkulturen er en kunst. Det gjør deg ikke kul å hate popkulturen, så jeg omfavnet den og du kan høre det på hele The Fame. Men, det er en fordelbar berømthet. Jeg vil invitere alle til partyet. Jeg vil at folk skal føle seg som en del av denne livsstilen.»[25] I dette albumet, påstod Gaga at hun «giftet» seg med mange forskjellige sjangre, «fra Def Leppard trommer og håndklapp til metal trommer på urbane sanger.»[31] Gaga begynte å jobbe med et fellesskap hun kalte «Haus of Gaga», som samarbeider med «musen» deres når det gjelder klær, sceneapparater og musikk. «I denne industrien, får du mange stylister og produsenter kastet etter deg, men dette er mitt eget kreative team, modellert på Warhol's Factory. Alle der er under 26 år og vi gjør alt sammen.»[24] The Fame mottok for det meste positive anmeldelser fra kritikerne, ifølge musikkanmeldelsesaggregatet til Metacritic, har det mottatt en gjennomsnittlig score i 71 av 100.[39] Times Online beskrev albumet som «en fantastisk mix av Bowie-aktige ballader, dramatisk, Queen-inspirert midtempo sanger og synth-baserte dance sanger som erter 'celebrity-chasing rich kids'».[24] Albumets hovedsingel, «Just Dance», ble utgitt 8. april 2008, og har blitt nummer 1 i 7 land.[40] Et av de landene var USA, der «Just Dance» begynte å bli sendt som radio airplay i oktober, og nådde som nummer 1 i 2009. Den ble Gagas første nummer 1-singel i USA.[41] Den andre singelen, «Poker Face», ble utgitt 29. september 2008, og har nådd som nummer 1 i nesten 20 land, inkludert nesten alle hoved-musikkmarkeder i verden. «Poker Face» ble Gagas andre nummer 1-singel etter hverandre på Billboard Hot 100-listen i april 2009.[42]

Gaga opptrer på New Kids On the Block-turnéen.

The Fame nådde som nummer 1 i Østerrike, Storbritannia, Canada og Irland, og som nummer 4 i Australia.[43][44] Senere snudde Haus of Gaga fokuset sitt mot det amerikanske markedet, der Gaga skulle dra på sin første konsert-turné noensinne sammen med Interscope-kollegaer, de nylig reformerte New Kids On the Block. Gaga begynte turnéen med New Kids On the Block i Los Angeles 8. oktober 2008, og fortsatte til slutten av november.[45] Hun sang gjestevokal på sangen «Big Girl Now» fra albumet deres, The Block.[46] Sent i oktober 2008, utgav Gaga The Fame i USA, der den debuterte som nummer 17 på Billboard 200. I den første uken solgte den 24 000 eksemplarer,[47] og nådde senere som nummer 4.[48] I verdenssammenheng har albumet solgt 2,3 millioner eksemplarer.[49]

5. desember 2008 ble Gaga lagt til på BBCs «Sound of 2009»-liste, som inneholder de beste stigende musikkstjernene.[50] Gaga ble bekreftet at hun skulle være med Pussycat Dolls som åpningsartist på turnéen deres i Europa og Oseania. Konsertene ble holdt på arenaer fra januar til mai 2009. Turnéen startet i Aberdeen, Skottland, 18. januar og endte i Perth, Australia, 30. mai 2009.[51] Gagas singel «Just Dance» mottok en nominasjon for «Best Dance Recording», men tapte mot Daft Punks «Harder, Better, Faster, Stronger».[52] 18. februar 2009, sang Gaga og Brandon Flowers fra rockebandet The Killers, på scenen sammen med electronic dance duo Pet Shop Boys på 2009 BRIT Awards. Pet Shop Boys fremførte en medley med de største hitsene sine da Gaga og Flowers ble med på den siste sangen, hit-singelen fra 1985, «West End Girls».[53]

