Virtual XI (uttales «Virtual Eleven») er det ellevte studioalbumet til det engelske heavy metal bandet Iron Maiden, utgitt 23. mars 1998. Det er bandets andre og siste album med Blaze Bayley som vokalist. Det markerer også det første albumet som bruker en litt modifisert logo, der bokstavene R, M og N er like store som de andre bokstavene, i motsetning til at de tidligere var forlenget. Dette fortsetter på de neste albumene, frem til The Final Frontier i 2010.
Bakgrunn
Virtual XIs tittel er knyttet til at utgivelsen av bandets dataspill, Ed Hunter, og at VM i fotball 1998 skulle finne sted i juni samme år.[1]Steve Harris forklarer: «Vi regner med at fansen vår er omtrent som oss, med stort sett de samme interessene, så vi tenkte: 'Det er VM-år i '98. La oss få fotballen med i det nye albumet.' Og vi jobbet allerede med et dataspill på den tiden, så vi tenkte: 'Vel, la oss bringe det elementet med også.'»[1] Før albumets utgivelse organiserte bandet en PR-turné der de arrangerte fotballkamper over hele Europa med «gjestemusikere og proffspillere fra Storbritannia.»[2]
Mens det meste av kunsten i albumheftet ble hentet fra Ed Hunter spillet,[3] ble omslaget laget av Melvyn Grant. Ifølge Grant ble han bedt om å designe noe relatert til virtuell virkelighet, men ble senere bedt om å endre kunstverket ved å legge til en fotballkamp, ettersom bandet da hadde bestemt seg for å knytte utgivelsen til VM.[4]
For dette albumet ble noen keyboard deler spilt av bandets grunnlegger/bassist Steve Harris, mens alle keyboard delene på tidligere album hadde blitt håndtert av Harris' basstekniker, Michael Kenney.[5]
Som på deres forrige verdensturné, måtte flere konserter i USA under Virtual XI World Tour avlyses da Bayley hadde vokalproblemer,[6] selv om den offisielle årsaken i stedet var at han led av en alvorlig allergisk reaksjon på pollen.[7]
Dette ville være det andre og siste studioalbumet med Blaze Bayley, ettersom han trakk seg fra Iron Maiden etter en kunngjøring i februar 1999 om at Bruce Dickinson og Adrian Smith, som hadde forlatt bandet i henholdsvis 1993 og 1990, ville vende tilbake til bandet.[8]
Logo
Dette var også det første albumet som inneholdt bandets nye alternative logo, der de forlengede endene på «R», «M» og begge «N» ble fjernet. Denne varianten ville bli brukt på alle fremtidige studioalbum, livealbum (med unntak av Flight 666 og Maiden England) og singler frem til The Final Frontier. Fra og med The Book of Souls, bandets 16. studioalbum, ble den originale logoen tatt i bruk igjen.
Låter
Stilistisk sier Bayley at Virtual XI «var et mer positivt album [sammenlignet med forgjengeren], fordi vi hadde overlevd ‘X-Factor’... vi var et band, og jeg følte at vi var på vei».[9] Ifølge Harris handler «Futureal», som har tekst skrevet av Bayley, «om å være fanget i virtuell virkelighet», og han beskriver den som «en ganske rett frem rockelåt, men i Maiden-stil».[10] Når det gjelder albumets andre singel, hevder manager Rod Smallwood at han «hadde en liten kamp med Steve» om å slippe «Futureal» i stedet for «The Angel and the Gambler» som albumets hovedsingel, men «Steve satte foten ned». Ifølge Harris er «The Angel and the Gambler» «historien om to karakterer, en fyr som har vært en liten kjeltring, en skøyer, og en engel som blir sendt ned for å prøve å rette ham opp – men han vil ikke høre på det».[10]
Av albumets øvrige sanger er «Lightning Strikes Twice» ifølge Harris «en aldri gi opp type sang... Det er en veldig positiv, håpefull sang som kan tolkes på mange forskjellige måter».[11] «The Clansman» var inspirert av filmen Braveheart,[12] som ifølge Harris handler om «hvordan det er å tilhøre et fellesskap som du prøver å bygge opp, og så må du kjempe for å forhindre at det blir tatt fra deg». Når han snakker om «When Two Worlds Collide», sier Harris: «Tekstmessig tror jeg Blaze prøvde å skrive om de forskjellige typene verdener han har levd i, og kanskje om hvordan hans verden har måttet endre seg og tilpasse seg til å være Iron Maidens vokalist».[12] «The Educated Fool» handler, ifølge Harris, om «å bli eldre og at alle forventer at du skal være klokere, men hvordan det på en eller annen måte jo eldre du blir og jo mer du vet, desto færre svar har du på noe av det».[12] «Don't Look to the Eyes of a Stranger» er inspirert av Steve Harris' observasjon, sett fra en forelders perspektiv, at «enhver fremmed er en mulig trussel», [13] mens «Como Estais Amigos» er en hyllest til soldatene på begge sider i Falklandskrigen;[14] teksten ble skrevet av Bayley og musikken av Janick Gers, noe som gjør dette til det første Iron Maiden albumet hvor Steve Harris verken skrev eller medskriver på den siste sangen.
Etter at Bruce Dickinson kom tilbake til bandet, fortsatte Iron Maiden å spille både «Futureal» og «The Clansman» på konserter. Mens «Futureal» bare ble fremført live i 1999, dukket «The Clansman» opp på gruppens setlister frem til 2003, og senere i 2018 under Legacy of the Beast turneen. Liveopptak av begge sangene med Dickinson på vokal har blitt utgitt offisielt: «Futureal» ble gitt ut som en B-side til singelen «The Wicker Man», mens fremføringer av «The Clansman» finnes på livealbumene Rock in Rio og Nights of the Dead. Opptaket fra Rock in Rio ble også inkludert på Iron Maidens 2011-samlealbum From Fear to Eternity.
Fire sanger som ble skrevet under innspillingen av Virtual XI, endte opp på oppfølgeren Brave New World: «Nomad», «Dream of Mirrors», «Mercenary» og «Blood Brothers».
Blaze Bayley spilte inn soloversjoner av «Futureal» og «When Two Worlds Collide» på sitt livealbum As Live as It Gets, og han fremfører jevnlig albumets avslutningslåt «Como Estais Amigos» på konserter, en sang som aldri ble fremført på noen Iron Maiden settliste.[15]
Sangen «The Clansman» ble samplet av sangeren Brandy i hennes låt «I Tried».[16]
Mottakelse
Virtual XI ble møtt med blandede til negative anmeldelser fra kritikere. Stephen Thomas Erlewine fra AllMusic kommenterte at «på overflaten er det ikke noe fryktelig galt med albumet, siden det leverer alle de knusende riffene og demoniske skrekkhistoriene fra deres beste plater. Problemet er at det ikke er noe minneverdig ved hookene, riffene eller sangene, og det er lite rå energi i musikken eller produksjonen. Som et resultat virker det livløst for alle unntatt de mest dedikerte fansene.» Han uttalte også at Blaze Bayley er «en kompetent, men anonym vokalist».[17]