Burnett har spilt i flere band som Whistler, Chaucer, Detroit, and Greenhill, The Alpha Band og han var gitarist i Bob Dylans band på 1970-tallet. Han har også bidratt som musikker på innspillinger med en rekke artister. Burnett har også en suksessfull solokariere og gitt ut en rekke album inkludert The Criminal Under My Own Hat og The True False Identity.
Foreldrene var Joseph Henry Burnett Jr. og Hazel Perkins Burnett, Burnett ble født i St. Louis, Missouri og vokste opp i Fort Worth, Texas. Burnett ble oppvokst i Den episkopale kirke hvor moren var tilsluttet. Som meget ung ble hans store lidenskap golf.[6]
I ung alder begynte han å spille gitar og etter å ha fullført videregående skole, i 1965, tilbrakte han mye av tiden i Sound City, et innspillingsstudio i kjelleren til en radiostasjon, noe som førte til at Burnett ble fascinert av innspilling.
Han sier han har glemte opprinnelsen til kallenavnet sitt, som han bruker uten bindestrek.
Starten av musikk karrieren
Burnett dannet bandet The Loose Ends, han begynte å bruke navnet Jon T. Bone, og skrev og spilte inn en singel i 1966 «Free Soul»/«He's A Nobody». B-siden ble spilt på lokale radiostasjoner og noe som førte til at singelen ble distribuert nasjonalt. Den neste singelen «Dead End Kid»/«Verses» kom i 1967 og den var co-produsert av Jon T. Bone.
Burnett, som J. Henry Burnett, produserte og spilte trommer på Legendary Stardust Cowboy sin singel «Paralyzed». Han jobbet også som produsent på en annen innspilling for dette bandet som Jay Burnett, videre ble han kreditert som Joseph Burnett. Hans første soloalbum var The B-52 Band & the Fabulous Skylarks (1972), men albumet hadde liten interesse.[6][7]
Han fortsatte å produsere innspillinger for andre artister og deretter, i 1975 og 1976, turnerte han med Bob Dylans Rolling Thunder Revue. Da turneen var over dannet Burnett og to andre medlemmer av Dylans band, David Mansfield og Steven Soles, The Alpha Band, som ga ut tre album: The Alpha Band (1976), Spark in the Dark (1977) og The Statue Makers of Hollywood (1978).[8]
Soloalbum
Etter albumet The B-52 Band & the Fabulous Skylarks fulgte flere soloalbum, i 1980 kom Truth Decay som var rootsrock-album beskrevet av Rolling Stone som "mystisk kristen blues". I 1982 kom EPen Trap Door, både albumet og EP-en ble produsert av Reggie Fisher, og et nytt album Proof Through the Night kom i 1983. På The Talking Animals i 1987 var stilen mer new wave før han på sitt selvtitulerte album i 1986 spilte mer akustisk countrymusikk.[9][10][11][12]
Hans album fra 1992 The Criminal Under My Own Hat er tøff, røff, folk, alternativ musikk som fikk god kritikk, musikkritiker Mark Deming fra AllMusic skrev at albumet var "T-Bone Burnetts sitt sterkeste album siden Proof Through the Night, og en sjelden nytelse for tenkende musikkfans". Albumet mottok en Grammy Award nominasjon for beste moderne folke-album. Neste album med ny musikk kom først i 2006, The True False Identity.[10][13][14]
The Tooth of Crime er et musikalsk stykke skrevet av Sam Shepard som hadde premiere i Londons Open Space Theatre i 1972. Det forteller historien om den aldrende rockesangeren Hoss, som kjemper mot rivalen Crow. Stykke ble omarbeidet av Shepard i 1996 og det nye partituret ble skrevet om av Burnett. I 2008 ga Burnett ut et album med noe av musikken fra stykket, Tooth of Crime, hvor man finner låter som «Anything I Say Can and Will Be Used Against You», «Dope Island» og «Kill Zon».[10][15]
Et konsertalbum kom i 2011, T-Bone Burnett Presents The Speaking Clock Revue: Live from the Beacon Theatre. Konserten og albumet hadde flere kjent musiker som Elton John, Leon Russell, John Mellencamp, Elvis Costello, Gregg Allman, Ralph Stanley og Jeff Bridges. Et album sammen med americana duoen The Civil Wars bestående av Joy Williams og John Paul White i 2013. Albumet var filmusikken til filmen A Place at the Table.[10]
I 2019 og i 2022 ga han ut to album sammen med Jay Bellerose og Keefus Ciancia, The Invisible Light: Acoustic Space og The Invisible Light: Spells. Albumet fikk positive anmeldelser fra kritikere. En instrumental versjon av det første albumet ble også gitt ut i 2019 The Invisible Light: Acoustic Space (instrumentals). I 2024 kom hans første soloalbum på nesten 20 år. The Other Side, hvor Rosanne Cash og Steven Soles er med på hvert sitt spor. I tillegg er indie pop bandet Lucius med på fem av sporene. Albumet fikk positive anmeldelser fra kritikere og magasinet Uncut beskrev det som "kronen på en karriere som fortsatt er på vei".[10][16][17]
Musikkprodusent
T Bone Burnett på scenen på Birminghams NIA, 5. mai 2008, med Alison Krauss og Robert Plant
I 1985 samarbeidet Burnett med Elvis Costello om singelen «The People's Limousine», hvr de brukte navnet "The Coward Brothers". I 1987 produserte han Roy Orbisons album In Dreams: The Greatest Hits og to sanger på Mystery Girl (nummer 1 på VG-lista) og i 1992 King of Hearts.[18][19]