20. februar 2009, rapporterte Huliq News at Gaga donerte billetter og møter med fansen, på hvert show på «Fame Ball»-turnéen sin i USA og Canada, for å få inn penger for Odyssey Charter School og barneskoler i Los Angeles som var blitt påvirket av budsjettkutt. Bud på billettene og møtene ble begynt 17. februar 2009 på eBay. Auksjonen, styrt av Giving Engine Auction Management, ble stengt 26. februar 2009.[54] Gagas første nordamerikanske turné, The Fame Ball Tour, startet 12. mars 2009, og ble satt pris på av kritikerne.[55][56] Før det, lovet Gaga fansen sin at de kunne forvente masser av drama fra hennes kommende opptredener. Hun sa, «jeg ser på hva jeg gjør som et Andy Warhol-konsept: popforestilling kunst, multimedia, mote, teknologi, video, film. Når alt kommer sammen, kommer det til å bli et reisende museumsshow.»[57]

Det skapte også oppmerksomhet da Lady Gaga i 2009 lot seg avbilde naken på forsiden av mai-nummeret til tidsskriftet Rolling Stone, kun dekket av plastbobler på «strategiske steder».[49][58]

2011–2012 Born This Way og Born This Way Ball

Den 23. mai 2010 ankom Lady Gaga utdelingen av MTV Music Awards iført en kjole som senere ble kjent som «kjøttkjolen».[59][60] Ved samme anledning uttalte hun til pressen at hennes kommende album ville få tittelen Born This Way. Nyttårsaften til 2011 skrev Gaga på nettsamfunnet Twitter at hun skulle slippe den første singelen Born This Way' som skulle bli sluppet 13. februar 2011 men, den ble sluppet 11. februar 2011 i stedet. Born This Way singelen var en kjempehit og solgte over en million eksemplarer i løpet av 5 dager. Sangen lå som nummer 1 på toplistene i over 17 forskjellige land blant annet Norge, Tyskland, Spania, Australia, Sverige og USA.

I løpet av året kom hun med den andre singelen Judas som ble tatt av radio etter en kort periode selv om den gjorde det bra på listene, dette er fordi katolske kirker ble provosert over teksten i sangen, sangen omhandler og forelske seg i en person som har bedratt deg. Den tredje singelen fra Born This Way ble The Edge of Glory. Lady Gaga ga ut en promosjonell singel den 16. mai med navnet Hair. 23. mai 2011 ble albumet sluppet ut, og det solgte over 1,1 millioner eksemplarer den første uken etter lansering, dette var bare i USA. Born This Way-Albumet debuterte øverst i Billboard 200 og som nummer en i over 20 forskjellige land.

23. august ga hun ut hun neste singelen Yoü and I. Den ble først spilt på The Today Show i 2010, den gjorde det bra på listene og solgte dobbel platina. Gaga hadde også en kollaborasjon med Tony Bennett, ett cover av sangen The Lady is a Tramp. Mot juletider 2011 kommer Born This Way: The Remix, ett remix album til albumet Born This Way. Turnéen hennes The Monster Ball kommer på DVD under navnet Lady Gaga Presents The Monster Ball at Madison Square Garden og ett samlealbum kalt Born This Way: The Collection. Denne samle-CD-en har Born This Way (Special Edition), Born This Way: The Remix og Lady Gaga Presents The Monster Ball at Madison Square Garden.

15. november ble Marry The Night Gaga sin neste singel, musikkvideoen varer i hele 13 minutter og 51 sekunder, det gjør musikkvideoen til den lengste musikkvideoen noensinne laget. I denne perioden var Gaga i full gang med å planlegge sin neste turné The Born This Way Ball. Turnéen startet 27. april i Sør-Korea. Scenen er ett stort slott med utrolige lyseffekter, forrest ved scenen er det en sirkel kalt The Monster Pit, som er en gyllen ring der de som møter først kommer inn. Publikummet som kom i The Monster Pit fikk mulighet å møte Gaga personlig etter konserten, siden hun valgte ut folk fra mengden i sirkelen. Gaga ankom Norge den 5. desember 2012, hun landet på en militær flyplass og oppholdt seg på Grand Hotell mesteparten av sitt besøk. Gaga ble veldig inspirert av og være i Norge og twittret om sitt inspirerende humør. The Born This Way Ball var holdt på Telenor Arena den 6. desember 2012.

