PROFILPELAJAR.COM

Europarådet
	Palais de l'Europe, Europarådets sete siden 1977
Stiftet	5. mai 1949 (London)
Land	Frankrike
Hovedkontor	Palais de l’Europe
Generalsekretær	Alain Berset
Generalsekretær	Alain Berset
Virkeområde	Europa
Antall medlemmer	46 stater
Nettsted	6 oppføringer www.coe.int (en, fr, de, it, ru); www.coe.int (fr); www.coe.int (de); www.coe.int (it); www.coe.int (en); www.coe.int (ru)
	; Europarådet; 48°35′42″N 7°46′19″Ø

Europarådet er ikke tilknyttet Den europeiske union (EU), og må ikke forveksles med Rådet for Den europeiske union og Det europeiske råd, som begge er organer i EU.

Europarådet er en traktatfestet, mellomstatlig organisasjon med 46 hovedsakelig europeiske medlemsstater, som har til sammen 800 millioner innbyggere. Denne organisasjonen ble opprettet den 5. mai 1949, og er dermed blant de tidligste tiltak for europeisk integrasjon som fulgte i kjølvannet av den annen verdenskrig. Haag-kongressen («Congress of Europe») avholdt ett år før, er en forløper til Europarådet.^[2] Europarådets organer holder til i Strasbourg (Frankrike). Organisasjonen arbeider hovedsakelig med å fremme demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsutvikling i sine medlemsland.

Europarådet var opphavet til Den europeiske menneskerettskonvensjon, som danner grunnlaget for Den europeiske menneskerettsdomstol. Domstolens rettspraksis har vært betydningsfull for utviklingen av menneskerettighetenes stilling i Europa, og den har tjent som modell for menneskerettsdomstoler i andre deler av verden. Den europeiske sosialpakt som Europarådet vedtok i 1961 og som ble revidert i 1996, utfyller menneskerettskonvensjonen på området økonomiske og sosiale menneskerettigheter.^[3]

Europarådet vedtar både konvensjoner, anbefalinger (rekommandasjoner) og resolusjoner. Organisasjonens to offisielle språk er engelsk og fransk. Europarådets sekretariat har om lag 1 800 ansatte. Det har siden 1995 årlig utdelt Nord-Sør-prisen.

Russland ble 25. februar 2022 suspendert fra Europarådet, som følge av invasjonen i Ukraina.

Institusjoner

Europarådet har sete i Strasbourg i likhet med Den europeiske unions (EU) parlament. Europarådet består av følgende institusjoner:

Generalsekretæren er sjef for Europarådets sekretariat og velges av Parlamentarikerforsamlingen for en periode på fem år. Marija Pejčinović Burić er ny generalsekretær fra 18. september 2019. Hun etterfølger Thorbjørn Jagland som ble valgt til generalsekretær 29. september 2009, og gjenvalgt for fem nye år 24. juni 2014. Han tok over vervet etter britiske Terry Davis, som tidligere satt i Det britiske parlamentet for Labour. Davis ble valgt som leder i 2004.
Ministerkomiteen består av utenriksministrene fra alle de 46 medlemsstatene og er rådets høyeste politiske beslutningsorgan. I Europarådets daglige virke representeres utenriksministrene av de respektive landenes ambassadør til Europarådet. Formannskapet i Ministerkomiteen skifter hvert halvår. Norge og daværende utenriksminister Jan Petersen hadde formannskapet i Ministerkomiteen i 2004.
Parlamentarikerforsamlingen (PACE) består av parlamentarikere fra medlemslandenes nasjonalforsamlinger. Forsamlingens 318 seter (og like mange varamedlemmer) fordeles proporsjonalt etter innbyggertall. Norge har fem seter i forsamlingen og fem varamedlemmer. Forsamlingens president velges for ett år av gangen. President fra januar 2022 er Tiny Kox fra Nederland. Forsamlingen avholder én ukes lange sesjoner i Strasbourg fire ganger i året. Norge har fem representanter i parlamentarikerforsamlingen. I perioden 2017-21 representerer følgende stortingsrepresentanter Norge: delegasjonsleder Ingjerd Schou (H), nestleder Lise Christoffersen (A), Espen Barth Eide (A), Emilie Enger Mehl (Sp), Morten Wold (FrP). I tillegg møter følgende fem vararepresentanter: Jette F. Christensen (A), Petter Eide (SV), Silje Hjemdal (FrP), Mudassar Kapur (H), Vetle Wang Soleim (H).
Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) ble opprettet i 1950. Hvert av medlemslandene har én uavhengig dommer som sitter for en periode på seks år med mulighet for fornyelse. Dommerne velges av Parlamentarikerforsamlingen. Domstolens president har siden 2020 vært Róbert Ragnar Spanó fra Island.
Kongressen for lokale og regionale myndigheter ble dannet i 1994 og består av politikere på lokalt og regionalt plan (kommune- og fylkesnivå).
Europarådets menneskerettskommissær velges av Parlamentarikerforsamlingen for en periode på seks år uten mulighet for fornyelse. Dunja Mijatović overtok i 2018 for Nils Muiznieks.