I april 2006 kunngjorde han at hans første konsertturné på nesten to tiår ville starte i Chicago på The Vic Theatre. Omtrent på samme tid ga jazzsangerinnen Cassandra Wilson ut et album med blueslåter, Thunderbird (2006), som ble produsert av Burnett. Han skrev en av albumets sanger og skrev en annen sammen med Ethan Coen. Han produserte musikk til nyinnspillingen av filmen All the King's Men. I 2006 produserte han også Brandi CarlilesThe Story album, hvor tittellåt ble en mindre hit og ble brukt i Grey's Anatomy. Carliles gitarist og bassist, henholdsvis tvillingene Tim og Phil Hanseroth, brukte instrumenter fra Burnetts private samling under konsert-innspillingene i Vancouver, British Columbia. Han produserte også One Kind Favor for B.B. King i 2008.[18]
I 2009 produserte Burnett album for Moonalice og for Grace Potter and the Nocturnals. Samme år produserte han også Elvis Costellos album Secret, Profane & Sugarcane i tillegg til å skrive sangen «Sulphur to Sugarcane» sammen med Costello. Burnett produserte i 2010 et samarbeids-album The Union (nummer 5 på VG-lista) med Elton John og Leon Russell. John, Bernie Taupin og Burnett skrev låten «Jimmie Rodgers' Dream» sammen og John, Russell, James Timothy Shaw og Burnett skrev «There's No Tomorrow».[18][20]
I 2010 produserte Burnett Willie Nelsons album Country Music (2010) og Gregg Allmans album Low Country Blues, utgitt i 2011. Fra 2010 til 2012 produserte Burnett Lisa Marie Presleys album Storm & Grace, utgitt i 2012. For irske The Chieftains produserte han Voice of Ages i 2012 og for kanadiske Diana KrallGlad Rag Doll samme år. I 2014 produserte Burnett Punch Brothers fjerde studioalbum, The Phosphorescent Blues, som ble utgitt i 2015. I 2016 produserte han den italienske bluesartisten Zucchero Fornaciaris sitt album Black Cat. I 2016 produserte T Bone Jupiter Calling med the Corrs, en plate som fikk blandede anmeldelser. I 2018 produserte han Sara Bareilles sitt album Amidst the Chaos i Los Angeles og i 2019 Ilse DeLangeGravel & Dust.[21][22][23]
Burnett spilte elektrisk gitar på og produserte seks Bob Dylan nyinnspillinger fra midten av 2021 av «Blowin' in the Wind», «Masters of War», «The Times They Are A-Changin», «Simple Twist of Fate», «Gotta Serve Somebody» og «Not Dark Yet». De Ionic Original-innspillinger ble kun laget i et eksemplar av hver og auksjonert hos Christie's. «Blowin' in the Wind» ble auksjonert i 2022 for nesten 1,8 millioner dollar, de andre ble solgt senere.[24]
I 2021 produserte Burnett nok et album for Robert Plant og Alison Krauss, Raise the Roof, som fikk meget god omtale av musikkritikere, ble nummer en på Billboards Independent Albums liste og nummer 3 på VG-lista.
Dette er kun et lite utvalg av alt musikkprodusent arbeidet han har utført for artister og filmer.
Code
Code eller ΧΟΔΕ er et merkenavn for high-fidelity audio DVD-Video disc utviklet av Burnett i 2008. Han var lei av all konverteringen mellom lydformater og den dårlige kvaliteten på MP3, iTunes sin Advanced Audio Coding (AAC) og CD-formater. Med Code ønsket han å gjøre for musikk det THX gjorde for kinolyd, sette standarder som sikrer best mulig kvalitet.[25][26]
I motsetninger til andre formater krever ikke en Code-disc noe spesielt utstyr, bare en DVD-spiller eller en DVD-ROM-stasjon - og platene inkluderer også iPod-klare digitale nedlastinger i en rekke filstørrelser og formater.[25]
Det første albumet produsert med Code var Life, Death, Love and Freedom (2008) av John Mellencamp. Albumet kom som en vanlig CD men det fulgte med en gratis Code DVD-disc.
Priser og utmerkelser
Grammy Awards
Producer of the Year, Non-Classical (2001)
Album of the Year: O Brother, Where Art Thou? (2001)
Best Compilation Soundtrack Album for a Motion Picture, Television or Other Visual Media: O Brother, Where Art Thou? (2001)
Best Traditional Folk Album: Down from the Mountain (2001)
Producer of the Year, Non-Classical (2004)
Best Compilation Soundtrack Album for a Motion Picture, Television or Other Visual Media: Cold Mountain (2004)
Best Traditional Pop Vocal Album: A Wonderful World (2004)
Best Song Written for a Motion Picture, Television or Other Visual Media: «The Scarlet Tide» (2004)
Best Compilation Soundtrack Album for a Motion Picture, Television or Other Visual Media: Walk the Line (2006)
Record of the Year: «Please Read the Letter» (2008)
Album of the Year: Raising Sand (2008)
Best Contemporary Folk/Americana Album: Raising Sand (2008)
Best Traditional Blues Album: One Kind Favor (2008)
Best Compilation Soundtrack Album for a Motion Picture, Television or Other Visual Media: Crazy Heart (2010)
Best Song Written for a Motion Picture, Television or Other Visual Media: «The Weary Kind» (2010)
Best Song Written for Visual Media: «Safe & Sound» (2012)
^Encyclopædia Britannica Online, oppført som T Bone Burnett, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/T-Bone-Burnett, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