2013–2014 ARTPOP og Cheek to Cheek

Nye sanger til Gagas tredje album Artpop begynte å ta form ettersom hun jobbet med låtprodusent Fernando Garibay i starten av 2012. Albumet kom ut den 11. november 2013, og ble hennes andre nr. 1-album på rad. Den første singelen fra albumet heter "Applause" og kom ut 12. august 2013. 1. september holdt Lady Gaga en konsert på en time under iTunes festivalen i London hvor hun fremførte 6 nye sanger fra det nye albumet. Blant disse var "Aura", "MANiCURE" og "Swine". Den 21. oktober slapp hun en ny sang "Do What U Want" ft. R. Kelly. Dette skulle egentlig være en promo-single, men da den nådde #1 på iTunes i over 60 land valgte hun å gjøre den til den neste singelen. Albumets tredje singel, G.U.Y ble Gagas svakeste låt til nå.

19. september 2014 kom Lady Gaga og Tony Bennetts jazzalbum ut, og debuterte som nr. 1. på Billboard. Albumet vant en Grammy for beste tradisjonelle pop-vokal-album på den 57. Grammy Awards.


Gaga samarbeidet med Rolling Stones på sangen «Sweet Sounds of Heaven», fra albumet deres Hackney Diamonds (2023).[61]

Inspirasjonskilder og stil

Gaga med en plastboblekjole på sin første turné, The Fame Ball Tour.

Gagas inspirasjon fremfor alt har vært mote. Hun har sagt at hun er «veldig interessert i mote» og at det er «alt» for henne.[24][62] Hun sier,

Når jeg lager musikk, tenker jeg på klærne jeg vil ha på meg på scenen. Det er når alt blir sett på sammen opptreden, kunst, pop-forestilling, kunst, mote. For meg, det er alt som kommer sammen og er en ekte historie, som kommer til å få tilbake super-fansen. Jeg vil få alt det tilbake. Jeg vil at billedbruken skal være så sterk at fansen vil spise og smake og slikke på hver eneste del av oss.[62]

Til Times Online sa hun at sin forkjærlighet for mote kom fra moren hennes, som alltid var «velstelt og vakker.»[22] Gaga har også sagt at hun elsker Versace, hun ser på Donatella Versace som sin muse på mange måter og ser på henne som et forbilde i alt hun gjør.[24] «Hun er et ikon og er mektig, men folk skyter fortsatt piler på henne. Hun er definitivt utfordrende.»[24] Melissa Magsaysay fra Los Angeles Times rapporterte at Gaga kunne ha vært Donatellas dobbeltgjenger.[63] Magsaysay sa at «hennes hat til å ha på seg en topp og en bukse på samme tid... gulpe champagne mens hun blir viftet på av oljete menn i Speedoer [er] veldig Donatella-aktig.»[63] Gaga har sitt eget kreative produksjonsteam, kalt «Haus of Gaga», som hun håndterer personlig. Teamet skaper noen av klærne hennes, rekvisittene på scenen og hårstiler.[64]

I slutten av 2008 påpekte flere journalister paralleller mellom hår-, makeup- og klesstilen til Gaga og den amerikanske sangeren og låtskriveren Christina Aguilera.[65] Aguilera påstod senere at hun ikke visste hvem denne personen var[65] og at hun ikke visste «om [Gaga] var en mann eller en kvinne.» Gaga sendte senere ut en pressemelding der hun hilste sammenligningene velkommen, fordi oppmerksomheten skaffet henne god PR.[66] Gaga uttalte om Aguilera at «(h)un er en stor stjerne, og skulle jeg gjort noe ville det vært å sende henne blomster, for I Amerika var det mange som ikke visste hvem jeg var før alt dette skjedde. Jeg ble på en måte virkelig satt på kartet.»[66][67] Senere la hun til at hun ikke bare vil bli husket for «Christina Aguilera-skandalen» og at «ingen kan kopiere meg, for jeg kan ikke bli kopiert.»[65]

Gaga er naturlig brunette, selv om håret hennes ikke har hatt sin naturlige farge siden 2008. Ifølge Times Online begynte hun å bleke håret fordi hun som brunette ofte ble forvekslet med sin sanger-og låtskriverkollega Amy Winehouse.[22] Imaget og klesstilen har inspirert andre kjendiser, blant andre Paris Hilton og Nicole Richie.[68] Nylige[når?] studier indikerer at en økning på 25 % i salget av truser i Storbritannia er blitt influert av Gaga. Ifølge en talskvinne for det britiske undertøy-kjeden Debenhams i 2012 hadde de merket seg at jenter i 16-årsalderen var begynt å kjøpe store, svarte «hold-in»-truser, og oppdaget at jentene brukte dem som hot pants for å etterligne Gaga.[69] I mai 2009 i magasinet Rolling Stone, sa Gaga at hun er biseksuell og er inspirert av vakre kvinner. Ifølge henne er det et aspekt av seksualiteten hennes som gjør hennes kjærester «ukomfortable».[30] Lady Gaga har nevnt Madonna, Patti Smith og svenske Leila K som noen av sine forbilder.[70]

