PROFILPELAJAR.COM

Irving Berlin Израиль Моисеевич Бейлин
Født	Израиль Моисеевич Бейлин; 11. mai 1888; Talačyn (Det russiske keiserdømmet, guvernementet Mogiljov); Tjumen (Guvernementet Tobolsk, Det russiske keiserdømmet, utsagn støttet av: Det russiske keiserdømmet)
Død	22. sep. 1989 (101 år); New York
Beskjeftigelse	Komponist, pianist, låtskriver, manusforfatter, filmmusikkomponist, sangtekstforfatter, musikalkomponist, filmmanuskriptforfatter
Ektefelle	Dorothy Goetz (1912–1912) (avslutningsårsak: død); Ellin Berlin
Far	Moses Beilin
Mor	Lena Jarchin
Barn	Mary Ellin Barrett
Nasjonalitet	USA (1918–); Det russiske keiserdømmet
Gravlagt	Woodlawn gravlund
Medlem av	American Society of Composers, Authors, and Publishers (1914–) (stiftende medlem); SACEM (1920–)
Utmerkelser	6 oppføringer Presidentens frihetsmedalje; Grammy Lifetime Achievement Award (1968); Kongressens gullmedalje; Medal of Liberty; Oscar for beste sang (1943) (for verk: White Christmas, tema for: 15th Academy Awards); Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Sjangre/; former	Vaudeville, musikal
Instrument	Piano
IMDB	IMDb
	Irving Berlin på Commons

Irving Berlin (egentlig Izrail Bejlin (Israel Baline)^{[trenger referanse]}) (1888–1989) var en amerikansk komponist og tekstforfatter.

Liv og virke

Bakgrunn

Han kom til USA som barn da den fattige jødiske familien hans emigrerte i 1893. Han måtte tidlig arbeide for å overleve, blant annet ved å selge aviser.^{[trenger referanse]}

En periode jobbet han som syngende kelner i en kafé. Innehaveren ba ham lage en sang for å promotere etablissementet. Dette ble starten på en komponistkarriere som kom til å resultere i over 1000 sanger.^{[trenger referanse]}

Karriere

I begynnelsen skrev han sanger som ble trykket og solgt i løssalg, dels brukt i Vaudeville. Det endelige gjennombruddet kom med Alexander’s Ragtime Band i 1911. Siden fulgte en rekke suksessrike Broadway-musikaler og Hollywood-filmer. Han var aktiv frem til begynnelsen av 1960-tallet, da han trakk seg tilbake etter en fiasko med en musikal.^{[trenger referanse]}

Irving Berlin var autodidakt på klaver og lærte seg aldri noter. Han skilte seg ut fra de fleste andre amerikanske slagerkomponistene ved at han laget både tekst og melodi. Hans mest kjente verk er «White Christmas», som også vant Oscar for beste sang. Hvis man regner med alle innspillingene som ulike artister har gjort av denne, er dette stadig verdenshistoriens mestselgende sang.^{[trenger referanse]}

I 1977 ble Berlin tildelt Presidentens frihetsmedalje.

Privatliv

Ekteskap

Berlin giftet seg i 1912 med Dorothy Goetz, søster av tekstforfatter E. Ray Goetz. Hun døde seks måneder senere av tyfoidfeber. Hun ble smittet under deres bryllupsreise i Havana. Sangen han skrev å uttrykke sin sorg, When I Lost You" var hans første ballade.

Flere år senere, i 1920-årene ble han forelsket i en ung arving, Ellin Mackay, datter av Clarence Mackay, en fremtredende leder av Postal Telegraph and Cable Corporation og president i Mackay Radio and Telegraph Company. Fordi Berlin var jødisk og hun var katolsk, ble deres liv fulgt opp og alle mulige detaljer ble omtalt pressen. Den fant romantikken mellom en innvandrer fra Lower East Side og en ung arving en god historie.^[14]

