Louis Daniel Armstrong (1901–1971) var en amerikansk jazzmusiker (trompetist og sanger).
Armstrong er en av tidenes mest berømte jazzmusikere med betydelig ansvar for jazzens utvikling fra lokal dansemusikk i New Orleans til verdensomspennende kunstform. Han ble kjent under kjælenavnene «Satchmo» (kort for «satchelmouth» på grunn av sitt brede smil), «Satch» og «Pops». Han hadde en dyp, grov stemme til dels beskrevet som basso profondo (dyp bass)[13] eller baryton.[14]
Hans ensembler fra 1920-årene fikk avgjørende innflytelse, og opptakene fra denne perioden blir regnet blant tidenes ypperste jazzinnspillinger. Hans duetter med Ella Fitzgerald 30 år seinere er også blitt klassikere, og i 1968, da helseproblemer omtrent hadde satt en stopper for hans karriere som jazzmusiker, opplevde han stor suksess med What a Wonderful World. Denne melodien kan neppe kalles jazz, men er meget karakteristisk for Armstrongs positive og optimistiske holdning.
Armstrong var kanskje like kjent for sin karismatiske tilstedeværelse på scenen og den hese stemmen som for sitt trompetspill. Hans innflytelse strakk seg langt utover jazzmusikken, og ved slutten av karrieren i 1960 ble han ansett som en sterk innflytelse på populærmusikken generelt.
Armstrong var en av de første virkelig populære afrikansk-amerikanske artistene hvis hudfarge var sekundær til hans musikk i det sterkt rasedelte USA. Hans artisteri og personlighet ga ham en tilgang til de øvre lag av det amerikanske samfunnet som på den tiden var svært uvanlig for en svart mann.
Barndom og ungdom
Louis Armstrong vokste opp i fattigstrøkene i New Orleans. Faren forlot familien mens Louis var liten, og moren overlot oppdragelsen av Louis og hans søster Beatrice til sin egen mor.
Louis lærte seg å spille kornett på en forbedringsanstalt for unge gutter. Han likte å følge etter musikkorpsene som marsjerte gjennom byens gater, og plukket opp musikalske innflytelser overalt. Etterhvert fikk han jobber som musiker på elvebåtene og i tvilsomme konsertlokaler. Sitt første faste engasjement fikk han som tenåring i orkesteret Fate Marable.
Da han var 21 år gammel møtte han Minney Barnley, som han giftet seg med. Seremonien ble holdt i en liten kirke i Louisiana, og kun den nærmeste familien og to av deres gode venner var med på seremonien. Minney døde dessverre kort tid etter av en kraftig lungebetennelse.
Armstrong var senere gift flere ganger.
Karriere
Louis Armstrong fikk i 1919 jobb som kornettist i Kid Orys jazzband. Tre år seinere fikk han sjansen til å reise til Chicago som var blitt jazzens hovedstad, da han fikk engasjement i Joe «King» Olivers Creole Jazz Band. Oliver som lenge hadde hjulpet den unge trompetisten, lot ham ta mange solopartier, og Armstrong utviklet raskt en egen stil. Det var i denne perioden Armstrong fikk gjøre sine første plateinnspillinger. Det var også nå han giftet seg for annen gang, med Olivers vokalist Lil Hardin.
I 1924 sluttet han hos Oliver og reiste til New York for å spille trompet hos Fletcher Henderson. Allerede året etter var han tilbake i Chicago der han startet sine egne grupper The Hot Five og The Hot Seven og fikk stor suksess med sine nyskapende arrangementer. Det var på denne tida han utviklet sin berømte scat-sangstil, angivelig fordi han glemte teksten på en sang.
Louis Armstrong holdt mange tusen konserter verden over, spilte inn hundrevis av plater og deltok i 30 filmer. 63 år gammel hadde han en storslager med popsangen Hello Dolly. Armstrong fremførte også sangen fra filmen James Bond i hemmelig tjeneste (1968) med George Lazenby i hovedrollen. Den het «We Have All the Time in the World» og var skrevet av John Barry
(melodi) samt Hal David (tekst).
I 1971 døde Armstrong av et hjerteinfarkt, 69 år gammel. Han bodde da i Corona i Queens i New York City.
Sanger
En del av de mest kjente sangene Armstrong framførte, mange av dem tradisjonelle:
Flyplassen i hans hjemby, New Orleans, har fått navnet Louis Armstrong International Airport. Byen har også et museum viet Armstrongs innsats og et tennisstadion som bærer hans navn.