Diskografi

Studioalbum

EP-er

Samlealbum

  • 2010: The Singles
  • 2010: The Fame Monster: Super Deluxe Edition
  • 2011: Born This Way: The Collection

Singler

  • 2008: «Just Dance» (med Colby O'Donis)
  • 2008: «Poker Face»
  • 2009: «Eh, Eh (Nothing Else I Can Say)»
  • 2009: «LoveGame»
  • 2009: «Paparazzi»
  • 2009: «Bad Romance»
  • 2010: «Telephone» (med Beyoncé)
  • 2010: «Alejandro»
  • 2011: «Born This Way»
  • 2011: «Judas»
  • 2011: «The Edge Of Glory»
  • 2011: «Yoü and I»
  • 2011: «Marry The Night»
  • 2013: «Applause»
  • 2013: «Do What You Want» (med R Kelly)
  • 2013: «Aura»
  • 2014: «G.U.Y»
  • 2016: «Perfect Illusion»
  • 2017: «Million Reasons»
  • 2018: «Shallow»
  • 2020: "Stupid Love"
  • 2020: "Rain On Me" (med Ariana Grande)
  • 2020: "911"

Promosingler

  • 2008: «Beautiful,Dirty, Rich»
  • 2010: «Dance in the Dark»
  • 2011: «Hair»
  • 2013: «Venus»
  • 2013: «Dope»

Konsertturneer

  • 2007: On The Block Tour (med New Kids On The Block)
  • 2008: The Fame Ball
  • 2009: The Monster Ball
  • 2012: The Born This Way Ball
  • 2014: artRAVE: The ARTPOP Ball
  • 2017: Joanne World Tour
  • 2018: Lady Gaga Enigma
  • 2022: The Chromatica Ball

