Dannebrog er Danmarks flagg som ifølge legenden falt ned fra himmelen under ett av Valdemar Seiers slag i Estland. Flagget er rødt med et hvitt kors som går helt ut til kantene av flagget, og den vertikale korsarmen er forskjøvet mot stangen.

Det regnes som verdens eldste offisielle nasjonalflagg i kontinuerlig bruk.^[1] Det var også Norges flagg i unionstiden med Danmark til 1814. Det selvstendige Norge innførte samme år som et foreløpig norsk flagg Dannebrog med Norges riksvåpen i kantonen, det øvre feltet nærmest stangen. Korsutformingen på det danske flagget ble senere overtatt av de andre nordiske landene; Sverige, Norge, Finland, og Island, og av de selvstyrte områdene Åland og Færøyene. Flere regioner med tilknytning til Norden har offisielt eller uoffisielt tatt i bruk varianter av nordiske korsflagg.

Eldste kjente kilden til navnet Dannebrog er Bellenville, en nederlandsk våpenbok fra middelalderen. Blant danske våpen ses et rødt skjold med hvitt kors, kalt Denenbroec. Senere dukker det opp versjoner som det svenske Danabroka fra 1439 og de danske Dannebroge fra 1478, samt Danæbrogæ og Danebroggi på 1520-tallet. Trolig er navnet dannet av det frisiske ordet dan («rød»), satt sammen med -brog («klede», «tøy»). Men siden ordet dan er fremmed for dansker, er navnet blitt tolket som «danenes fane»,^[2] med første stavelsen i samme betydning som i «Danevirke» og «Danmark».

Den offisielle røde fargen på Dannebrog kalles på dansk normalt bare «dannebrogsrød». Det tekniske navnet på fargen er «Pantone 186C» (og fargen på orlogsflagget «pantone 194C»).

Pantone 186C svarer i RGB-farger til R224 G024 B054 og HEX-koden er #E31836.

Pantone 194C svarer i RGB-farger til R172 G002 B052 og HEX-koden er #AC0234.

Andre data ifølge standardiseringsvirksomheten Dansk Standard:

• Rivstyrke: Minst 76 newton i islettstrådene og 62 newton i varptrådene.
• Materiale (fra og med 2005): 100 % polyester.
• Vekt: 130-175 gram pr. kvadratmeter.

I en ordning fra 1748 er målene for handelsflagget fastsatt,^[3] og de samme målene gjelder for Dannebrog. Målene er illustrert i figuren til høyre (28:34).

Når man øker bakkanten (til 28:37 med en slitkant), er det dels fordi å ha noe å klippe av når flagget blir slitt, dels er det en påvirkning fra vimplene, dels er forkanten på et flagg mer utstrakt enn bakkanten, og derfor bør flaggets sentrum forskyves mot stangen, for at det skal se riktig ut på avstand. I historisk perspektiv var flagget i begynnelsen firkantet (etter solkorset), og ble først ved reformasjonen endret til det nåværende utseendet med galgekors. De firkantede versjonene kan ses i Armorial Gelre (se nedenfor), samt i mange tidlige danske militære faner.

Forholdet mellom flaggstang og dannebrogs høyde bør være 1:5 (10 m flaggstang – dannebrog 200 cm høyt).

Ved flagging på halv stang (begravelser) skal underkanten av flagget være midt på flaggstangen.

Det eldste fargelagte bildet av Dannebrog ses i Armorial Gelre (nederlandsk: Wapenboek Gelre), en våpenbok samlet i perioden 1370-95 av herolden Claes Heynen^[4] kjent som «Gelre». Samlingen består av 121 ark med 1.775 våpen avbildet.^[5] Som en del av skjoldets tilbehør vises en lansespiss med en kvadratisk dannebrogsfane.

Johanitterordenen har vært foreslått som opphav til Dannebrog. De var en militær ridderorden som førte et rødt flagg med hvitt kors; men ordensridderne deltok ikke aktivt i noen av de danske erobringskrigene i Baltikum. På 1200-tallet brukte korsfarere i området å samles under et banner som enten var en rød duk med et hvitt kors - Sveits' flagg - eller en hvit duk med et rødt kors - martyren St. Jørgens merke, Englands flagg.^[6]

Det eldste kjente Dannebrog kan knyttes til Valdemar Atterdag som var dansk konge i årene 1340-75. I svenskekrigene på 1400-tallet var Dannebrog den danske hovedfanen.^[7]

Dannebrog er en korsfarerfane, og Danmark er det første eksempelet på at et helt land ble skattlagt til inntekt for korstogene, idet Valdemar den store bevilget ordenen en penning i årlig skatt av hver eneste husholdning. Privilegiet medførte at johanitternes hovedkloster i Antvorskov ved reformasjonen i 1536 var Danmarks nest rikeste (etter Sorø).^[8]

Myten vil ha det til at Dannebrog falt ned fra himmelen under slaget ved Lyndanisse («volmerslaget») 15. juni 1215 («valdemarsdag») i nærheten av Tallin i Estland. Det står en minnestein på stedet der flagget angivelig falt.^[9]

De eldste kildene til hendelsen er Christiern Pedersen og franciskanermunken Peder Olsen,^[10] som skriver at dette skal ha skjedd under et slag ved den estiske byen Fellin (i dag Viljandi) i 1208. Det ser ikke ut som de har skrevet av etter hverandre. Peder Olsen siterer i 1527 to steder en eldre, tapt kilde på latin. Det ene stedet endrer han kilden for slaget til «rettelig 1219». Da Arild Huitfeldt ca 1600 skrev sin Danmarks Riges Krønike, fulgte han opp og la også hendelsen til slaget ved Lyndanisse i 1219 som var gjennombruddet for dansk herredømme i Estland.^[11] «Da skal udaff Himmelen være falden it Banner neder, aff tvunden verck, røt udi Feldet, med it huit Kaars udi mand allevegne med hende udi Strid skulle vinde,» skrev Huitfeldt.^[12]

