McMurphy er en mann som har fått en fengselsdom for sex med en mindreårig. Han soner straffen ved en arbeidsleir, men nå har han klart å bli overført til et mentalsykehus ved å spille forstyrret. Hensikten er å slippe hardt arbeid og å sone den resterende straffen i et avslappende miljø. Ganske snart oppdager han at alle pasientene er sløvet ned av medikamenter og at de er underkastet sykehusledelsen og den passiv-aggressive oversøster Ratched. McMurphy gjør opprør fra første stund, og etterhvert får han de andre pasientene med seg. Blant annet iverksetter han en ulovlig ekskursjon og organiserer en fest ved avdelingen mens oversøster Ratched er borte. Hans høyst forståelige opprør tas ille opp av ledelsen ved sykehuset, og de ser seg derfor nødt til å knekke ham. Han blir utsatt for brutale metoder.
Om filmen
Tema
Filmen skildrer både maktkampen mellom psykiatere, pleiere og pasienter og forholdet pasientene imellom. Den stiller i tillegg svært kritiske spørsmål vedrørende psykiatrien og dens behandlingsmetoder. Den utløste mange debatter.
Gjøkeredet ble skrevet på bakgrunn av opplevelser i amerikanske statshospital på 1960-tallet.
Produksjon
Filmen ble spilt inn ved Oregon State Mental Hospital, som er et virkelig mentalsykehus.
Kirk Douglas kjøpte i 1963 filmrettighetene til historien og planla selv å spille hovedrollen, men var for gammel da den endelig ble en realitet. Hans sønn, Michael Douglas, fikk etterhvert overta filmrettighetene og var filmens produsent.[2] Rollen som Nurse Ratched ble i tur og orden tilbudt skuespillerne Anne Bancroft, Colleen Dewhurst, Geraldine Page, Ellen Burstyn og Jane Fonda. Men alle avslo.
Historien er basert på forfatteren Ken Keseys egne opplevelser da han jobbet ved Veterans Administration Hospital i Palo Alto, California. I boka skildres fortellingen ut fra Chief Bromdens perspektiv og ikke McMurphy, slik som i filmen. Dette irriterte forfatteren av boka, Ken Kesey, nok til at han forsøkte å saksøke filmens produsenter.
Økonomi og popularitet
Filmen ble meget populær og innbragte $109 millioner på kino i USA alene.[3] Den ble den nest mest innbringende filmen i USA i 1975 (bare forbigått av Haisommer).[4]
Gjøkeredet ble meget godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått 94 % på Rotten Tomatoes.[5] Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den 3 av 4 stjerner,[6] mens Leonard Maltin gav den 4 av 4 stjerner.[7]
Papir og pap er penge værd (1948) ·Hvor bjergene sejler (1956) ·Ellehammer-filmen (1957) ·Enden på legen (1961) ·En ny virkelighed (1964) ·Michel Simon og PH-lys (1965) ·Knud (1966) ·Kongens Enghave (1968) ·Eftermiddagsgæsten (1969) ·Livet er en cirkus (1970) ·Livet i Danmark (1971) ·Dejlig er den himmel blå (1976) ·Jenny (1978) ·Tomas - et barn du ikke kan nå (1981) ·Historien om Kim Skov (1982) ·Fugl Fønix (1984) ·Den erindrende (1986) ·Carl Th. Dreyer - Min metier (1996) ·Tintin et moi (2005) ·Gasolin (2007) ·The Monastery (2008) ·Burma VJ: Reporter i et lukket land (2009) ·Blekingegadebanden (2010) ·Armadillo (2011) ·Testamentet (2012) ·Putins kys (2013) ·Ai Weiwei The Fake Case (2014) ·The Look of Silence (2015) ·The Man Who Saved the World (2016) ·The War Show (2017) ·Last Men in Aleppo (2018) ·Olegs krig - en barndom i krigens skygge (2019) ·Q’s Barbershop (2020) ·En splittet familie (2021) ·Flukt (2023) ·Et hus af splinter (2023) ·Apolonia, Apolonia (2024)