Iron Maiden er debutalbumet til det engelske heavy metal bandet Iron Maiden, utgitt 14. april 1980 av EMI Records i Storbritannia og Harvest og Capitol Records i USA. Den nordamerikanske versjonen inkluderte sangen «Sanctuary», som ble utgitt i Storbritannia som en singel utenfor albumet. I 1998 ble Iron Maiden remastret sammen med resten av bandets utgivelser fra før 1995, med «Sanctuary» lagt til i alle regioner, samt et nytt cover designet digitalt av Derek Riggs.. Imidlertid benyttet vinylutgaver fra 2014, digitale utgivelser fra 2015 og CD utgivelser fra 2018 den opprinnelige sporlisten over hele verden. Dette er bandets eneste album med gitarist Dennis Stratton.
Selv om Iron Maiden senere har kritisert kvaliteten på albumets produksjon, ble utgivelsen møtt med både kritisk og kommersiell suksess. Albumet nådde fjerdeplass på den britiske albumlisten og bidro til bandets gjennombrudd i Europa.
Bakgrunn
Dette er bandets eneste album produsert av Wil Malone (kreditert som Will Malone),[4] som ifølge Iron Maiden viste lite interesse og overlot det meste av produksjonen til bandet selv.[5] Albumet ble innspilt på Kingsway Studios i London i januar 1980[6] og mikset ferdig i februar på Morgan Studios,[7] mens de tok en pause fra Metal for Muthas turneen. Før Malone forsøkte de å spille inn albumet med to produsenter i desember 1979, men Guy Edwards ble avvist på grunn av en «grumsete» lyd,[6] og Andy Scott ble avvist da han insisterte på at Steve Harris skulle spille bass med plekter.[8] Bandet valgte å fortsette med Malone, siden de kunne «gå rett til lydteknikeren» om nødvendig.[8] Harris og resten av bandet kritiserte produksjonskvaliteten, men mange fans satte pris på den rå lydkvaliteten. Selv om AllMusic mente stilen hadde punkrock elementer,[9] avviste Harris alt som hadde med punk å gjøre.[10]
Dette var også det eneste studioalbumet med gitarist Dennis Stratton, som i oktober 1980 ble sparket grunnet «musikalske forskjeller».[11] Under innspillingen la Stratton til harmonier og kor som minnet om Queen, noe resten av bandet mislikte og fjernet.[12] Harris påpekte at Strattons preferanser for rolige, melodiske låter som «Strange World» gjorde ham uengasjert i tyngre spor som «Iron Maiden» og «Prowler».[12][13]
Bandet gjennomførte Europaturneen Iron Maiden Tour fra 1. april til 21. desember 1980 for å støtte albumet, blant annet som oppvarmere for Kiss under deres Unmasked-Europaturné. De ble overrasket over å oppdage hvor kjente de hadde blitt rundt om i Europa, og Steve Harris bemerket at suksessen i Storbritannia hadde spredt seg. De ble møtt med store bannere og støtte i byer de aldri hadde hørt om.[14][15] Dennis Strattons siste konsert med bandet var i Drammenshallen 13. oktober 1980.[16] For å fullføre turneen ble Adrian Smith hentet inn som erstatter. Smith spilte for første gang med bandet under en TV-opptreden i det tyske musikkprogrammet Rock Pop 8. november 1980 i München i Vest-Tyskland.[17][18]
Sanger
Iron Maiden spiller på Manchester Apolllo i 1980.
