PROFILPELAJAR.COM

Svenske lover fastslår at proporsjonene på Sveriges nasjonalflagg skal være i forholdet 10/16 (høyde / lengde). De indre (nærmest flaggstangen) blå feltene skal være i forholdet 4/5 (høyde / lengde), og de ytre feltene 4/9 (høyde / lengde). Korsets bredde skal være halvparten av de blå feltenes høyde.

Flaggets farger defineres i SFS 1983:826|förordningen (1983:826) med riktlinjer för färgnyanserna i Sveriges flagga. Fargene defineres i henhold til NCS fargesystem som følger: Gult: NCS 0580-Y10R, blått: NCS 4055-R95B.

Historie

Begynnelsen: middelalderen

Det svenske flagget har sitt opprinnelse på 1500-tallet og kan stamme fra

Et gult kors på blå bakgrunn som finnes i det store riksvåpenet som ble laget av Karl Knutsson (Bonde) på 1400-tallet. Mange anser at dette er forløperen til flagget.
En blå-gul kopi av Dannebrog, Danmarks flagg. Fargene er de samme som på riksvapnet, blått med gule kroner.

Sveriges nasjonalflagg har siden Vasatiden (fra Gustav Is dager) vært blått med gult kors, slik det heter i et kongelig brev av 19. april 1562, «gult udi korssvijs fördeelt påå blott». Dette flagget synes i det vesentligste å ha blitt benyttet som «kongens flagg», «kroneflagg» eller «felttegn til sjøs», dvs som orlogsflagg, og har således vært utstyr med to «tunger» eller «spisser», senere (fra midten av 1600-tallet) med tre slike.

Unionen med Norge

Den 7. mars 1815 ble det fastsatt et felles orlogsflagg for Sverige og Norge. Dette var identisk med det tidligere svenske orlogsflagget, med unntak av at det i kantonen (det øvre hjørnet nærmest stangen) var satt inn et rødt felt med et diagonalt hvitt kors. Dette var ment å symbolisere Norge, med de samme fargene som Dannebrog, landets tidligere flagg i unionen med Danmark. Utformingen var foreslått av den norske statsminister Peder Anker. I 1818 ble det innført et felles handelsflagg for begger riker, med samme utforming som unionsorlogsflagget, men rettskåret.

Kort tid etter kom andre bestemmelser som sa at orlogsflagget også skulle benyttes for fartøyer og bygninger som tilhørte los-, toll- og postvesen, men med deres respektive symboler i gull på et hvitt felt midt i det gule korset. Fartøyer som postverket leide for å føre post kunne føre det svenske flagget med splitt, men uten gul tunge.

De første unionsflaggene var dårlig likt i begge land, og særlig i Norge, fordi de så klart var mer svenske enn norske. I mellomtiden hadde Norge i 1821 fått sitt eget handelsflagg, identisk med det nåværende. Men orlogsflagget måtte i henhold til Norges Grunnlov være et unionsflagg.

Da Kong Oscar I kom på tronen i 1844, var hans «morgengave» til det norske folk nye unionsflagg og unionsvåpen som markerte likestillingen mellom de to rikene. I begge lands flagg, både handels- og orlogsflaggene, ble det samme unionsmerket satt inn i kantonen. Det besto av fargene fra begge lands flagg, sammenstilt i et felt delt av to diagonaler. Unionsflaggene ble innført for begge land ved kongelig resolusjon av 20. juni 1844.

Utformingen imøtekom det norske ønsket om eget orlogsflag og symbolsk likestilling, og det ble derfor godt mottatt i Norge. Men i Sverige møtte den motbør. Unionsmerket kunne minne om en matrett som var populær i begge land, en sildesalat. Navnet «sillsalladen» ble først brukt i Sverige som en nedsettende betegnelse, og opphavsmannen skal ha vært C. O. Brakel, som lanserte det under en tale i Riddarhuset.

Mens unionsmerket ble fjernet fra Norges handelsflagg i 1899, ble «sillsalladen» beholdt i alle svenske flagg til unionsoppløsningen.

Unionsoppløsningen

Ved «kunglig förordning» av 27. oktober 1905 ble det bestemt at fra 1. november samme år skulle det i stedet for unionsmerket innføres et blått felt. Nevnte dag, kl. 9 om morgenen, ble det nye flagget heist under kanonsalutt fra svenske festninger. Det nye «rene» svenske flagget ble også heist fra en mengde fartøyer og bygninger mens kirkeklokkene ringte og skipsfløytene blåste honnør. De foreløpige bestemmelsene om rene flagg ble stadfestet gjennom «Lag angående rikets flagga» av 22. juni 1906. Da ble de nåværende fargene bestemt. Blåfargen skulle være «ljust mellanblå», betydelig lysere enn den tidligere fargen.