En mann fremfor alt (originaltittel: A Man for All Seasons) er en britisk biografisk dramafilm fra 1966 som omhandler den engelske lordkansleren Thomas Mores vekst og fall i 1500-tallets England. Filmen ble produsert og regissert av Fred Zinnemann. Hovedrollen som Thomas More spilles av Paul Scofield, mens andre sentrale roller spilles av Robert Shaw, Leo McKern, Wendy Hiller, Susannah York, Vanessa Redgrave og Orson Welles. Filmen er basert på Robert Bolts skuespill med samme navn fra 1961. Paul Scofield spilte forøvrig samme rolle i både film og teaterversjonen.
Filmen ble godt mottatt av filmkritikerne og ble belønnet med en rekke priser, inkludert seks Oscar (inkluderte i klassen Beste film), syv BAFTA og fire Golden Globe.[1]
Handling
England på 1500-tallet: Thomas More, som ble lordkansler under Henrik VIII av England, motsetter seg kongens plan om å ekte Anne Boleyn (for å sikre seg en arving) og havner derfor i unåde. Dratt mellom sin samvittighet og plikt til kongen, velger Sir Thomas å ikke uttale seg og dermed ildne opp kongens raseri. Konsekvensene blir en viljekamp spekket med slottsintriger, politisk krigshissing og et maktspill om menneskets, kirkens og landets skjebne. Thomas blir til slutt dømt til døden.
Om filmen
Filmkritikerne
En mann fremfor alt ble godt mottatt av filmkritikerne, noe som gjenspeiles i at den har oppnådd så mye som 82% på Rotten Tomatoes.[2]
VGs anmelder gav den terningkast fire.[3]Stavanger Aftenblad kåret den i 2010 som den neste beste Oscar-vinneren på 1960-tallet, med følgende begrunnelse: «en film som gjorde vanvittig sterkt inntrykk i ei tid da individualismen våknet i alle kroppsdeler og integritet og folkefiende-evne betød noe».[4]
I 1999 lagde BFI en liste over det de mente var de 100 beste britiske filmene som var lagd på 1900-tallet. A Man For All Seasons havnet på en 43.-plass.[5]
Publikum
Filmen innbrakte ca $25 millioner på verdensbasis.[6] Den hadde et budsjett på ca $2 millioner.[6]
Annet
Richard Burton ble opprinnelig tilbudt rollen som Thomas More, men takket nei. Charlton Heston forsøkte lenge å få rollen, men ble avvist av produsentene.[7] Heston lagde i 1988 sin egen TV-versjon der han selv hadde regi og spilte hovedrollen.