«Running Free» ble utgitt som singel 8. februar 1980 og nådde 34. plass på UK Singles Chart. Bandet fremførte sangen live på det britiske TV-programmet Top of the Pops, og brøt med tradisjonen om miming, som første band siden The Who i 1972.[19] Vokalist Paul Di'Anno, som skrev sangens tekst, beskrev den som «en veldig selvbiografisk sang, selv om jeg selvfølgelig aldri har tilbrakt natten i et fengsel i Los Angeles. Den handler om å være 16 år og, som teksten sier, bare løpe fritt og vill. Det kommer fra mine dager som skinhead».[20] Ifølge Dave Ling, skribent for Classic Rock og Metal Hammer, ble «Sanctuary» opprinnelig skrevet av gitarist Rob Angelo, som var medlem av Iron Maiden i 1977 og fikk £300 for rettighetene til sangen.[21] Singelen «Sanctuary» ble utgitt 7. juni 1980 og nådde 29. plass på hitlistene.[22] Coveret, som viste bandets maskot Eddie stående over Margaret Thatchers kropp, ga bandet omtale i den britiske pressen.[23]Rod Smallwood og Andy Taylors managementselskap fikk senere navn etter sangen.[24]
Selv om «Strange World» kun er kreditert Harris, hevdet Paul Day, bandets originale vokalist (1975–1976), at han også bidro til sangen.[25] «Charlotte the Harlot», bandets eneste sang skrevet av Dave Murray alene,[26] er den første av fire sanger om den fiktive «Charlotte», en prostituert; Murray sier sangen var «basert på en sann historie».[27] Den syv minutter lange «Phantom of the Opera» er en av Harris' favoritter og fremføres fortsatt ofte live. Med flere stemnings- og temposkifter beskrev Harris den som «den første sangen jeg skrev som var litt mer proggete».[28] «Transylvania» er et instrumentalt spor komponert av Harris, senere covret av Iced Earth på albumet Horror Show.[29]
Blant albumets låter er «Phantom of the Opera», «Running Free», «Sanctuary» og «Iron Maiden» de som oftest spilles på konserter, og sistnevnte har blitt fremført på hver eneste konsert siden bandets begynnelse, samtidig som maskotten Eddie dukker opp på scenen.[30] Alle albumets sanger, unntatt «Strange World», har blitt innspilt på nytt med Bruce Dickinson på vokal, enten på live-album, som B-sider, eller begge deler.[9] «Strange World» og «Transylvania» var de eneste sangene som ikke ble spilt på turneen Eddie Rips Up the World Tour i 2005.
Fire sanger («Prowler», «Remember Tomorrow», «Running Free» og «Iron Maiden») ble covret for hyllestalbumetMaiden Heaven: A Tribute to Iron Maiden utgitt av magasinet Kerrang! i 2008,[31] og en akustisk versjon av «Prowler» ble inkludert på Across The Seventh Sea fra 2012 av hyllestbandet Maiden uniteD. Metallicas trommeslager Lars Ulrich uttalte at «Remember Tomorrow» var «nesten som en blåkopi for sanger som «Fade to Black» og «Welcome Home (Sanitarium)», og noen av de mer balladelignende sangene Metallica laget senere».[32]
Mottakelse
Ved utgivelsen fikk albumet umiddelbar kritikerros. Geoff Barton i Sounds magazine beskrev det som «heavy metal for 80-tallet, med en blendende fart og rå kraft som får de fleste plastaktige heavy rock-spor fra 60- og 70-tallet til å høres langsomme og begravelsesaktige ut i sammenligning».[26]Iron Maiden lå først femten uker på den britiske albumlisten, og ytterligere to uker da det ble gjenutgitt på EMIs budsjettmerke Fame i 1985.[33]
AllMusic hevder at det «fortsatt ville vært et milepæl-album selv om Dickinson-årene aldri hadde skjedd» og sier at «det finnes ikke noe bedre sted å høre hvordan både punk og progrock påvirket New Wave of British Heavy Metal». Sputnikmusic beskriver albumet som «et av de beste debutalbumene i heavy metal-verdenen», med «den rå, aggressive kraften som definerer bandets tidlige år».[34]
Iron Maiden er ett av to album av bandet som er med i Robert Dimerys 1001 Albums You Must Hear Before You Die (The Number of the Beast er det andre).[35] I 2017 ble albumet rangert som nummer 13 på Rolling Stones liste over «100 Greatest Metal Albums of All Time».[36]
Sporliste
Alle sporene er skrevet av Steve Harris med unntak der det er angitt..
På de remastrede utgivelsene fra 1998 ble avslutningen på «Phantom of the Opera» kuttet, og introen til «Strange World» ble flyttet til slutten av «Transylvania».
Noen versjoner av de remastrede utgivelsene fra 1998 viser også feilaktig spilletiden for «Sanctuary» som 0:00.[37]
Den amerikanske versjonen av bonusdisken fra 1995-nyutgivelsen utelater «Sanctuary», ettersom den allerede finnes på hovedsporlisten.
Personell
Produksjons- og medvirkningskrediteringer er hentet fra albumets innleggshefte.[4][37][38]