De møttes i 1925 og hennes far motsatte seg alliansen fra starten. Han gikk så langt som til å sende henne til Europa for å finne andre frierne og glemme Irving Berlin. Imidlertid, Berlin henvendte seg til henne gjennom eteren med sine sanger. "Remember" og "Always". Biografen Philip Furia skrev at aviser spredde et rykte om at de var forlovet før hun kom tilbake fra Europa, og noen Broadway-show hadde sketsjer om «forelsket låtskriver».Etter at hun kom tilbake ble hun og Berlin beleiret av pressen som fulgte dem overalt. Underholdningsindustriens fremste magasin, Varity rapporterte at hennes far hadde sagt at deres ekteskap «ville bare skje over mitt lik».^[15] Som et resultat, de bestemte seg for å stikke unna, og gifte seg i en enkel sivil seremoni hos en vigselsmann, unna medias oppmerksomhet.^{[trenger referanse]}

Bryllupet kom på forsiden av The New York Times. Ekteskapet kom overraskende på hennes far som først fikk vite det ved å lese om det i avisene. Brudens mor, som på den tid var skilt fra Mr. Mackay ville at hennes datter skulle la seg diktere av sitt eget hjerte. De hadde faktisk gått til hennes hjem før bryllupet, hadde fått hennes velsignelse.^[16]

Det fulgte rapporter som brudens far nå fornektet sin datter på grunn av ekteskapet. Til gjengjeld, Berlin tildelte henne alle rettigheter til en rekke populære sanger, inkludert «Always», en sang som fortsatt spilles i bryllup i dag. Ellin Mackay var dermed garantert en jevn inntekt uavhengig av hva som kunne skje med ekteskapet. I flere år nektet Mackay å snakke til Berlin, men i løpet av Den store depresjonen fem år senere, ble det sagt at Berlin skulle ha hjulpet sin svigerfar som hadde lidd store økonomiske tap under børskrakket.^[14]

Deres ekteskap forble et kjærlighetsforhold, og de var uatskillelige til hun døde i juli 1988 i en alder av 85 år. De fikk fire barn i sitt 63 års ekteskap: Irving, som døde som barn på julaften 1928; Mary Ellin Barrett og Elizabeth Irving Peters fra New York, og Linda Louise Emmet, som bodde i Paris.^[14]

Irving Berlin døde i New York i en alder av 101 år. Han er begravet på Woodlawn Cemetery i Bronx i New York.

Komposisjoner

Alexander's Ragtime Band
Blue Skies
God Bless America
Puttin' on the Ritz
White Christmas
Easter Parade
Musikalen Annie Get Your Gun med bl a
- «Anything You Can Do I Can Do Better»
- «The Girl That I Marry»
- «You Can't Get A Man With A Gun»
- «They Say It's Wonderful»
- «I Got The Sun In The Morning»
- «Doin' What Comes Natur'lly»
- «There's No Business Like Show Business»
Filmmusikalen Top Hat

Låter

«All Alone», «All by Myself», «Always», «Always Treat Her Like a Baby», «Anything You Can Do», «At the Devil's Ball», «Be Careful, It's My Heart», «The Best Thing for You (Would Be Me)», «Blue Skies»; «Crinoline Days», «Tell Me Little Gypsy» og «Heat Wave».

Omtale i Alec Wilders bok

Komponisten Alec Wilder publiserte en bok i 1972 om låtskrivere og sanger han mente hørte til kanonen Den store amerikanske sangboka.^[17] Et kapittel i boka dreier seg om låtskrivingen til Berlin.

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Archive of Fine Arts, abART person-ID 134519, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 10974^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Musicalics, oppført som Irving, Israel Isidore Baline, Musicalics komponist-ID 78815^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Schirmer Books, Philip Furia, Graham Wood, «Irving Berlin: A Life in Song», ISBN-13 978-0-02-864815-6, utgitt 1998^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nytimes.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Find a Grave, Find a Grave-ID 88, fr.findagrave.com, besøkt 1. juli 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.grammy.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nytimes.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.oscars.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ https://www.ibdb.com/broadway-cast-staff/irving-berlin-6452; Internet Broadway Database; Internet Broadway Database person-ID: 6452.
^ ^a ^b ^c “Irving Berlin, Nation's Songwriter, Dies” New York Times, September 23, 1989
^ Furia, Philip.
^ "Ellin Mackay Wed to Irving Berlin; Surprises Father", New York Times, page one, January 5, 1926
^ Wilder, Alec (1990). American Popular Song: The Great Innovators 1900–1950. New York & Oxford: Oxford University Press