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Lady-Gaga, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 165137, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Emma Spedding, «It's Lady Gaga's 27th Birthday! We Celebrate With Her 10 Style Highlights Of The Year», utgitt 28. mars 2013, besøkt 19. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.billboard.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.eonline.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ eu.usatoday.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.cnn.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.billboard.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ https://www.timeout.com/london/music/lady-gaga-joanne-album-review; arkiveringsdato: 29. juli 2017; arkiv-URL: https://web.archive.org/web/20170729003019/https://www.timeout.com/london/music/lady-gaga-joanne-album-review.
  14. ^ (på en) Allmusic, AllMusic album-ID mw0001327294, Wikidata Q31181, https://www.allmusic.com/ 
  15. ^ (på en) Allmusic, AllMusic album-ID mw0002132518, Wikidata Q31181, https://www.allmusic.com/ 
  16. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  17. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  18. ^ https://vocalview.tumblr.com/post/147181834744/lady-gaga-voice-type.
  19. ^ «Lady Gaga sang nasjonalsangen : med antrekk fullt av symbolikk». NTB via Nettavisen (på norsk). 20. januar 2021. Besøkt 25. januar 2021. 
  20. ^ a b «Lady GaGa – Biography». 16. april 2009. Arkivert fra originalen 6. mai 2015. 
  21. ^ Bronson, Fred (8. januar 2008). «Chart Beat: Lady GaGa, Luis Fonsi, Taylor Swift, 'Purple Rain'». Billboard. Nielsen Business Media, Inc. Arkivert fra originalen 14. januar 2009. Besøkt 19. februar 2009. 
  22. ^ a b c Warrington, Ruby (22. februar 2009). «Lady Gaga: ready for her close-up». Sunday Times. The New York Times Company. Arkivert fra originalen 17. mai 2011. Besøkt 22. februar 2009. 
  23. ^ Sturges, Fiona (16. mai 2009). «Lady Gaga: How the world went crazy for the new queen of pop». Independent.co.uk. Besøkt 26. mai 2009. 
  24. ^ a b c d e f g h «Lady GaGa: the future of pop?». Sunday Times. The New York Times Company. 14. desember 2008. Arkivert fra originalen 27. august 2011. Besøkt 6. februar 2009. 
  25. ^ a b c d «Lady Gaga Biography» (på engelsk). Lady Gaga Offisielle Webside. Arkivert fra originalen 3. februar 2009. Besøkt 15. juni 2009. 
  26. ^ Florino, Rick (30. januar 2009). «Interview: Lady GaGa». ARTISTdirect. ARTISTdirect, Inc. Arkivert fra originalen 5. april 2018. Besøkt 18. februar 2009. 
  27. ^ Harris, Chris (9. juni 2008). «Lady GaGa Brings Her Artistic Vision Of Pop Music To New Album» (på engelsk). MTV. Arkivert fra originalen 24. desember 2010. Besøkt 15. juni 2009. 
  28. ^ Webjockey Spiceboyedgar. «Artist Spotlights: Lady Gaga». Riffin'. Arkivert fra originalen 5. mai 2009. Besøkt 21. februar 2009. 
  29. ^ a b c d «Lady GaGa». Contactmusic.com. Besøkt 20. februar 2009. 
  30. ^ a b Hiatt, Brian (mai 2009). «The Rise of Lady Gaga». Rolling Stone. New York: Real Media (1080). 
  31. ^ a b c d e f g h Concepcion, Mariel (12. september 2008). «Lady Gaga». Billboard. Nielsen Business Media, Inc. Arkivert fra originalen 16. februar 2010. Besøkt 2. januar 2009. 
  32. ^ Cowing, Emma (20. januar 2009). «Lady GaGa: Totally Ga-Ga». The Scotsman. Besøkt 20. februar 2009. 
  33. ^ Cassis, Christine (januar 2009). «2009: Keep your ears open to this music». Blast Magazine. Besøkt 26. februar 2009. 
  34. ^ a b Hobart, Erika (18. november 2008). «Lady GaGa: Some Like it Pop». Seattle Weekly. Arkivert fra originalen 9. januar 2009. Besøkt 10. januar 2009. 
  35. ^ Lee, Ann (januar 2009). «Just Who Is Lady GaGa?». Metro.co.uk. Besøkt 26. februar 2009. 
  36. ^ «Lady Gaga». BMI. juli 2007. Besøkt 26. februar 2009. 
  37. ^ Martin, Charlotte (januar 2009). «GaGa: On stripping, drugs and No 1s». The Sun. Besøkt 26. februar 2009. 
  38. ^ a b Thrills, Adrian (9. januar 2008). «Why the world is going gaga for electro-pop diva Stefani». Daily Mail. Mail Online. Besøkt 12. januar 2009. 
  39. ^ «The Fame». Metacritic. Arkivert fra originalen 29. januar 2009. Besøkt 9. januar 2009. 
  40. ^ «Lady Gaga and Colby O'Donis – Just Dance». aCharts.us. Besøkt 7. januar 2009. 
