Space age pop


Space age pop, direkte oversatt som romalderpop, er en samlebetegnelse på den amerikanske lounge-musikken på 1950- og 1960-tallet som utmerket seg ved original og til tider eksperimentell arrangering av instrumentene, og en sound hvor strykere og perkusjon i særlig grad gjorde seg gjeldende. En videre klargjøring av musikkens kjennetegn byr derimot på vanskeligheter. Musikktypen lar seg vanskelig kategoriseres på samme måte som f.eks. jazz eller rock kan. Musikken kan ikke begrenses til en enkelt sjanger, men bør deles opp i en rekke underkategorier, hvorav ytterpunktene knapt har noe med hverandre å gjøre.

Kategorisering

Selv om de ulike underkategoriene ofte kan gli over i hverandre, og de ulike komponistene sjelden holdt seg innenfor en enkelt underkategori, kan vi likevel dra et grovt skille mellom 4 sjangre:

Exotica - eller eksotisk pop - betegner den delen av space age pop som henter inspirasjon - ofte på grensen til imitasjon og satire - fra polynesisk, afrocubansk og hawaiisk musikk. Komponistene innen denne sjangeren brukte lydeffekter fra jungelen, som dyr og fuglelyder, for å prøve å gjenskape et eksotisk lydbilde. En sentral komponist på dette feltet var Les Baxter.

Space Age Bachelor Pad Music - betegner stilen Juan Garcia Esquivel utviklet, og som ble imitert av en rekke komponister i ettertiden. Musikken kjennetegnes ved hyppige skifter i instrumentasjonen, humoristiske vendinger i melodiføringen og uvante lydbilder, ofte med distinkt bruk av paning, dvs. føring av stereolyd fra høyre til venstre.

Jet Set Pop – brukes for å betegne den delen av lounge-musikken som ofte ble (og fremdeles blir enkelte steder) benyttet som heismusikk, muzak og ventemusikk. Jet Set Pop'en er som oftest instrumental. Den kanskje best kjente utøveren og komponisten innen dette feltet, er Herp Alpert – også kjent som han som framfører kjenningsmelodien til Fjernsynskjøkkenet på NRK. Sangen heter "A Walk in the Black Forest", er komponert av Horst Jankowski, og spilles av Herb Alpert & The Tijuana Brass. Den ble først utgitt på albumet "Going Places" i 1965. På dette albumet finner du også andre store klassikere, som "Tijuana Taxi" og "Spanish Flea".

Cocktail – denne musikken var ofte ledet av et eller flere piano. Stilen er ofte langsommere enn de øvrige artene, og har et større preg av jazzformen. Irving Fields blir ofte sagt å være kongen av cocktail-musikken.

Komponister innenfor tradisjonen

Eksterne lenker

Autoritetsdata