Europarådet har i tillegg en rekke informasjonskontorer i medlemsstatene.

Europarådet har også en egen utviklingsbank (Council of Europe Development Bank) med sete i Paris. Banken har 40 medlemmer.

Symboler

Europarådet fikk i 1955 laget Det europeiske flagget og bruker dette som sitt offisielle symbol. Flagget har tolv gyldne stjerner, som skal symbolisere perfeksjon, dandert i en sirkel på blå bakgrunn. Flagget ble i 1986 tillatt brukt som symbol også for Den europeiske union. Europarådet har også brukt den europeiske hymne, basert på «Ode til gleden» i siste sats i Beethovens niende symfoni, siden 1972.

For å unngå sammenblanding med EU bruker Europarådet i dag en logo der en «e» er plassert i midten av sirkelen med stjerner.

I forbindelse med Europarådets 15-årsjubileum 5. mai 1964 ble 5. mai offisielt gjort til Europadagen.

Medlemsstater

Da Europarådet ble grunnlagt 5. mai 1949 var det ti medlemsstater, mens organisasjonen i dag (pr. 16. mars 2022) har 46 medlemmer. Dermed er alle FN-anerkjente europeiske (og fem asiatiske) stater medlem av Europarådet, med unntak av Belarus (diktatur med dødsstraff) og Vatikanstaten (teokrati). Sistnevnte land har imidlertid observatørstatus.

Russland forlot organisasjonen i mars 2022 som en konsekvens av dets invasjon av Ukraina.

Merknader til tabellen:
^a Regnes også som et av landene som grunnla organisasjonen.
^b Kun Vest-Tyskland ble medlem i 1950. Ved gjenforeningen av Tyskland i 1990 etter Berlinmurens fall, ble et samlet Tyskland medlem.
^c Ble medlem under den midlertidige betegnelsen "the former Yugoslav Republic of Macedonia" (med anførselstegn).^[4]
^d Ble opprinnelig medlem som Serbia og Montenegro.

Flagg	Land	Ble medlem
	Belgia	Grunnlegger
	Danmark	Grunnlegger
	Frankrike	Grunnlegger
	Irland	Grunnlegger
	Italia	Grunnlegger
	Luxembourg	Grunnlegger
	Nederland	Grunnlegger
	Norge	Grunnlegger
	Sverige	Grunnlegger
	Storbritannia	Grunnlegger
	Hellas^a	1949-08-099. august 1949
	Tyrkia^a	1949-08-099. august 1949
	Island	1950-03-077. mars 1950
	Tyskland^b	1950-07-1313. juli 1950
	Østerrike	1956-04-1616. april 1956
	Kypros	1961-05-2424. mai 1961
	Sveits	1963-05-066. mai 1963
	Malta	1965-04-2929. april 1965
	Portugal	1976-09-2222. september 1976
	Spania	1977-11-2424. november 1977
	Liechtenstein	1978-11-2323. november 1978
	San Marino	1988-11-1616. november 1988
	Finland	1989-05-055. mai 1989
	Ungarn	1990-11-066. november 1990
	Polen	1991-11-2626. november 1991
	Bulgaria	1992-05-077. mai 1992
	Estland	1993-05-1414. mai 1993
	Litauen	1993-05-1414. mai 1993
	Slovenia	1993-05-1414. mai 1993
	Tsjekkia	1993-06-3030. juni 1993
	Slovakia	1993-06-3030. juni 1993
	Romania	1993-10-077. oktober 1993
	Andorra	1994-11-1010. november 1994
	Latvia	1995-02-1010. februar 1995
	Albania	1995-07-1313. juli 1995
	Moldova	1995-07-1313. juli 1995
	Nord-Makedonia^c	1995-11-099. november 1995
	Ukraina	1995-11-099. november 1995
	Russland	1996-02-2828. februar 1996
	Russland	suspendert fra 25. februar 2022^[5]
	Kroatia	1996-11-066. november 1996
	Georgia	1999-04-2727. april 1999
	Armenia	2001-01-2525. januar 2001
	Aserbajdsjan	2001-01-2525. januar 2001
	Bosnia og Hercegovina	2002-04-2424. april 2002
	Serbia^d	2003-04-033. april 2003
	Monaco	2004-10-055. oktober 2004
	Montenegro	2007-05-1111. mai 2007