Christiern Pedersen skrev i sin danske krønike på 1520-tallet at Valdemar Seier foretok et felttog i 1208 «til Estland, Pryssland, Kurland og Finland», der «somme mener og sier at samme kong Valdemar skulle fange Dannebrog ned av himmelen samme tid, som er et hvitt kors i et rødt felt». Peder Olsen på sin side siterte en latinsk kilde, i oversettelse at «i den samme Valdemar 2.s tid i 1208 kjempet i Livland på et sted som kalles Fellin, og da de nesten var slått, ydmykt påkalte Guds hjelp - da oppnådde den nåde, at de strak mottok et flagg som falt ned fra himmelen, tegne t med et hvitt kors på en ullduk, og de hørte en røst i luften som sa at når det ble løftet høyt, skulle de visselig vinne fullstendig seier over de slagne fiender, noe som også skjedde. Men dette flagg pleier i alminnelighet å kalles Dannebrog». Notatet står som det femte av seks, der de andre handler om felttoget til Estland i 1219 som han i det siste notatet daterer til 1220. På et løst blad listet Peder Olsen opp provinsen Dacias tolv undere. Det niende av disse var korsbanneret som ble «gitt av himmelen». Han forklarer videre at det stammet fra Livland «da Valdemar 2. kjempet mot de vantro livlendingene på et sted som kalles Fellin i 1208». Bak dette årstallet har han, atypisk, skrevet i parentes: «(rettelig 1219)».^[13]

Peder Olsen siterte denne andre kilden som ikke la slaget til Tallinn i 1219, men til Fellin i 1208. Olsen tilføyer at «alle vet jo at dette er feil». Lite er kjent om slaget ved Fellin, men Fellin var et lite og ukjent sted, og det høres ikke ut som konger eller paver var involvert. Til sammenligning deltok en stor korsfarerhær i Lyndanisse-slaget, der også en konge og en erkebiskop deltok, og paven hadde så å si velsignet foretaket. Dessuten var slaget innledningen til omkring 150 års dansk herredømme over Estland. Kjernen i hendelsen er kjent i andre sammenhenger, som da Konstantin den store under et slag i 312 skal ha sett korstegnet på himmelen og hørt en røst si: «Ved dette tegn skal du seire!»^[14] Under slaget ved Las Navas de Tolosa i 1212 ble angivelig et kors synlig på himmelen, og jomfru Maria personlig fikk en abbed til å folde ut et banner med bilde av henne. Under beleiringen av Alcácer do Sal sensommeren 1217 da portugiserne kjempet mot maurerne, viste det seg angivelig et korsbanner på himmelen.^[15]

Professor Paul Johansen^[16] tenkte seg at det fant sted et slag ved Fellin 21. september 1217. Det ble reist et helligkors-kapell der i middelalderen, og opp til moderne tid ble det holdt et stort marked der det hellige korset ble æret til minne om Dannebrog.^[17]

I tiden frem til eneveldets innføring var Dannebrog først og fremst et militært symbol, og det originale Dannebrog gikk da også flere ganger tapt i denne stormfulle perioden. Under eneveldet spilte Dannebrog liten rolle, og kongen hadde enerett på flagget, slik som ved innføringen av Dannebrogsordenen i 1671, da Thomas Bartholin d.e. (1616-80)^[18] presenterte myten om flaggets fall fra Estlands himmel 15. juni 1219 som en virkelig hendelse i ordenens statutter.^[19]

I visen «Den tapre landsoldat» fra 1848, utgitt dagen etter danskenes seier over tyskerne i slaget ved Bov, står det i 4. vers: «Om Dannebrog jeg veed, det faldt fra Himlen ned.»

Dannebrog er også dokumentert som symbol for Danmark i kong Erik av Pommerns store unionssegl fra 1398. Seglet viser våpenet for Kalmarunionen, sammensatt av våpnene for de nordiske rikene og for Pommern. I Danmarks våpen med de tre blå løver på gull i skjoldets øvre (heraldisk) høyre felt bærer den øverste løven et lite dannebrogsflagg. Korset som deler skjoldet, har også vært tolket som et dannebrogskors, men det er mer sannsynlig at det viser til det unionsflagget som Erik forsøkte å innføre for Kalmarunionen, et rødt kors på gul bunn.

Ravnebanneret skal ha vært brukt av Ragnar Lodbroks sønner da de herjet England på 800-tallet. Når banneret blafret og foldet seg ut, varslet det seier for danene. Knut den store skal ha ført en ravnefane i slaget ved Ashington i Essex i 1016,^[20] men det er ukjent om den fanen ble brukt av den danske kongeslekten ellers.

Et moderne ravnebanner til erstatning for Dannebrog ble presentert i 2015. («Dannebrog er katolsk - det er Danmark ikke lenger.»)^[21]

Ravnebanneret brukes dag som fane for Gardehusarregimentet 1/I Panserinfanterist kompagni fra Jægerspris.^[22]

• John Lind (2001). «Den faldt fra himlen ned». Skalk (6): 20-27. 
• Sven Tito Achen: «Dannebrog», Heraldisk Tidsskrift, bind 2, side 423-440, København 1965-1969

• Legenden om Dannebrog
• Store norske leksikon
• Sådan bruges Dannebrog Guide til korrekt bruk av Dannebrog, Danmarks-Samfundet.