  41. ^ «Artist Chart History – Lady GaGa». Billboard. Nielsen Business Media, Inc. Arkivert fra originalen 9. oktober 2008. Besøkt 3. januar 2009. 
  42. ^ «Lady Gaga – Poker Face». aCharts.us. Besøkt 3. januar 2009. 
  43. ^ Williams, John. «Lady GaGa's 'Fame' rises to No. 1». Canadian Online Explorer. Canoe. Arkivert fra originalen 29. juni 2015. Besøkt 14. januar 2009. 
  44. ^ «Lady Gaga – The Fame». aCharts.us. Besøkt 8. januar 2009. 
  45. ^ «International Pop Star Lady Gaga Set to Tour With New Kids on the Block». Reuters. 3. oktober 2008. Arkivert fra originalen 10. mai 2009. Besøkt 8. januar 2009. 
  46. ^ «Big Girl Now (featuring Lady Gaga)». Amazon.com. Besøkt 8. desember 2009. 
  47. ^ Hasty, Katie (5. november 2008). «AC/DC Fends Off High Debuts To Remain No. 1». Billboard. Nielsen Business Media, Inc. Arkivert fra originalen 13. mars 2009. Besøkt 8. januar 2009. 
  48. ^ Hasty, Katy (11. mars 2009). «U2 Tops The Billboard 200». Billboard. Nielsen Business Media Inc. Arkivert fra originalen 21. desember 2009. Besøkt 11. mars 2009. 
  49. ^ a b Gregory, Jason (28. mai 2009). «Lady GaGa gets naked for Rolling Stone cover shoot». Mirror.co.uk. Besøkt 29. mai 2009. 
  50. ^ «BBC Sound of 2009: Lady GaGa». BBC. bbc.co.uk. 5. desember 2008. Besøkt 9. januar 2009. 
  51. ^ «Lady Gaga: Tour & Events». Interscope Records. Arkivert fra originalen 19. desember 2009. Besøkt 8. desember 2009. 
  52. ^ «The 51st Annual Grammy Awards Nominations List». The Recording Academy. Arkivert fra originalen 5. desember 2008. Besøkt 2. januar 2009. 
  53. ^ BBC News (20. februar 2009). «Pet Shop Boys to compose ballet». BBC. bbc.co.uk. Besøkt 20. februar 2009. 
  54. ^ odysseycharterschool (17. februar 2009). «eBay View About Me for odysseycharterschool». eBay. Besøkt 21. februar 2009. 
  55. ^ IGA (13. januar 2009). «"The Fame Ball" U.S. Tour!». Interscope. Arkivert fra originalen 6. mai 2009. Besøkt 14. januar 2009. 
  56. ^ McConnell, Donna (13. mars 2009). «Bubble wrap! Lady GaGa swaps her leotard for a clear plastic dreamcoat». Dailymail.co.uk. Associated Newspapers Ltd. Besøkt 6. april 2009. 
  57. ^ «Lady GaGa Announces Dates For "The Fame Ball" Tour». Universal Music Group. Universal Music. 12. januar 2009. Arkivert fra originalen 17. juli 2011. Besøkt 14. januar 2009. 
  58. ^ Hiatt, Brian (27. mai 2009). «The Rise of Lady Gaga». Rolling Stone. Arkivert fra originalen 31. mai 2009. Besøkt 2. juni 2009. 
  59. ^ Reitan, Elin (13. september 2010). «Gagas groteske kjole». Nettavisen (på norsk). Besøkt 5. juni 2024. 
  60. ^ Røyseland, Halstein (16. juni 2011). «Gagas kjøttkjole i Rock And Roll Hall of Fame». VG (på norsk). Besøkt 5. juni 2024. 
  61. ^ Borge, Espen (13. oktober 2023). ««Tukler ikke med arven»». NRK. Besøkt 25. november 2023. 
  62. ^ a b Harris, Chris (9. desember 2008). «Lady GaGa Brings Her Artistic Vision Of Pop Music To New Album -- And A New Kids Song». MTV. MTV Networks Entertainment Group. Arkivert fra originalen 11. august 2009. Besøkt 8. januar 2009. 
  63. ^ a b Magsaysay, Melissa (29. januar 2009). «Is Lady Gaga Donatella Versace's doppelganger?». Los Angeles Times. Besøkt 30. januar 2009. 
  64. ^ Garcia, Cathy (8. mars 2009). «Lady Gaga Burning Up Album Charts». Janmedia Interactive. The Korea Times. Besøkt 10. mars 2009. 
  65. ^ a b c Daily (4. februar 2009). «So who copied who? Lookalikes Lady GaGa and Christina Aguilera embroiled in style row». Mail Online. Besøkt 25. januar 2021. 
  66. ^ a b Reporter, Daily Mail (3. februar 2009). «So who copied who? Lookalikes Lady GaGa and Christina Aguilera embroiled in style row». Daily Mail. Besøkt 6. februar 2009. 
  67. ^ «GaGa: I'm thankful for Christina». OK!. 31. desember 2008. Besøkt 8. januar 2009. 
  68. ^ McKenzie, Ana (6. mai 2009). «For Lady Gaga, style, talent have powered rise to fame». The Daily Texan. College Media Journal. Besøkt 28. mai 2009. 
  69. ^ «Lady GaGa Inspires Sales Surge for Big Pants». Mirror.co.uk. MGN Ltd. 30. mai 2009. Besøkt 4. juni 2009. 
  70. ^ «I was a big Leila K fan», i intervju om forbilder, gitt til nettstedet Showstudio, fra «Fredrik Strage: Ge Leila K en välförtjänt plats i Swedish music hall of fame», kulturdelen, Dagens Nyheter 6. februar 2015

Eksterne lenker