Popmusikk

Popmusikk
Opprinnelse:Rock and roll, tradisjonell pop, R&B, jazz, folk, ska, doo-wop
Sted og tid:1950-årene i USA
Vanlige instrumenter:Vokal, bassgitar, trommesett, gitar, keyboard
Sjangerslektninger
Dance, hiphop, house, rock
Undersjangere
Voksen samtidsmusikk, akustisk pop, alternativ pop, arabisk pop, art pop, tyggegummipop, C-pop, dansepop, elektropop, eurobeat, europop, filmipop, indisk pop, J-pop, K-pop, kristenpop, latinopop, nederpop, orkesterpop, psykedelisk pop, sophisti-pop, space age pop, sunshine pop, synthpop, teenpop, tropipop, V-pop, Yé-yé
Krysningsjangere
Ambientpop, barokkpop, bubblegum dance, countrypop, country-rap, disco, easy listening, flamencopop, folk-pop, glam-pop, indiepop, industriell pop, jangle-pop, jazzpop, kontemporær R&B, new wave, operapop, pop-dangdut, pop metal, pop-punk, pop rap, poprock, pop-soul, post-disco, power pop, progressiv pop, smooth jazz, soft rock, støypop, surfepop, swamp pop, urbanpop, wonky-pop

Popmusikk (også poppmusikk eller bare pop eller popp,[1] avledet fra «populær»[2]) er en musikksjanger innenfor den moderne populærmusikk. Popmusikk er en samlebetegnelse for en rekke kommersielt orienterte stilarter innen vestlig musikk, som kan hevdes å være tidsaktuell underholdningsmusikk. Begrepet fikk gjennomslag i USA i 1950-årene, og er utviklet primært fra 1950-årenes rock and roll. Selve begrepet «popsang» er første gang dokumentert i 1926 i meningen et stykke musikk som «har populær appell».[3]

Popmusikk er eklektisk og låner jevnlig elementer fra andre sjangre, det være samtidig urban musikk,[klargjør] dansemusikk, rock, latinomusikk, og country, men det er uansett en rekke kjerneelementer som definerer popmusikk. De faktorer som kan identifiseres er generelt korte til medium-lange radiovennlige sanger skrevet i et grunnleggende format (ofte struktur av vers-refreng-vers) foruten også vanlig benyttelse av gjentatte fraser, iørefallende melodier og hooks.[bør utdypes]

Popmusikk har vanligvis en stil rettet mot bredest mulig publikum og som skal aksepteres av de fleste. Musikken er gjerne korte låter, og musikken er fengende og enkle. Flere hiphop-artister/-grupper og rockeband har laget en mykere og mer publikumsorientert, pop-inspirert, fengende spillestil enn disse sjangrene vanligvis forbindes med. Blant rockeband og rockemusikere som har utviklet en pop-preget musikkstil (poprock), kan The Beatles og The Beach Boys nevnes.

Definisjoner

The Oxford Dictionary of Music uttaler at begrepet «pop» refererer til musikk framført av musikere som the Rolling Stones (her fra 2006), men andre vil skille mellom pop og rock.

Begrepet «pop» kan brukes om generell musikk som er tidsaktuell underholdningsmusikk, men på grunn av omfanget av begrepet, har begrepet etter hvert blitt mer brukt om en spesiell musikksjanger. Forstått i den opprinnelige betydningen, som populærmusikk, kan det altså romme all musikk som er laget for å være tidsaktuell underholdningsmusikk.

I henhold til Pete Seeger er popmusikk «profesjonell musikk som låner både fra folkemusikk og kunstmusikk».[4] Selv om popmusikk ofte er kun sett på hitlister, er det ikke summen av all musikk på disse listene. Musikk på hitlister inneholder sanger fra et mangfold av kilder, inkludert klassisk, jazz, rock og komiske sanger. Popmusikk som en sjanger er ofte sett på noe som eksisterer og utvikler seg adskilt.[5] Således kan «popmusikk» bli benyttet for å beskrive en særskilt sjanger, rettet mot et ungdomsmarked, ofte preget av et mykere alternativ til rock og rock and roll.[6]

I henhold til Simon Frith er popmusikk produsert «som forretning og ikke kunst», og er «designet for å appellere til alle» og «kommer ikke fra noe bestemt sted eller markerer noen bestemt smak». Det er «ikke drevet av noen bestemt ambisjon bortsett fra profitt og kommersiell belønning ... og, musikalske begreper, er i all vesentlighet konservativ.» Det er, «gitt fra oven (av plateselskapene, radioprogrammer og konsertarrangører) framfor å bli gjort nedenfra ... Pop er ikke en gjør-det-selv-musikk, men profesjonelt produsert og innpakket.»[6]

Se også

Referanser

  1. ^ «Popmusikk og poppmusikk i Bokmålsordboka». ordbokene.no (på norsk). Besøkt 11. januar 2023. 
  2. ^ «Pop og popp i Bokmålsordboka». ordbokene.no (på norsk). Besøkt 11. januar 2023. 
  3. ^ Simpson, J.; Weiner, E. (1989): oppslagsord «pop» i: Oxford English Dictionary, Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-861186-2.
  4. ^ Gilliland, John (1969): «Show 1 - Play A Simple Melody: Pete Seeger on the origins of pop music» (audio). Pop Chronicles. Digital.library.unt.edu.
  5. ^ Denisoff, R. Serge; Schurk, William L. (1986): Tarnished Gold: the Record Industry Revisited, New Brunswick, NJ: Transaction Publishers, 3. utg., ISBN 0-88738-618-0, s. 2–3.
  6. ^ a b Frith, S.; Straw, W.; Street, J., red. (2001): The Cambridge Companion to Pop and Rock, Cambridge: Cambridge University Press, ISBN 0-521-55660-0, s. 95–96.

Litteratur

  • Bindas, Kenneth J. (1992): America's Musical Pulse: Popular Music in Twentieth-Century Society, Praeger.
  • Clarke, Donald (1995): The Rise and Fall of Popular Music, St Martin's Press.
  • Dolfsma, Wilfred (1999): Valuing Pop Music: Institutions, Values and Economics, Eburon.
  • Frith, Simon; Straw, Will; Street, John red. (2001): The Cambridge Companion to Pop and Rock, Cambridge University Press, ISBN 0-521-55660-0.
  • Frith, Simon (2004): Popular Music: Critical Concepts in Media and Cultural Studies, Routledge.
  • Gillet, Charlie (1970): The Sound of the City. The Rise of Rock and Roll, Outerbridge & Dienstfrey.
  • Hatch, David & Millward, Stephen (1987): From Blues to Rock: an Analytical History of Pop Music, Manchester University Press, ISBN 0-7190-1489-1
  • Johnson, Julian (2002): Who Needs Classical Music?: Cultural Choice and Musical Value, Oxford University Press, ISBN 0-19-514681-6.
  • Negus, Bob (1999): Music Genres and Corporate Cultures, Routledge, ISBN 0-415-17399-X.
  • Pleasants, Henry (1969): Serious Music and All That Jazz, Simon & Schuster.
  • Roxon, Lillian (1969): Rock Encyclopedia, Grosset & Dunlap.

Eksterne lenker