Williams lærte seg å spille gitar av bluessangeren Rufus Payne. Han opptrådte allerede som tenåring og startet et band som kalte seg for «Drifting Cowboys». Han forlot skolen uten å fullføre. I 1941 begynte Williams å jobbe for et lokalt radioselskap som het WSFA.
Williams var oppkalt etter Hiram I, men på fødselsattesten var navnet stavet feil. Fornavnet var forandret til «Hiriam».[14]
Ekteskap og kommersiell suksess
I 1943 møtte Williams Audrey Sheppard, som han giftet seg med etter noen få år. Audrey ble også hans manager da karrieren hans begynte å ta av og han ble en lokal kjendis. I 1946 spilte Williams inn to singler for Sterling Records, «Never Again» og «Honky Tonkin'», som ble store suksesser.[15] Det tok ikke lang tid før Williams signerte med MGM Records og ga ut «Move It On Over», som ble en stor countryhit.[16]
Williams ble med i Louisiana Hayride, som hadde sine sendinger i Shreveport i Louisiana. Etter flere moderate hits utgav Williams sin egen versjon av Rex Griffins «Lovesick Blues» i 1949 og i 1949 sang Williams denne sangen på Grand Ole Opry. Han hadde med seg Bob Mcnett på gitar, Hillous Butrum på bassgitar, Jerry Rivers på fele og Don Helms på steelgitar. Han begynte også på «Drifting Cowboys» i 1949. Dette året fikk ekteparet Williams en sønn som de døpte Randall Hank Williams. I 1949 utgav han også syv hits etter «Lovesick Blues», blant annet «Wedding Bells», «Mind Your Own Business», «You’re Gonna Change» og «My Bucket’s Got a Hole in It».
I 1950 begynte Williams å spille inn sanger som «Luke the Drifter», et navn som ble gitt til Williams for å bruke i hans mer religiøse og moralistiske sanger.[17] Av frykt for at Dj-er og Jukebox-operatører ikke skulle akseptere denne nye stilen fra Williams, og at det skulle skade Williams-navnet, ble navnet etter hvert kuttet ut.[17] Williams gav ut flere sanger som «My Son Calls Another Man Daddy», «They’ll Never Take Her Love from Me», «Why should We Try Anymore?», «Nobody’s Lonesome for Me», «Long Gone Lonesome Blues», «Why Don’t You Love Me?», «Monain the Blues» og «I Just Don’t Like This Kind of Livin'». I 1951 utkom «Dear John», som ble en hit, men på B-siden. «Cold, Cold Heart» kom ut i 1951 og var den første av mange sanger utenfor countrygenren fra Williams.
Gospelsanger
Williams var også en betydelig bidragsyter til amerikansk gospelmusikk, både ved sanger han skrev selv og sanger han spilte inn. Mest kjent er nok «I Saw the Light», som ble sluppet på plate i 1948. Det er senere blitt spilt inn av en rekke artister, bl.a. Johnny Cash og Willie Nelson.
Sangeren Sondre Bratland har også sunget inn sangen, som heter «No ser eg ljos» i norsk versjon.
Williams førte et turbulent liv med alkohol og narkotika. Han hadde store deler av sitt liv hatt problemer med ryggen, og dette kan ha vært en av grunnene til at han begynte med alkohol og smertestillende medikamenter. Nyttårshelgen 1952–3 ble Williams hyret inn på to spillejobber i henholdsvis Charleston i Vest-Virginia og Canton i Ohio. Grunnet dårlig vær kunne han ikke fly. Han leide en Cadillac og fikk en 17–åring ved navn Charles Carr til å være sjåfør. Underveis stoppet de på et motell i Knoxville der Williams ble dårlig og ble gitt to doser morfin. En drøy time før midnatt satte Charles Carr kursen mot Canton. Under en trafikkontroll bemerket konstabelen at han synes personen i baksetet så død ut, men Carr sa det skyldtes smertestillende medisiner. Senere fant Carr ut at Williams var død. Dødsårsaken var et hjerteinfarkt etter overdose med alkohol og narkotika.[18] Noen måneder tidligere hadde han skilt seg fra Audrey og giftet seg med Billy Jean Jones, og like etter hans død ble Hanks datter Jett Williams født.
Diskografi
Hank Williams, Audrey Sheppard og The Drifting Cowboys i 1951.
Studioalbum
1951 Hank Williams Sings
1952 Moanin' the Blues
Singler
1947 «Never Again (Will I Knock on Your Door)» / «Calling You»
1947 «Wealth Won't Save Your Soul» / «When God Comes and Gathers His Jewels»
1947 «My Love for You (Has Turned to Hate)» / «I Don't Care (If Tomorrow Never Comes)»
1947 «Pan American» / «Honky Tonkin'»
1947 «Move It On Over» / «(Last Night) I Heard You Crying in Your Sleep»
1947 «On the Banks of the Old Pontchartrain» / «Fly Trouble»
1948 «My Sweet Love Ain't Around» / «Rootie Tootie»
1948 «Honky Tonkin'» (#14) / «I'll Be a Bachelor 'Til I Die»
1948 «I'm a Long Gone Daddy» (#6) / «The Blues Come Around»
1948 «I Saw the Light» / «Six More Miles (To the Graveyard)»
1948 «A Mansion on the Hill» / «I Can't Get You Off of My Mind»
1949 «Lovesick Blues» (#1) / «Never Again (Will I Knock on Your Door)»
1949 «Never Again (Will I Knock on Your Door)» (#6) (b-side of «Lovesick Blues»)
1949 «Wedding Bells» (#5) / «I've Just Told Mama Goodbye»
1949 «Mind Your Own Business» (#5) / «There'll Be No Teardrops Tonight»
^«100 Greatest Songwriters of All Time». Rolling Stone. Besøkt 13. februar 2021. «More than six decades after he died at 29 years old in a car wreck on New Year's Day 1953, Hank Williams is still the most revered country artist of all time, and his impact on the history of rock & roll is just as complete. "To me, Hank Williams is still the best songwriter," Bob Dylan said in 1991.»
