Den europeiske menneskerettsdomstol (forkortet EMD), også kjent som Strasbourg-domstolen,[1] er en internasjonal domstol som er etablert i medhold av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Domstolen behandler anklager fra enkeltmennesker, grupper av mennesker eller stater om brudd på EMK begått av Europarådets medlemsland. I tillegg til å dømme i enkeltsaker kan domstolen avgi uttalelser om hvordan konvensjonen skal forstås i et konkret tilfelle. Domstolen ligger i Strasbourg i Frankrike. Domstolen består av én dommer fra hvert av Europarådets medlemsland, men dommerne er uavhengige og representerer ikke sin egen hjemstat.
Domstolen ble opprettet i 1959 og avgjorde sin første sak i 1960 i saken Lawless vs. Irland.[2] Bakgrunnen var en sak mot Gerard Richard Lawless, et tidligere medlem av IRA, en organisasjon han hadde forlatt. Han ble arrestert 1957 i ferd med å reise til Storbritannia fra Irland, og senere varetektsfengslet på ubestemt varetekt uten rettssak. Saken ble anlagt av Lawless for den irske regjeringens brudd på artikkel 5, 6 og 7 i den europeiske menneskerettskonvensjon. Denne gir rett til frihet og sikkerhet, rettferdig rettergang og prinsippet om «ingen straff uten lov».[3]
En søknad til domstolen kan inngis av en enkeltperson, en gruppe enkeltpersoner eller en eller flere av de andre kontraherende statene.[4] Ved siden av dommer kan retten også gi rådgivende uttalelser. Konvensjonen ble vedtatt innenfor rammen av Europarådet, og alle dens 46 medlemsland er kontraherende parter i konvensjonen. Domstolen har som uttalt mål at konvensjonen skal tolkes dynamisk og endres i tråd med samfunnsendringene. Således er domstolens primære middel for rettsfortolkning er læren om «levende instrumenter» (engelsk: living instrument; fransk: instrument vivant à interpréter), det vil si at konvensjonen tolkes i lys av dagens forhold.[5] Dette har medført at konvensjonen i mange tilfeller har fått et videre anvendelsesområde enn konvensjonens ordlyd isolert sett skulle tilsi.
Internasjonale forskere innen folkeretten anser EMD for å være den mest effektive internasjonale menneskerettighetsdomstolen i verden.[6][7] Domstolen har likevel møtt utfordringer med domsavgjørelser som ikke er gjennomført av avtalepartene.[8]
Den europeiske menneskerettsdomstol er høyeste instans for innbyggerne i de land domstolen dekker og i en rekke tilfeller har den dømt i strid med de resultater nasjonale domstoler har kommet til, som Norges høyesterett.
Norge og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
Norge sluttet seg til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen 30. juni 1964.
Den europeiske menneskerettsdomstol har siden den ble opprettet i 1959 hatt én norsk president. Det var tidligere høyesterettsjustitiariusRolv Ryssdal, som var president for domstolen fra 1985 til 1998.
^von Staden, Andreas (2018): Strategies of Compliance with the European Court of Human Rights: Rational Choice Within Normative Constraints. University of Pennsylvania Press. ISBN 978-0-8122-5028-2; s. 1.
^ Ľalík, Tomáš (2011): Understanding the Binding Effect of the Case-Law of the ECtHR in Domestic Legal Order. International Conference: Effectiveness of the European System of Protection of Human Rights. doi:10.2139/ssrn.1951830.
.JPG)
