Et konsertalbum, også kalt live-album, er et musikkalbum innspilt på konsert med publikum til stede. Konsertalbum skiller seg fra kontrollerte opptak i studio.[1][2] Innenfor rockemusikk omtales konsertopptak som mer autentiske.[3]
Konsertopptak kan ofte låte dårligere enn de originale innspillingene, fordi de ikke spilles inn i studio og artistene ikke får flere muligheter om de skulle bomme eller for eksempel synge falskt, selv om innspillingene skjer med profesjonelt utstyr og ofte tar flere uker og måneder å redigere, fininnstille og gjøres klar for utgivelse. Men de har faktisk en god del muligheter til å rette på eventuelle feil i etterkant i studio, og det blir ofte benyttet.[trenger referanse] På 1960-1970-tallet var det blant rockeartister vanlig å fremføre utvidete varianter av låtene på konserter blant annet med improviserte partier. På 1970-tallet ble konsertalbum populært innenfor rockemusikk. Konsertalbum ble ofte utgitt som dobbelalbum blant annet på grunn av LPens begrensede lengde. 10cc ga i 1977 ut sitt første konsertalbum, Live and Let Live, som var en kommersiell suksess, mens anmelderne var kritiske til behovet for og kvaliteten på konsertalbumet når bandet allerede hadde gitt ut fem velproduserte studioalbum.[3]
Det blir sjelden gitt ut nytt materiale på konsertalbum (bortsett fra Frank Zappa, han spilte låtene veldig ofte på konsert før han ga dem ut). Derimot inneholder konsertalbum ofte coverlåter av andre artister, hovedsakelig kjente klassikere av andre band utført enten på den tradisjonelle måten eller med artistens «egen stil».[trenger referanse]
Noen musikere bruker opptak fra studio under konserter for materiale som er vanskelig å gjenskape på scenen. For eksempel Queen og 10cc støttet konsertfremføring av sine kjente låter med studioopptak.[3]
Se også
Referanser
Autoritetsdata