Observatørstater

Vatikanet, USA, Canada, Japan og Mexico har observatørstatus i Europarådet og kan delta i Ministerkomiteen og i alle mellomstatlige komiteer. De kan også yte økonomiske bidrag til organisasjonens aktiviteter på frivillig basis. Det at USA og Japan har observatørstatus er blitt møtt med kritikk, ettersom disse landene fremdeles praktiserer dødsstraff, og avskaffelse av dødsstraff er et av vilkårene for medlemskap i Europarådet.

Canada, Israel, Mexico og Marokko har observatørstatus til Parlamentarikerforsamlingen og kan delta i dennes sesjoner og komitémøter. Representanter fra Palestinas lovgivende forsamling kan delta i debatter som angår Midtøsten, og representanter fra Nord-Kypros kan delta når øya står på dagsordenen.

Suspensjoner, uttrekninger og eksklusjoner

Hellas

En militærjunta gjennomførte et statskupp i Hellas i 1967, og Hellas ble på grunn av dette suspendert fra Europarådet. Juntaen trakk deretter Hellas fra Europarådet. Landet fikk tilbake sitt medlemskap i 1974, da demokrati ble gjeninnført og landet ble en republikk.^[6]

Russland

Russland ble medlem av Europarådet i 1996. Etter Russlands anneksjon av Krim i 2014 ble Russland fratatt stemmeretten i Europarådets parlamentarikerforsamling.^[7] Som respons på dette begynte Russland å boikotte Europarådet, og holdt fra 2016 tilbake sine årlige betalinger til Europarådet.^[8]^[9] Dette la press på Europarådets økonomi.^[10] Russland truet med å trekke seg fra Europarådet, og generalsekretær Torbjørn Jagland ledet en komité som skulle prøve å finne et kompromiss med Russland i 2018. I juni 2019 stemte Europarådet for å gi Russland tilbake stemmeretten, en beslutning som ble gjort med 118 mot 62 stemmer, og 10 land avsto fra å stemme.^[9]

Den 25. februar 2022 ble Russland suspendert sin representasjonsrett i Europarådet som et resultat av invasjonen i Ukraina. Vedtaket om suspensjon innebar at landet fortsatt beholdt sitt medlemskap i organisasjonen, og posisjon som part i organisasjonens traktater. Den russiske dommeren i Den europeiske menneskerettsdomstolen beholdt sitt verv.^[5]^[11] Da Russland innledet et fullskala angrep på Ukraina den 3. mars ble Russland suspendert fra Europarådet på grunn av deres brudd på rådets lovverk og brudd på menneskerettigheter i krigen i Ukraina. Denne suspensjonen blokkerte Russlands deltakelse i Europarådets ministerkomité, Europarådets parlamentarikerforsamling og Østersjørådet, men fratok ikke Russland plikten til å følge Den europeiske menneskerettskonvensjon.^[12]^[13] Den 15. mars 2022 innledet Russland en prosess for å trekke seg fra Europarådet, med mål om å trekke seg 31. desember 2022.^[14] I et ekstraordinært møte i Ministerkomiteen samme dag ble Russland ekskludert fra Europarådet, der alle 46 medlemslandene utenom Russland stemte for.^[15] Russlands utenriksdepartement kommenterte eksklusjonen med å kalle Europarådet et «russofobisk instrument som tjener vestlige interesser».^[16]